• Reynisfjara

    Trondheim

    Hver mandag er dere en liten gjeng som titter innom her. Kanskje dere ser etter et nytt innlegg med fine hverdagsøyeblikk? Akkurat nå havner de bare som små notiser på telefonen min når jeg kommer på å skrible dem ned. Kanskje pusser jeg støv av dem etter hvert, kanskje skal det få lov til å bli ei månedlig greie.

    Men mandagsoppsummeringene mine har jeg lagt bort for nå. I stedet skal jeg prøve å plukke frem annet fint – i dag får dere en liten håndfull kulturtips! Sånt trenger man når kveldene er mørke. Lista har jeg funnet hos Elsa Billgren.

    Dromedar

    Den siste filmen jeg ble gira på å se

    Nå vil jeg se Darkest Hour mens den enda går på kino. Ordentlig britiske filmer er det beste jeg veit, og i den kategorien er det vel bare filmer om kongefamilien som kan måle seg med en film om Churchill under krigen.

    Den siste boken jeg leste

    På nattbordet mitt nå ligger Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. Jeg har bare lest ei novelle enda, den passer liksom ikke helt med humøret mitt for tida, så lurer på om jeg skal finne meg noe annet som sengelektyre. Tips?

    Den siste serien jeg så i ett strekk

    Jeg så Alias Grace da jeg lå hjemme med influensa i begynnelsen av januar. Den er vill. Så bra, men så skummel og forvirrende. Feberhjernen min var helt ute av seg da den var slutt. Se den på Netflix!

    Den siste sangen jeg hørte på repeat

    Blick nach vorn – Max Herre. En så fin sang å starte dagen med!

    Litteraturhuset Trondheim

    Den siste forestillingen jeg var på

    Juleevangeliet – the smash hit musical på Trøndelag Teater. Snart skal jeg heldigvis på teater igjen! Det er noe av det koseligste jeg veit.

    Den siste restauranten jeg besøkte

    Frati. Går nesten alltid for det gamle, trygge når vi er ute og spiser, men Frati skuffer jo aldri.

    Tre saker jeg vil tipse om

    ➤ I helga skal jeg bort, men om ikke, skulle jeg dratt på Fra bok til film, og tilbake? på biblioteket i Trondheim nå på fredag – Torstein Bugge Høverstad og Inger Merete Hobbelstad skal snakke om filmadapsjoner! Samtalen er en del av SPOR Festival for oversatt litteratur og idéhistorie. Tips, tips!

    ➤ Den beste formen for magi midt i uka er konsertene til Trondheim Symfoniorkester! Jeg fikk henge meg på ei venninne og familien for noen uker siden da orkesteret spilte Beethovens femte. Musikken blir så stor når så mange mennesker spiller sammen!

    ➤ Podcasten Kjente bøker på 4 minutter. Nå er jeg ganske oppdatert på en del av klassikerne jeg sannsynligvis aldri kommer til å rekke å lese.


    ,
  • Høsten 2023 – ei liste

    Jeg satt på kontoret mitt en kveld denne uka, hørte på regnet og vinden utenfor, og tenkte at om det er en tid på året da det er greit å være i en slags unntakstilstand, så må det være denne. Denne høsten føles mer som høst enn noen høster før. Stipendiatperioden min nærmer seg slutten, og de neste månedene er en rekke med tidsfrister. Helt i enden er selve Fristen. Fem års arbeid skal ta slutt. Avhandlinga skal inn.

    Så denne høsten er litt annerledes. Litt mindre rom for store krumspring og desto viktigere med de små tingene. Akkurat i dette øyeblikket nipper jeg til en kopp te (Kraftfull chililakris fra Te- og kaffehuset) og hører på Thomas Dybdahl og Beharie. Jeg har tent stearinlyset på stuebordet, midt i all denne kosen kom jeg på at kanskje det ville være hyggelig å lage ei liste med sånt jeg ser frem til i høst – annet enn alle disse fristene.

    Lista har jeg (delvis) henta fra Flora Wiström.

    Zürich, november 2022.

    Vil høre på
    Det ryktes at Beharie kommer med nytt album i høst. Det lengter jeg veldig etter.

    Vil ha på meg
    Store ullgensere og miniskjørt. Kanskje strikke en ny genser jeg kan bo i? Noe oransje?

    Vil lese
    Åh, alle disse høstlanseringene som lokker! Har ikke så høye leseambisjoner fremover, men gleder meg til å plukke opp noen store historiske romaner når jeg har overskudd. Mytting si Skråpånatta. Lungeflyteprøven til Renberg. Det åttende liv går på teateret i høst. Den vil jeg også lese. Men har mest tro på at jeg får lest noen av de kortere irske bøkene jeg plukket med meg fra Dublin.

    Vil gjøre
    Gå i badstu og bade i havet. Dra på konsert midt i uka. Se UKE-revyen. Dra i svømmebassenget før jobb.

    Vil spise
    Gresskargnocchi! Denne oppskrifta hos DN er så god.

    Vil drikke
    Mange cappuccinoer i kafeen på campus.

    Vil se på
    Akkurat nå ser jeg alle filmene med Ewan McGregor hos Filmoteket. Et veldig godt prosjekt, spør du meg. Men gleder meg til seriehøsten: Jeg sparer de nyeste sesongene av Sex Education og Heartstopper til de virkelig trengs. Ellers gleder jeg meg til å se Makta, om Arbeiderpartiet rundt begynnelsen av 80-tallet, også All the light we cannot see og Lessons in Chemistry. Også kommer den neste sesongen av The Crown og The Wheel of Time denne høsten?

    Hva ser dere frem til i høst?


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,