Kristine Graneng

  • Påskemandag

    «Augsburg, hva er det for en by? Aldri hørt om,» var, for å være helt ærlig, det første jeg tenkte da noen fra tyskklassen foreslo å ta en tur dit. Nå skal det sies at mine geografikunnskaper og min kjennskap til tyske byer utover de aller største ikke er så veldig mye å skryte av (men blir stadig bedre!), for Augsburg er nemlig en av de største byene her i Bayern.

    Jeg ble i hvert fall med, og slik så det ut gjennom mobilkameraet (fordi de andre bildene fremdeles ligger på minnebrikken i kameraet og jeg er for opptatt med å lese Harry Potter og å lære meg tysk til å gjøre noe med det akkurat nå):

    Det første stoppet vårt etter en god halvtimes togtur fra München: Perlachturm. Et tårn rett ved rådhuset som var perfekt til å få litt oversikt over byen. Det kosta 1 € og mye oksygen for å komme seg opp dit.

    Var nemlig rikelig med trappetrinn.

    Deretter: Domen. Vi hang utenfor og venta på at 2. påskedagsgudstjenesten skulle bli ferdig, så vi kunne ta en titt på innsida. Det var virkelig verdt å vente på – så sinnsykt stort og vakkert!

    Her gikk vi mens vi venta. Det var gule påskeblomster overalt.

    Etter besøket i domen gikk vi til en annen del av byen. Traff på denne trivelige grisen på veien.

    Målet vårt var Fuggerei, verdens eldste sosialboliger som enda er i bruk. Så utrolig fine gule bygninger, men som riktignok var temmelig små for de lengre av oss.

    Så begynte vi å bli nokså sultne og la turen innom et vertshus med tradisjonell bayersk mat. I følge menyen hadde Goethe også vært der, så det må jo være et kvalitetsstempel. Jeg spiste svinewienerschnitzel og drakk påskeøl, som egentlig ikke var noe særlig. Ølet altså. Tviler ellers på at Goethe fikk Heinz-ketsjup til maten sin.

    Nok ei kirke. Jeg tror vi var innom seks kirker til sammen på turen!

    Og for å veie opp for kirkene hadde vi en pitstop på McDonalds, som forsåvidt var den stiligste McDonalds-en jeg har sett.

    Siste stopp: Augsburger Plärrer. Tivoli og øltelt, damer i dirndl og menn i lederhosen.

    Og en mass (=liter) øl for de som orka det før vi satte oss på toget hjemover.

    Translation: Easter Monday we went to see Augsburg, which turned out to be such a charming city. Here’s the day through my phone: churches, Bavarian food and beer.

  • Påskeeggjakt i Englischer Garten

    Etter å ha spist frokost i går, laget jeg meg en kopp te og satte i gang med å arbeide videre med prosjektet mitt. Så fint at det går an å sitte her nede i München og likevel loke rundt på biblioteket på NTNU, selv om det riktignok bare er på nett.

    Innimellom tok jeg meg noen pauser for å gå ut på verandaen, trekke inn vårluft og titte ned på det fine, fine treet som står i bakgården vår.

    På påskeaften hjemme bruker vi alltid å ha rebus for å finne påskeegg: Når jeg ikke kan komme til tradisjonene, må tradisjonene komme til meg. Derfor hadde vi likså godt en rebus i Englischer Garten (kjempestor park som i følge en guide vi hadde skulle være verdens største – det er den ikke da, fant vi ut etter litt research, men stor er den!) med de fra kurset som ikke hadde reist bort i ferien. Det var seks oppgaver som måtte løses for å finne ordet som skulle til for å få påskeegg – alle hadde tatt med seg hver sin sjokolade som vi la i en sekk og trakk av.

    Bob og Einar var første gruppe. Siste oppgave var å skrive et påskedikt, og her skriver de et skikkelig poetisk ett om påskeegg.

    En blid danske og en blid brasilianer nærmer seg slutten av påskeeggjakten.

    Men så viste det seg at de hadde fått med seg feil bokstaver på veien. Skadefryd hos nederlederen Bob.

    Og hos nordmannen Einar.

    Camilla og Gabriel i gang med runde to.

    Så blide og fornøyde var vi alle sammen etter at påskeeggjakten var ferdig!

    Biergarten ved Chinesischer Turm lå like ved, så da gikk vi dit. For å…

    …pusle sammen Kinder-egg-figurer.

    Mens noen av de mer voksne av oss, som Eugenio – l’italiano – drakk øl.

    Jeg spiste en breze, for det er jo slikt man gjør i Bayern.

    Og så var jeg tilbake der jeg startet, for å spise salat med alt det beste jeg vet og å se House of Cards, som jeg endelig har funnet ut hvordan jeg kan se her i Tyskland. Nå har jeg akkurat sett ferdig den aller siste episoden i denne sesongen – så, så spennende, selv om jeg alltid synes det tar litt vel av på slutten. Tror nesten dette må være min favorittsesong.

    Men greit å kunne spise litt sjokolade da, når det blir for spennende.

    Translation: Yesterday I took a break from my studies to arrange a rebus in the Englischer Garten with my friends from the prep course. After some struggle and some nice easter poems, we all got chocolate and went to the Biergarten by the Chinesischer Turm to put together Kinder egg surprises (/disappointments, according to some), drink beer and eat pretzels.

    ,

  • Neuschwanstein, kongelig øl og gule gensere

    Jeg tror det er umulig å ha tilbragt store deler av barndommer med å drømme seg vekk til fantasiland – til Narnia, til Midgard, til Blekkverdenen, til Dunark – uten også å ha drømt om å få se ekte slott en gang. Begeistringen min er kanskje ikke fullt så stor i dag som den ville vært da jeg var tolv, men følelsen av å se oppover veggene som strekker seg til himmels, av å gå inn i saler bygd for en konge, av å se malerier fra eventyrfortellingene og å få oppfylt en barndomsdrøm, den er ganske fin uansett.

    Vi dro forrige søndag med en buss som tok oss sørover gjennom det tyske bygdelandskapet.

    Jeg visste ikke før jeg kom hit at Tyskland var så flatt. Flatt overalt, bortsett fra noen hauger her og der. Helt til du kommer til Alpene, som vi i grunn ikke så så mye av fordi tåka lå tykk nede i dalen.

    Heldigvis var været bedre bare vi kom oss litt i høyda. Vel fremme i Hohenschwangau, som er landsbyen Neuschwanstein ligger ved, startet vi på turen opp mot slottet. Det er 20-40 minutter å gå, og på veien ligger blant annet dette vertshuset (med dyyyr mat – ta med matpakke!).

    Også kom vi opp til slottet, som ser ut som et drømmeslott. Ludvig II, konge av Bayern i siste halvdel av 1800-tallet, fikk det bygd så utilgjengelig og langt borte fra folk som mulig, som en hyllest til Wagner og for å ha et sted å gjemme seg vekk.

    Han hadde ikke kunnet gjemme seg vekk her i dag. Inne i borggården brytes idyllen. Hvis turisme kan industrialiseres, så ser det slik ut. Man kjøper billetter nede i landsbyen, går opp og venter på at nummeret sitt skal dukke opp på skjermen før man blir drevet gjennom slottet så fort som mulig.

    Det er likevel verdt å få med seg en tur inn i slottet også (til tross for at man ikke får ta bilder). Neuschwanstein ble aldri helt ferdigbygd, fordi Ludvig II døde, selvsagt på mistenkelig vis, men de rommene som står ferdige er dekt med malerier fra operaene til Wagner, med glassteiner som ser ut som edelstener og store treutskjæringer. Mine favoritter var sangersalen og grotta og vinterhagen. (…hvordan kommer man på å bygge seg ei grotte midt i huset sitt?)

    Etter 20 minutters omvisning, hvorav omtrent halvparten besto av klatring opp og ned trapper kom vi ut igjen. For de som ikke orket å gå opp og ned bakken gikk det an å kjøre hest og vogn et stykke. Vi var selvsagt spreke.

    Og slik så Alpene ut i det disige vårværet.

    Kongelig sterktøl. Håper på det sterkeste at Kong Harald også vil lansere noe lignende i nærmeste fremtid!

    Det er ikke nok med étt storslagent slott i en landsby med flere ender enn innbyggere (sannsynligvis – fant ikke noe innbyggertall noe sted; kanskje det ikke er noen?). Her er Hohenschwangau slott, som er atskillig eldre enn Neuschwanstein. Der var vi ikke inne, for vi ville heller slappe av ute i sola ved Alpsee.

    Kwan slo av en prat med de innfødte.

    Her var dessuten dagens outfit for de som mener jeg burde poste flere antrekksbilder.

    Også var vi tilbake i bussen og fikk et siste glimt av Neuschwanstein. Tenk å sitte der høyt oppe i tårnet, alene med Wagner-maleriene og sine egne tanker. Jeg synes egentlig litt synd på han Ludvig, jeg, men det er ikke så verst fint for oss nå i ettertid at han fikk bygd dette.

    Translation: When I was younger, I spent hours and hours living in fantasy realms; in Narnia, in Middle Earth, in Tintenwelt. No wonder I also dreamt of seeing real life castles. Last Sunday my childhood dream came true, as we went to see Castle Neuschwanstein. Such a fairy tale castle, laying there in the middle of a nowhere on a little mountain top on the border of the Alps! 

  • Påske i München

    I dag starta jeg påskeferien min – til å være så konservative er ikke tyskerne så flinke til å ta vare på helligdagene sine, så i går, Skjærtorsdag, skrev jeg eksamen og hadde siste dag på språkkurset mens Snapchat svømte over av appelsiner, Kvikk Lunsj, påskefjell og solbriller.

    Påskeferien blir uansett ikke helt som den bruker å være, for jeg skal være her i München og må gjøre meg ferdig med et prosjekt i forbindelse med studiene i løpet av helga. Heldigvis er tyskerne mye flinkere på påskesjokolade enn de er på helligdager, så jeg skal nok klare meg fint. For å døyve litt på savnet etter yatzy og kortspill og alle hjemme, skal vi dessuten ha påskeeggjakt i parken i morra, og jeg skal lage rebus (gira!!).

    Håper dere også gjør det beste ut av påskedagene og koser dere skikkelig! Og gjerne fortell meg hvordan dere feirer og hva som er den beste påskekrimmen i år!

    Translation: Happy Easter! My Easter holidays won’t be the traditional with family and friends, card games, Foyle’s War and Poirot as I’ll be in München, working on a project. But thanks to the Germans’ great assortment of easter chocolate and my newfound friends from my German class, I think it’ll be a good one nonetheless!

  • Slow food for hjernen

    Facebookfeed. Nettaviser. Twittervarsler. Med informasjonsstrømmen som er i dag, er det så godt å kunne lene seg tilbake og la ting synke litt dypere inn innimellom. Som jeg har skrevet før, begynte jeg å høre på podcaster i høst. Enten det er på vei til universitetet eller bare når jeg er ute og går en tur: det er så fint å bare kunne stenge andre tanker og inntrykk ute ei stund og konsentrere seg om én ting. Ekstra fint er det når man blir et hakk klokere og inspirert til å ta med seg noen tanker videre også.

    Her er podcastene jeg stort sett hører på: en god blanding av litteratur, politikk og hverdagsprat. Dere finner dem på iTunes/andre podcast-apper.

    Bokpod
    Min favoritt over alle favoritter og mye av grunnen til at jeg begynte å høre på podcaster er Bokpod. Cappelen har en intervjuserie med forfattere som snakker om hvorfor de skriver, hvordan arbeidsdagen er og om hva de skriver om. Utrolig inspirerende; når jeg hører på Bokpod får jeg så lyst til både å lese mer og å skrive. Hallgeir Opedal setter dessuten veldig gode rammer for intervjuene – føles nesten som å være hjemme i stua til folk. Nå er det nettopp satt i gang en ny runde med intervjuer, så kommer det ett nytt hver fredag – wihuu!

    Mariell og Sara
    Å høre på Mariell og Sara er som å dukke inn i en venninneprat. Jeg synes det er så flott å høre folk prate om hverdagslige ting og sette det inn i nye perspektiver, særlig sånt som man ofte føler seg litt usikker og veldig alene med.

    First Cast
    First Cast er podcasten til First House, rådgivningsselskapet. Det er kjekt at det finnes bra podcaster for oss litt late politikknerder også, særlig når man er i utlandet og det ikke er like enkelt å holde seg oppdatert på hva som skjer på hjemmebane. Sånn passe inngående i kortformat (stort sett er de på et kvarter) – liker!

    Du verden!
    Også politikk- og samfunnsrelaterte temaer i et litt lengre format. Du verden! er det Christian Borch, Stig Arild Pettersen og Ingerid Salvesen som står bak. De inviterer med seg folk for å diskutere temaer som Syria, amerikansk politikk og EU, og i likhet med First Cast-poden, synes jeg de gjør det på en måte som er lettforståelig med samtidig går i dybden, bare enda dypere fordi de varer en god del lengre.

    Lørdagsrådet
    Lørdagsrådet regner jeg med er kjent for mange, men for de ikke-innvidde, så er det et radioprogram der Siri Kristiansen sammen med et panel på tre diskuterer problemer folk har sendt inn. Det er så utrolig mye forskjellig, men veldig spennende å høre hva panelet tenker (og noen ganger også veldig morsomt). Passer fint til helgevasken, synes jeg.

    MuggleCast
    Til slutt en som tilfredsstiller Harry Potter-nerden i meg, MuggleCast. Jeg synes det er så fantastisk at det fremdeles er liv i universet til Rowling. I de siste utgavene snakker de mye om Newt Scamander-filmen, som jeg lurer fryktelig på hvordan kommer til å bli!

    Hvilke podcaster hører dere?

    Translation: Podcasts; slow food for the brain. Here are my favourites, mostly Norwegian – suggestions on English or German podcasts I should listen to are greatly appreciated!