• Tante Ulrikkes vei

    Tante Ulrikkes vei – Zeshan Shakar

    En av dagene i sommer da jeg var inne og dro spiker fra det som skal bli soveromsgulvet vårt, begynte jeg å høre på Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar. Slik lyder baksideteksten:

    Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.

    Tante Ulrikkes vei var jo en av fjorårets store snakkiser. Jeg henger som alltid litt etter, men denne gangen er jeg temmelig fornøyd med det, for det førte altså til at jeg plukket frem lydboka i stedet for papirversjonen. Boka, som er bygd opp som en forskningsstudie med Jamal og Mo som respondenter, passer lydbokformatet perfekt: Jamals muntlige beretninger, Mos utførlige e-poster. Dette er ei sterk oppvekstfortelling fra Stovner. Veldig langt unna den fortellingen jeg kunne ha fortalt om hvordan det er å vokse opp i ei lita bygd på Trøndelagskysten. Jeg trengte i hvert fall å lese denne.

    Lydboka finnes på Fabel. Etter å ha brukt Storytel ei stund, meldte jeg overgang dit for noen måneder siden. Nå er jeg i gang med Berge av Jan Kjærstad, men om dere har noen andre lydboktips, tar jeg gjerne imot. Lydbøker og podkaster er jo selve livsnerven i pendlertilværelsen.


  • I dag strømmer regnet virkelig ned. Jeg har krøpet opp i kroken på kjøkkenet der jeg kan sitte varmt og lunt med en kopp te og bare høre på hvordan det trommer på taket og mot vinduene. Hvem skulle tro at man kunne bli så glad for vann? På en slik dag passer det vel dessuten godt å tipse om to herlige, lettleste bøker jeg har kosa meg med i sommer.

    Den Hemmelige Hagen

    Den hemmelige hagen – Frances Hodgson Burnett

    Den hemmelige hagen handler om sure, bortskjemte Mary som vokser opp i India. Da foreldrene hennes dør i et kolerautbrudd, må hun flytte til England, inn i det store herskapshuset til en bitter onkel som stadig er bortreist. Eiendommen til onkelen har mange hemmeligheter. Blant dem er hagen som onkelen stengte av og gjemte nøkkelen til da kona hans døde for mange år siden.

    Den hemmelige hagen er jo en ordentlig klassiker, men jeg hadde aldri lest den før i sommer, til tross for at jeg så filmen en trillion ganger da jeg var lita og jeg er sikker på at mamma hadde et gammelt eksemplar stående i bokhylla. Heldigvis er det aldri for sent for de skikkelig fine barnebøkene. Denne er så herlig ukomplisert og vakker, med hager fylt med blomster og en landsbygutt som er bestevenn med alle ekorn og hjorter og småfugler. Fin å drømme seg bort i en regnfull sommerdag.

    Simon vs. The Homo Sapiens Agenda

    Simon vs. the Homo Sapiens Agenda – Becky Albertalli

    Simon blir offer for utpressing etter at klassekameraten Martin finner e-postene han sender med Blue på en skole-pc Simon har glemt å logge av. Blue, en ukjent person som også går på den samme skolen, er den eneste Simon har fortalt at han er homofil til. Nå veit Martin det også. Han truer med å dele e-postene med hele skolen om ikke Simon hjelper han med å få innpass hos ei av de beste vennene hans.

    Simon… er ei skikkelig herlig ungdomsbok – full av flotte karakterer, fine vennskapsforhold og morsomme scener. Denne skal Kvardagsbiblioteket ha æren for at jeg plukka opp i en bokhandel da jeg var i Liverpool tidligere i sommer, og innlegget der er verdt å ta en titt på om dere vil lese en grundigere omtale av boka. Veldig kort oppsummert ble jeg glad av å lese denne.

    LagreLagre


  • Boka er sponsa av forlaget

    Like før påske fant jeg ei bok i postkassa. En skikkelig koselig overraskelse som jeg leste i vårsola da den så vidt hadde begynt å varme. Nå er det jammen på tide å tipse videre, for denne var fin (og har sauer på omslaget! det er pluss!).

    Veien hjem – Linda Erlien Borren

    Veien hjem: En fortelling om en gård, et valg, og alle skrittene det tok å komme dit – Linda Erlien Borren

    Da Linda får tilbud om jobb hjemme i Holtålen, må hun stoppe opp og tenke. For Holtålen betyr ikke bare et ganske annerledes liv enn hverdagen hennes i Trondheim – der ligger også hjemgården, den hun har odel på: Borren. Linda bestemmer seg for å gå hele veien hjem til fots for å finne ut av hva hun vil gjøre nå: om hun vil flytte tilbake til Borren, fortsette å fylle gården med dyr slik generasjoner har gjort før henne. Eller om hun skal velge et annet liv.

    Veien hjem er ei fin bok om det å vokse opp på gård, om alt slitet det innebærer, men også om alt det gode. Linda forteller så godt om alle folkene som har bodd på Borren. Det er historier om de som bar bøtter på bøtter med vann til kyrne, om sauer med morsomme navn, om skrømt ute på myra, om å springe til skolebussen om morgenene. Samtidig setter hun det hele i perspektiv. Hun sammenligner med livet i byen, drar linjer til utviklingen ellers i samfunnet. Gårder som legges ned, matjord som blir lagt under asfalt og hus. Sånt som ikke gjør valget så mye enklere.

    Det er både rart og fint å lese om noe som på mange måter er min egen historie også. Linda sin gård ligger oppe i fjellet, min ligger ute ved havet. Det er ikke så vanskelig å kjenne seg igjen i hvordan hun beskriver kjærligheten til hjemgården. Men det er heller ikke vanskelig å kjenne seg igjen i tankene om alt ansvaret som følger med en gård og følelsen av at det kanskje ikke er det man er helt meisla for.

    Det er et tøft valg å ta – og veien til sitt valg har Linda skrevet ei skikkelig god bok om. Verdt å lese!

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagreLagreLagre


  • Jeg sitter på bussen to timer til og fra jobb hver dag. Noen av de timene fyller jeg med lydbøker. Sitter og ser ut på den noen ganger mørkeblå, andre ganger nesten blanke fjorden mens jeg egentlig befinner meg et helt annet sted. I ei annen fortelling.

    Lydbøker er et spennende format, synes jeg. Av og til funker det ikke i det hele tatt, andre ganger passer det helt utmerket. Her kommer et tips på ei bok jeg virkelig syntes var strålende å høre på!

    Du er så lys

    Du er så lys av Tore Renberg

    Du er så lys handler om solstrålen av en nabo, Steinar, som flytter inn i huset ved siden av Jørgen og familien og tar nabolaget med storm. Han er et oppkomme av positivitet og varme. Jørgen og Steinar blir gode venner. Snart drar de på fotballtur til London sammen for å se West Ham, Jørgens store lag. Men etter denne turen begynner Jørgen å ane at ikke helt er som det skal med denne Steinar. Kjenner han ham egentlig?

    Tore Renberg, som har lest inn boka selv, forteller godt både muntlig og papiret. Det føles hele tiden så levende og naturlig. Spesielt godt liker jeg persongalleriet hans og hvordan Jørgen, som er stemmen i boka, betrakter menneskene rundt seg. Så fint om både det mørke og det lyse og alt der imellom. Mot slutten taper boka seg – etter at den har nådd klimakset, fortsetter den liksom bare å dure i vei uten at den gir så mye mer – men den første delen av boka er virkelig verdt å bruke noen timer på. Tips, tips!

    Har dere noen gode lydbøker på lur?

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagreLagreLagre


  • Trondheim

    Hver mandag er dere en liten gjeng som titter innom her. Kanskje dere ser etter et nytt innlegg med fine hverdagsøyeblikk? Akkurat nå havner de bare som små notiser på telefonen min når jeg kommer på å skrible dem ned. Kanskje pusser jeg støv av dem etter hvert, kanskje skal det få lov til å bli ei månedlig greie.

    Men mandagsoppsummeringene mine har jeg lagt bort for nå. I stedet skal jeg prøve å plukke frem annet fint – i dag får dere en liten håndfull kulturtips! Sånt trenger man når kveldene er mørke. Lista har jeg funnet hos Elsa Billgren.

    Dromedar

    Den siste filmen jeg ble gira på å se

    Nå vil jeg se Darkest Hour mens den enda går på kino. Ordentlig britiske filmer er det beste jeg veit, og i den kategorien er det vel bare filmer om kongefamilien som kan måle seg med en film om Churchill under krigen.

    Den siste boken jeg leste

    På nattbordet mitt nå ligger Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. Jeg har bare lest ei novelle enda, den passer liksom ikke helt med humøret mitt for tida, så lurer på om jeg skal finne meg noe annet som sengelektyre. Tips?

    Den siste serien jeg så i ett strekk

    Jeg så Alias Grace da jeg lå hjemme med influensa i begynnelsen av januar. Den er vill. Så bra, men så skummel og forvirrende. Feberhjernen min var helt ute av seg da den var slutt. Se den på Netflix!

    Den siste sangen jeg hørte på repeat

    Blick nach vorn – Max Herre. En så fin sang å starte dagen med!

    Litteraturhuset Trondheim

    Den siste forestillingen jeg var på

    Juleevangeliet – the smash hit musical på Trøndelag Teater. Snart skal jeg heldigvis på teater igjen! Det er noe av det koseligste jeg veit.

    Den siste restauranten jeg besøkte

    Frati. Går nesten alltid for det gamle, trygge når vi er ute og spiser, men Frati skuffer jo aldri.

    Tre saker jeg vil tipse om

    ➤ I helga skal jeg bort, men om ikke, skulle jeg dratt på Fra bok til film, og tilbake? på biblioteket i Trondheim nå på fredag – Torstein Bugge Høverstad og Inger Merete Hobbelstad skal snakke om filmadapsjoner! Samtalen er en del av SPOR Festival for oversatt litteratur og idéhistorie. Tips, tips!

    ➤ Den beste formen for magi midt i uka er konsertene til Trondheim Symfoniorkester! Jeg fikk henge meg på ei venninne og familien for noen uker siden da orkesteret spilte Beethovens femte. Musikken blir så stor når så mange mennesker spiller sammen!

    ➤ Podcasten Kjente bøker på 4 minutter. Nå er jeg ganske oppdatert på en del av klassikerne jeg sannsynligvis aldri kommer til å rekke å lese.