• God lørdag og god oktober! Oktober er en merkelig måned. En slags overgang fra den varme og gode høsten og til førjulstida. Lange, mørke uker. Men jeg gleder meg litt, jeg. Til å drikke kaffe i morgentimene før det lysner. Til å høre på høstmusikken på bussen hjem om ettermiddagene – på Coldplay og Ella Fitzgerald og Stein Torleif Bjella. Til å se de siste trærne flamme opp. Til kardemommelukt på kjøkkenet.

    I dag skal jeg riktignok ut. Hele familien (minus én bror som er i Hellas og henger med gatemusikanter) skal være i samme by, sola skinner inn gjennom vinduet og i ettermiddag får jeg attpåtil besøk av verdens fineste fyr som har fjøsfri. Det er fint det. Noe annet som er fint er denne boka:

    Kristine Graneng

    Parissyndromet av Heidi Furre, ei av de fineste bøkene jeg har lest på lenge. Hovedpersonen drar til Paris, bort fra alt hjemme og fra han, uten noen store planer sånn bortsett fra kanskje å lære fransk. Men når ho først kommer til Paris, helt alene, så er det ikke så lett.

    Jeg synes Heidi Furre skriver så veldig fint om det å reise langt hjemmefra, både om ensomheten og savnet og om de gode opplevelsene. Så mye å kjenne seg igjen i: som alle de små tingene vi gjør som føles helt naturlig her hjemme, men blir så rart når man ser det fra et annet perspektiv. Og slik som hvordan det er å prøve å kommunisere når alle andre snakker et annet språk. Men kanskje aller mest hvordan man har forventninger som ikke helt blir innfridd, selv om det kan bli fint likevel.

    Kristine Graneng

    Kanskje de mest siterte linjene fra boka, men jeg synes de fortjener det, jeg. Dere burde lese resten òg.


  • God morgen! Morgenhimmelen er rød, på komfyren damper kaffekanna, og jeg er klar for ei ny uke! Er dere? Her kommer et resymé av uka som var.

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak
    Du veit sånne ting du snakker i flere år, ja, i en hel liten evighet om å gjøre? Denne helga har jeg gjort en av de sakene. Jeg har nemlig vært på skrivekurs! Det var ikke bare jeg som var der heller – det var mange fine folk: kule pensjonistdamer med så mange spennende historier å fortelle, han som drømmer om å skrive som Hemingway og gjør seg småsarkastiske observasjoner på kafé, ho som ville finne igjen fantasien fra da ho var lita. Jeg har skrevet mer enn jeg har gjort på lenge, men det var nok det som var viktigst for meg tross alt – å finne ut at det går an å ha en lidenskap felles på tvers av livssituasjoner og aldre og bosted og hva det skulle være. Det er fint å skrive.

    Ukas bra jobba
    FØRSTE ORDENTLIGE TRENINGSTIME PÅ OVER ETT ÅR! Jeg er så glad at det må skrives med store bokstaver og utropstegn. Forrige mandag tok jeg mine første spede armhevinger, prøvde meg på solhilsen og sto i planke, passe vinglete – men lell! Nå skal det sies at kroppen ikke var så veldig glad dagene etter, men endelig er jeg klar for ny runde i morra, og kanskje, kanskje vil formen spille mer på lag etter hvert.

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige
    Torsdag følte jeg meg fantastisk dum og teit da jeg fikk beskjed fra universitetet i München om at jeg får 6 studiepoeng mindre enn jeg hadde trodd fordi jeg hadde misforstått/lest feil/jeg veit ikke hva. Nå er jeg i hvert fall i minus. Det er kjedelig. Men jeg lever i håpet om at det kan ordne seg på et vis, selv om jeg det helt sikkert betyr at jeg får enda mer å gjøre fremover. Det gjør jo alltids det – ordner seg, altså!

    Ukas øyeblikk

    ❋ frustrasjonen kvelden før jeg holdt presentasjon om en artikkel jeg hadde lest og ikke skjønte et fnugg av, og lettelsen da foreleseren var enig i kritikken min. Så vanskelig å vite om det er det man leser eller man selv som er grunnen til at man ikke forstår innimellom, men så godt når det er det første.

    ❋ da jeg var så forferdelig sliten og lei og bare ville hjem under dyna og grine, men så fikk jeg en fin e-post og koselige ord på bloggen. Takk! ♥︎

    ❋ alt det fine jeg la merke til da vi fikk i oppgave på skrivekurset å gå ut og observere. Slik kan en søndag morgen se ut:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet
    Falafel! Min lille belønning på dager som er litt tunge, er å gå inn på Mat fra Hagen, bestille en indisk rull og sitte og se på alle de fine grønnsakene deres mens jeg venter. Torsdag tok jeg med meg falafelrullen og spiste den mens jeg tittet utover den speilblanke fjorden da jeg skulle ta båten hjem til kommunestyremøte. Fint.

    (Også kjøpte jeg en pakke fra Rema som jeg har spist hele helga, men den var i grunn ikke så god. I hvert fall langt ifra de jeg lager selv!)

    Kristine Graneng

    Ukas musikk
    Fem sanger som har fått plass på høstlista mi denne uka
    ☂  Open Book – José González
    ☂  The Dreamer – The Tallest Man on Earth
    ☂  Dancing with myself – Nouvelle Vague
    ☂  Erkläre mir die Liebe – Philipp Poisel
    ☂  All the Years – Wild Child

    Uka som kommer
    Denne uka blir nok ei hektisk uke, men med det jeg tror blir ei bra helg på slutten! Jeg har dessuten satt meg tre mål for uka, og det er 1) få til to treningsøkter, 2) begynne å skrive på den novella jeg har tenkt på ei stund og 3) starte den godtefri måneden min den 1. oktober. Ja, også tenkte jeg omsider jeg skulle gjøre meg ferdig med München-guiden jeg har skriblet på altfor lenge nå!

    Håper dere får ei fin uke! :)

     


  • Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ Ho som arbeida med et masterprosjekt om låtskriving som snakka til meg en tidlig morgen da jeg var på vei inn til byen med bussen. Hvorfor snakker vi ikke mer med hverandre? Hvorfor er vi så redde for fremmede? Noen ganger savner jeg de tilfeldige samtalene i München skikkelig, om paraplyer og gummistøvler, med folk jeg sannsynligvis aldri ser igjen.

    ❋ Posten har begynt å finne meg! Bøker og avis og handlenett i postkassa; da blir jeg glad.

    ❋ En ettermiddagstradisjon: Kaffemat og Home and Away hos bestemor. Og plommer fra plommetreet i hagen.

    Les Revenants og popkorn med brodern. En fransk grøsser-serie som jeg definitivt ikke tør se uten å ha noen å klamre meg til, selv om jeg har så lyst. Den handler om en liten by der folk som har vært døde plutselig kommer tilbake, høyst levende (tror jeg foreløpig i hvert fall? :S). Dere finner den på Netflix.

    ❋ Tåka som ligger over fjorden i morgentimene. På søndag lå den og dro seg ekstra lenge, så lenge at jeg bare måtte gi opp og kjøre hjem igjen da jeg skulle hente pappa på flyplassen. Men fint var det!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak
    Are Kalvø i Norsk Tidend om musikaler:

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige
    Motivasjonen til å studere forsvant en gang i løpet av forrige uke, og plutselig ble alt så tungt. Tror bare jeg hadde behov for rekalibrering. Typ senke skuldrene og trekke pusten, ta meg tid til å starte litt på nytt og bare akseptere at jeg henger etter når det føles som for mye. Det kom seg etter hvert. I løpet av uka fikk jeg dessuten lesesalplass og veileder. Game on!

    Ukas «bra jobba»
    Jeg har fått tid til både ting jeg har måttet gjøre (møter, forberedt presentasjon) og sånt jeg har hatt lyst til (middager med godt selskap), og noen ganger er bare dét bra jobba, særlig når både humøret og energinivået er litt på halv tolv.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk
    Det nye albumet til Moddi, Unsongs, med forbudte sanger – hør, hør!

    Ukas avhengighet
    Rosa leppestift! Og sol! Så typisk at sola forsvinner når jeg har fri, men jeg sneik meg i hvert fall til noen minutter ute i løpet av uka.

    Kristine Graneng

    Uka som kommer
    Tre ting jeg gleder meg til denne uka
    ❋  tur i marka
    ❋  komme ordentlig på plass på lesesalplassen. Noen som har tips til hvordan man kan gjøre den ekstra hjemmekoselig?
    ❋  skrivekurs i helga – spent!

    Har dere hatt ei fin uke?


  •  

    Kristine Graneng

    «Skal vi finne på noe lørdag? Kanskje vi kan dra ut og spise?» spurte Kari en gang forrige uke, og jeg svarte JA!!, for det er det eneste rette svaret når jeg ikke har sett Kari siden mai og hun endelig har tid etter fadderuker og midt i eksamenslesing. Så forrige lørdag tok jeg kjole på og hoppa på bussen ned til Samfundet og gikk langs Nidelva bort til Bakklandet. Det var en så fin ettermiddag at jeg måtte stoppe opp innimellom og bare nyte noen sekunder (til tross for at jeg egentlig var seint ute). Trivelige Trondheim.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Da jeg omsider kom på døra, var Kari klar. Hun hadde reservert bord på en restaurant ho tydeligvis hadde glemt hva het. Jaja, tenkte jeg, og fulgte bare etter.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det gikk bra da – vi endte opp på Cowsea! Det oppsto riktignok noen øyeblikks forvirring da Kari prøvde å hviske så stille som mulig hvem reservasjonen sto på til servitøren, som ikke skjønte noen ting, mens det begynte å gå opp et lys for meg. I hvert fall da servitøren svarte høyt «Frengen, ja!» og pekte på et bord lenger inn – for der satt disse to ↓

    Kristine Graneng

    Denne gjengen hadde planlagt overraskelses-velkommen hjem-middag! Og overraska, det ble jeg, til tross for at jeg stussa litt underveis – overraska og veldig, veldig glad. Tenk å ha så fine venner!

    Kristine Graneng

    Snek meg med på et bilde jeg også, da det kom ei forbi og lurte på om hun skulle ta et av oss alle. Minst like blide som diffuse!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og etter at vi var sånn passe fulle av sushi og hamburger (det aller beste med Cowsea er forresten navnet – ordspill <3), gikk vi videre gjennom Trondheims gater, for kvelden var enda ung, og vi er ganske unge enda vi også. Tusen takk for en så fin kveld, Kari, Marita og Silje! <3


  • I dag er en sånn dag der skjorta er skrukkete og lappen på teposen havner i koppen når jeg skal ta den ut, så la oss bare spole litt kjapt tilbake til bedre tider før jeg er helt klar for å komme i gang med dagen.

    Ukas gladsak
    Så, så fint å være i samme by som så mange gode venner, særlig når de plutselig dukker opp en lørdagskveld og spanderer velkommen hjem-middag. Jeg blir stadig overraska over hvor fine venner det faktisk går an å ha!

    Ukas øyeblikk
    Denne uka har hatt så mange andre fine små øyeblikk òg, sånn som

    ▻  han lille gutten på skolebussen som krøp opp på setet med sekken på og sa høyt «Ha det, Pusur!» mens han så lengselsfullt ut vinduet i det bussen begynte å rulle.

    ▻  grisetegningene i morgenduggen på busskuret. Man trenger noen superheltgriser innimellom!

    ▻ da lyset falt skrått inn i skogen, blåbærene fremdeles var gode, selv om de begynte å bli i overkant modne, og det var ei lita luke med tid der jeg ikke trengte å tenke på så mye annet enn hvor vi kunne sette tyttebærspannet uten at det velta.

    ▻ taco med ekstrafamilien min og undulaten

    ▻  å se igjen venner jeg ikke har sett på veldig, veldig lenge, og det føles som om det slett ikke har gått noe tid.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ukas «bra jobba»
    Vi hadde intensivkurs i prosjektplanlegging til masteren tirsdag til lørdag. Klapp på skuldra for vel gjennomført! Det var dessuten mye mer interessant og motiverende enn jeg hadde sett for meg. Nå gjenstår det bare å faktisk planlegge masteren. Litt skummelt.

    Ukas kjedelige
    Når jeg tenker skikkelig etter, og det verste jeg kommer på at jeg har opplevd denne uka er at jeg glemte å legge kikerter i bløt på lørdag slik at det ikke ble noen falafel til middag i helga, da tenker jeg det må ha vært ei bra uke!

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet
    Jeg kjøpte balsamico og olivenolje på den italienske mathallen i München før jeg dro hjem. De har fått stått uåpnet til nå, men denne uka har jeg hatt balsamico og olivenolje på det meste jeg har spist. Så, så godt!

    Ukas musikk
    KT Tunstall kom med nytt album, KIN, denne uka, og jeg liker det veldig godt så langt! Andrea tipsa meg om God Help The Girl også, som er et sideprosjekt til Belle & Sebastian og som er sånn herlig avslappende og fint (og britisk).

    (Det kanskje mest avgjørende musikalske øyeblikket mitt denne uka, var riktignok da jeg innså at E6 med DDE ikke handler om utroskap, men om en fødsel. Er verdens dårligste til å få med meg sangtekster.)

    Kristine Graneng

    Uka som kommer
    I går dro jeg hjem til Bjugn med sekken pakka med pensumbøker. Denne uka er full av politiske møter her hjemme, som jeg tror skal bli ganske spennende, men jeg krysser fingrene for at det blir tid og vær til lesing ute i septembersola innimellom! Må jo komme ordentlig i gang med studiene på et eller annet tidspunkt i høst også.