Kristine Graneng

I skogen når det regner

I slutten av mai var Kwan og Ludvig på besøk. De ble jeg kjent med da jeg var på utveksling i München sommeren 2016. Kwan fra Bangkok, Ludvig fra Oslo. Den første dagen regnet vi bort i Trondheim, hoppet fra kafé til kafé for å finne ly før vi endte opp på kino. Den andre dagen satte vi oss i bilen og kjørte til hjemgården min ute ved havgapet. Det regnet fortsatt. Men formiddagen den tredje dagen var det ikke lenger tunge, våte dråper og bitende vind, bare lett yr og en og annen byge. Vi bestemte oss for å ta turen ut i skogen.

Jeg veit ikke hvem turen var mest eksotisk for – thailenderen eller oslogutten. Første stopp var en introduksjon til konseptet trimpost. Jeg elsker trimpost. Det må jo være den mest siviliserte formen for bygdesladder? Folk skriver frivillig opp navnene sine og nøyaktig tidspunkt for når de var der slik at de som kommer etter kan sjekke.

Også gikk vi videre inn i skogen. Gamle, mosegrodde, høye trær og myk bakke er noe av det fineste jeg veit, særlig når det har regnet og alt er så knitrende grønt. Og der skogen stopper begynner fjæra og den gamle demningen. Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har sittet der og fiska, kasta snøret og ikke fått annet enn tang.

Jeg lærte Kwan elg-posen.

Skogen, altså. Der går det an å puste.

juni 16, 2017

Hverdagen, Ut på tur
Mastergrad ✔️

Jeg har en mastergrad!

Jeg var så himla, himla glad da jeg kom tilbake til lesesalen i går etter å ha forsvart masteroppgaven. Måtte sukke høyt innimellom bare for å ta igjen pusten da jeg ringte for å fortelle at nå, nå er jeg ferdig. Slukte ned latterhikst da jeg satt på bussen hjemover og tenkte over at det gikk så umåtelig mye bedre enn jeg hadde trodd det skulle gå.

Om kvelden feira jeg med en sugerørdrink sammen med jentene i klassen før vi dro på instituttet sin sommerfest med resten av gjengen og fikk snasne diplomer. I dag våkna jeg til sol – og til starten av sommerferien og resten av livet. Det er vel ikke bare bare det heller. Men akkurat nå tror jeg det skal gå fint, jeg!

juni 15, 2017

Studier
Uka som var: 23

Hei, dere!

Uka som var døde gresskarplantene – møtet med trønderske sommertemperaturer ble for hardt. Da jeg kom tilbake for å se til dem i midten av uka, lå de fargeløse, klistra til jorda. Jeg har krisesådd nye frø, men aller viktigst skrevet meg bak øret at neste år, da skal vi ta det mer gradvis. Drømmen om selvdyrka spaghettigresskar og squash lever enda, den er bare satt litt på vent.

Også har bloggen hatt en bli ny-dag denne uka! Større bilder og litt enklere å finne frem til gamle innlegg – det er i hvert fall det som var hensikten. Også er den endelig mobilvennlig! Håper dere liker det (om ikke, si ifra). Jeg gleder meg til å fylle den med mer innhold.

Over til ukas øyeblikk! ↓

▻ Andre pinsedag med malingsflekker på klærne og jord under neglene.

▻ Mestringsfølelsen da jeg spurte det tyske paret i matchende limegrønne regnjakker som sto med nesa i et kart om de trengte hjelp til å finne veien, og jeg kunne gi dem hele ruta til domen på tysk.

▻ Da det var varmt nok til å spise lunsj på verandaen, selv om det var vind. Og lunsjen attpåtil var salat med mozzarella og oliven og pasta.

▻ Å bare skulle lese litt på senga, for så å ha lest ferdig boka.

▻ SKAM! Som tar oss både høyt og lavt. Har satt hjertet i halsen og grått gledestårer flere ganger denne uka.

▻ Å gå langs fjorden sammen med Silje, med hver vår is i hånda, og oppdage nye deler av Trondheim: små badestrender, en barnehage nesten nede i fjæra, den lille hagen med de blomstrende epletrærne.

▻ Gutten som gikk på bussen torsdag ettermiddag med en liten kvast smørblomster til sjåføren.

▻ Og søndag i byen som blomstrer. Lilla og hvite syriner som rammer inn husene på Singsaker, rosa trær som henger over hvite stakittgjerder, forglemmegei langs fortauskanten.

Hva har vært fint i deres uke?

juni 12, 2017

Hverdagen
Magnet

Nå er det ordentlig lenge siden jeg skreiv om noe jeg har lest i bokform. Denne våren har vært en god lesevår hvis jeg måler i antall sider, men det har vært et stykke mellom de virkelig gode bøkene. Derfor har det også blitt et stykke mellom bokinnleggene. For jeg veit ikke, jeg – liker dere å lese om bøker andre ikke egentlig liker? Meg gir det i hvert fall ikke så mye.

Men de bøkene som har noe som treffer meg, de vil jeg jo gjerne skrive om. Så her ei bok til deg som har god tid, er glad i fine formuleringer og vil ha noe gult som forhåpentligvis matcher sommerværet.

Magnet – Lars Saabye Christensen

Det er litt av et prosjekt å gi seg i kast med ei bok på over 800 sider, men når Saabye Christensen sitt navn står på omslaget så er det liksom ingen tvil å spore i meg. Da må jeg.

Som de andre av de store romanene til Saabye Christensen, spenner Magnet seg over et liv. Vi møter unormalt høye Jokum Jokumsen, først som litteraturstudent på Blindern på 70-tallet, boende vegg i vegg med Synne Sager på Sogn Studentby. Jokum sover over eksamen og begynner å fotografere ting i stedet. Deretter følger vi han, Synne og kameraet over Atlanterhavet til San Francisco der Jokum slår seg opp som fotograf og Synne blir både kuratoren og kona hans.

Jeg elsket Beatles og Halvbroren. Om Magnet så er det nok mer riktig å si at jeg liker den. Jeg liker alle de underfundige formuleringene, betraktningene om fotograferingen, tingene, tid og relasjoner. Samtidig var det deler av boka som ikke ga meg like mye. Særlig passasjene som ligger lenger frem i tid der fortelleren er mer fremtredende synes jeg var litt tråe. Kanskje har måten jeg leste den på også noe å si – det er ikke den enkleste boka å ta med seg i bagasjen, og derfor har jeg og Magnet hatt et av og på-forhold over ett halvt års tid. Jeg har lest noen sider nå og da når jeg har vært på besøk hjemme. Det gjør nok noe med leseopplevelsen når man leser så bruddvis.

Sunniva på Kvardagsbiblioteket skreiv også en enda mer entustiastisk omtale for noen måneder siden som virkelig trekker frem de beste sidene av boka på en prikk – les omtalen hennes av Magnet her.

Har dere lest Magnet? Og hva leser dere nå, noe å anbefale?

juni 11, 2017

Bøker
Sommerbeite

God lørdag! I dag regner det etter ei uke med sol, men meg passer det helt fint. Masteroppgaven min har ligget i ro på skrivebordet i nesten en måned nå. Siden da har jeg hatt drømt om kildehenvisninger som mangler og om avsnitt som har falt ut. I dag skal jeg lese den for første gang. Da hjelper med regn som faller beroligende mot vinduet og en god kopp te.

Lørdag for ei uke siden var en helt annen dag. Petter sier den dagen kvigene endelig slipper ut på beite er den beste dagen i året. Jeg er ikke uenig. Det er så fint å se hvor glade og lekne de blir, hvordan de spretter bortover haugene som om de aldri har gjort annet. I år ville bare ei av dem helst bare bli med hjem igjen. Hun aller minste med det hvite merket i panna holdt seg i utkanten mens de andre klatret i bakkene og smakte på gresset. Men da vi kom oss ut av gjerdet, forsvant hun forsiktig bort til de andre. Og da vi kjørte innom senere den kvelden – da tåkedottene lå mellom haugene og sola hadde gått ned, men det enda var lyst – lå de alle sammen under det største bjørketreet.

juni 10, 2017

Hverdagen

I skogen når det regner

Mastergrad ✔️

Uka som var: 23

Magnet

Magnet – Lars Saabye Christensen

Sommerbeite