• Kristine Graneng

    Flukt

    Jeg veit at du sikkert er blitt irritert over kassadamen i butikken som snakker gebrokkent norsk. Og kanskje har du ikke tatt deg tid til å bli kjent med vaskehjelpen på kontoret ditt som du ser nesten hver eneste dag. Og det er greit. Men jeg håper at du tar deg tid og tenker på hva disse menneskene har ofret, hva de har forlatt, hva de har risikert bare for å få lov til å tømme søppelkassen din.

    Leo Ajkic har laget serie om flyktninger. Flukt, heter den. Hittil har jeg sett to episoder. Den første om flyktninger i Libanon, den andre om flyktningene som kommer over middelhavet. Det er så veldig, veldig sterkt til tider, men samtidig så fint og balansert mellom skildringer av menneskene og informasjon om systemene de møter på. Også gir Ajkic så utrolig mye av seg selv, med sin egen bakgrunn som flyktning fra Bosnia på 90-tallet. Serien ligger på NRK Nett-TV, her.

    #lesverden

    Det er så mange leseprosjekter der ute for oss som gjerne vil utvide lesehorisonten noe. Favorittbokbloggen min, Kvardagsbiblioteket, satte i gang med et nå nylig, nemlig #lesverden. Sunniva og Victoria, som skriver bloggen, skal lese bøker fra alle land i verden. Det prosjektet skal nok ikke jeg gi meg i kast med, det blir nok litt for heftig, men jeg vil i hvert fall plukke opp ei og anna bok innimellom som ikke er skrevet av forfattere fra USA eller Vest-Europa. Da passer det ypperlig at de oppdaterer oss på prosjektet sitt med gode tips på bøker de har lest eller gjerne vil lese.


  • Stunden i slutten av uka der jeg setter meg ned og tenker over uka som var, den vil jeg ta med meg over fra ifjor. Det er vel kanskje noe man helst skulle gjort hver dag, når man spiser kveldsmat eller drikker den siste tekoppen for dagen eller akkurat har lagt hodet mot puta, før man lukker øynene – tenke over hva som betydde noe ekstra den dagen.

    Men for å gjøre det enklere denne våren (som allerede begynner å bli nokså travel!), tenkte jeg først og fremst jeg skulle samle de fineste øyeblikkene fra uka. Det virket som om det er de dere har satt pris på òg – også er det fint å kunne sette litt ekstra pris på dem selv også, jo!

    Så da starter vi ett år som skal fylles med mange, mange øyeblikk verdt å minnes med noen av de beste fra årets andre uke. Heng med!

    Kristine Graneng

    ❋ da jeg fløy over Hellas og hele landet var hvitt av snø, og skjermen på flyet viste byer som Delfi og Korint. Sånne steder som jeg nesten ikke trodde var virkelige, men så lå de der da, rett under meg.

    Kristine Graneng

    ❋ middag på en tradisjonell gresk restaurant med servitører som småpratet om været («det kaldeste på tjue år!») og grekere som skled på fortauet utenfor.

    ❋ å ta bussen gjennom skogene i Akershus, uten helt å vite hvor jeg var, med den første genseren jeg har strikka i sekken for å hilse på en liten kar. Også mora hans da, som det alltid er like hyggelig å treffe. Håper jeg får se dem igjen før genseren passer! («kjekt å ha noe å vokse i/aner ikke når jeg blir ferdig med denne» tenkte jeg og endte opp med en genser som var ti måneder for stor)

    ❋ en akkurat passe lang tur med mamma, ute i dagslys og til lyden av fuglekvitter etter å ha lest masterartikler på formiddagen.

    Kristine Graneng

    ❋ å kunne reise en lørdagsmorgen – til iskalde russiske vidder, New Zealand og Himalaya – bare hjemme i sofakroken, med en kopp kaffe til. Så fint når man er så, så sliten etter ei uke på reise, men aldri blir helt mett på eventyr.

    ❋ lunsj med nystekte rundstykker og kantarellene vi plukket i høst med salt og pepper i panna.

    God uke!


  • Forrige uke var jeg på reisefot i fjorten timer. Sto opp midt på natta, etter å ha våkna annahver time, livredd for å forsove meg. Dro med meg kofferten ut i nullføre-Trondheim i retning Thessaloniki. For å besøke han her:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi virra gjennom gatene på jakt etter hotellet der jeg skulle bo, Dagfinn pekte på alle de urgamle bygningene og områdene der de forsøker å grave tunneler til undergrunnsbane, men i stedet må pusse frem enda flere urgamle bygninger. Så tok han meg med til en taverna, der noen av vennene hans satt. Vi bestilte akkurat det vi hadde lyst på fra menyen: kjøttboller i tomatsaus, gresk salat med store skiver fetaost, tzatziki. Og det aller beste – fritert squash. Squash, altså. Den beste grønnsaken!

    Også snakket vi om sånt som utvekslingsstudenter snakker om. Reiser og religion og tradisjoner. Føltes nesten som om jeg var tilbake på utveksling selv.

    Kristine Graneng

    Ble overbevist om at grekere er trivelige folk når de kom med gratis dessert, selv om noen hadde bikka rødvinsglasset utover den hvite duken.

    Kristine Graneng

    Måleren på trivelig folk-skalaen skjøt virkelig i været når disse tre kom med bozoukiene sine. Og det var min første lille smakebit på gresk kultur – så fint når man kommer til et ukjent land og det er så trivelig. 


  • Kristine Graneng

    Slik så det ut da jeg dro tilbake til Trondheim fra juleferien. Akkurat nå er jeg lenger hjemmefra enn jeg noen gang før har vært. Langt borte fra all snøen og dager som bare er mørke. Jeg er i Thessaloniki, Hellas. Her er det enda kaldere enn i Norge. Jeg fryser på tærne selv med to lag ullsokker i vinterskoene, men det er lyst når jeg våkner, klementiner på trærne langs gatene og varmt og koselig inne på kaféene og restaurantene, selv om sigarettrøyken svir litt i øynene og jeg ikke forstår hva noen sier.

    Skal vise dere når jeg er tilbake i Norge. Enn så lenge kan dere følge meg på instagram: @kristinegraneng
    Håper dere har ei fin uke!


  • Tid for å oppsummere bokåret 2016! I fjor leste jeg en hel del bøker, selv om det jo alltids er mange flere jeg gjerne skulle ha lest. Ei god blanding av mye forskjellig ble det i hvert fall: skjønnlitterært og sakprosa, norsk, tysk og engelsk, klassikere og nyutgivelser. Til sammen leste jeg 29 bøker, i følge Goodreads. Med andre ord et pent utvalg for ei lita kåring.

    Kristine Graneng

    Årets forfatter

    Helga Flatland

    Jeg falt hodestups for Bli hvis du kan–triologien i år. Det starta med den første boka, Bli hvis du kan, reis hvis du må, som jeg ikke klarte å legge fra meg da jeg leste den ei helg i januar, samme hvor vondt det gjorde. Flatland beskriver sorgen så godt og personene er så levende at det er vanskelig å ikke leve seg inn i det selv, særlig når det finnes så mye å relatere seg til. I sommer leste jeg de to oppfølgerne også, som var like gode. I juleferien begynte jeg dessuten så vidt på Vingebelastning. Gleder meg til å fortsette.

    Kristine Graneng

    Årets sterkeste

    Farvel Syria. Om eit folk på flukt – Emil André Erstad

    Er det ei bok jeg synes var viktig å lese i 2016, så er det denne. I Farvel Syria skriver Erstad om de syriske flyktningene. Han forklarer godt forskjellene på asyl- og kvoteflyktninger, situasjonen i de såkalte nærområdene og responsen flyktningkrisa har fått i Norge og andre land. Men aller sterkest er møtene med syriske flyktninger, både i Norge og i Midtøsten, og historiene deres. Er så glad for at Erstad har skrevet så forståelig og enkelt, men likevel veldig rørende om et tema mange flere burde vite mer om.

    Kristine Graneng

    Årets mest spennende

    Parfymen – Patrick Süskind

    Kanskje den mest groteske og avskyelige boka jeg noengang har lest, men så fascinerende på samme tid! Språket er heller tungt, men så beskrivende som jeg tror det må være for at ei slik historie skal fungere. Jeg liker i hvert fall denne boka veldig godt.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets mest treffende

    Parissyndromet – Heidi Furre

    Parissyndromet beskriver Furre så godt hvordan det er å dra til et fremmed land og skulle prøve å bygge seg et liv der, borte fra alt det man kjenner fra før. Innimellom var det som å lese om meg selv på utveksling.

    Les mer her.

    Årets novellesamling

    Bare mjuke pakker under treet – Levi Henriksen

    Jeg hadde jo en plan om å lese mange novellesamlinger i år, men plutselig forsvant tida, og sluttresultatet endte bare på tre. To Grytten (hvorav den ene var ei samling av noveller fra andre samlinger som jeg stort sett hadde lest før) – også denne da, av Levi Henriksen.

    Bare mjuke pakker under treet er ei samling av noveller med jula som en rød tråd, og det var ganske fin lesning når det lakket mot jul, selv om mange av fortellingene er nokså triste. Mine favoritter var de om den gamle fotballspilleren, om dama som selger juletrær og om soldaten som deserterer.

    Måtte 2017 bli et år med mange flere novellesamlinger på nattbordet. Har allerede notert meg noen jeg skal sjekke ut, men tar gjerne mot tips!

    Kristine Graneng

    Årets koseligste

    Als ich ein kleiner Junge war – Erich Kästner

    I år har jeg tatt meg selv i å lengte etter å ha noen å lese barnebøker for. Det er jo så mange fine jeg aldri har lest! Heldigvis hadde jeg en god unnskyldning til å lese noen av dem da jeg var i Tyskland og prøvde å lese mest mulig tysk. Det hjelper så mye når språket bare er litt enklere. Denne boka var så, så fin – det er selvbiografien til barnebokforfatteren Erich Kästner, om livet i Tyskland på starten av 1900-tallet og hvordan han opplevde det hele som liten gutt, med eventyrlige illustrasjoner og den beste fortellerstemmen.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets morsomste

    About a boy – Roald Dahl

    I år har jeg ikke lest så veldig mange bøker som har fått meg til å le høyt. Kanskje det må være et mål for neste år – finne noen bøker som virkelig løsner på latteren. Mi absolutt morsomste bok er forresten Haikerens guide til galaksen – men nå sporer jeg av. About a boy, ei bok i samme sjangeren som Kästner si, var i hvert fall ei bok jeg humret av. Så mange herlige, fine historier med illustrasjoner til som virkelig sier mye om hvordan universene til Roald Dahl ble til.

    Les mer her.

    Hva leste dere i fjor? Og hva står øverst på leselista i år?

    Bokåret 2015
    Bokåret 2014