Kristine Graneng

Hei fra lesesalen! Nå er snart denne uka forbi også. Forrige uke virker som en evighet siden, men selv om den var mest feber og forkjølelse, så fortjener de fine øyeblikkene i uke 49 noen ord òg.

Det aller, aller fineste øyeblikket var da jeg endelig kunne gå ut døra på lørdag, og verden lå så mild og hvit og blå utenfor etter ei uke med vind og regn som jeg bare hadde sett gjennom kjøkkenvinduene. Dagene er så korte og mørke nå, men så fine de er når de virkelig skrur på sjarmen! Lengter etter sånne dager når jeg endelig har fri, så kan jeg gå turer ute mens lyset fremdeles er på. Også snøen da. Snøen gjør meg så glad.

Men mest av alt så uka slik ut. Med bøker og tv-serier og filmer under teppet. En kveld da jeg begynte å bli i bedre form lagde jeg blåbæris, men aller mest lå jeg bare og syntes synd på meg selv og lengtet etter lesesalen.

Også var det søndagen òg, da det snødde nesten hele dagen, og en liten spasertur til bussen hjem fra universitetet ble en lang spasertur helt hjem til ytterdøra, for Trondheim var så fin som den kan bli i skumringen – byen så ut som om stjernehimmelen hadde falt ned og lagt seg over bakken og det knitret så fint under skoene.

Denne uka er så travel som den kan bli, det er liksom denne uka alt skjer, det går både opp og ned, og jeg prøver å henge med så godt som jeg kan. Det er så rart hvor avskjerma man kan bli når det står på som verst, men innimellom får jeg et blikk på hva som skjer der ute også og har jeg litt tid til å tenke på hvor heldig og privilegert jeg er. Alt stresset nå før jul kommer jo bare av at jeg har muligheten til å ta eksamener, til å jobbe noen kvelder i uka, og når alt dette er over, så kan jeg dra hjem til jul og bare puste ut, nyte julefreden. Skulle ønske alle andre hadde de samme mulighetene.

Håper dere har det bra! Klem.

Her var vi igjen, i ei ny uke. Jeg har hatt ei så fin helg, men mer om det senere, for sånt kan man ikke skrive om i små setninger. Det trenger mer plass. I dag, derimot, har vært en særdeles lite produktiv dag. En sånn dag jeg aller helst bare vil at skal forsvinne og gi plass for en som er bedre. Kroppen tok timeout igjen, og jeg har gjort minst mulig – ligget på sofaen og skriblet noen ord på masterskissa som egentlig skulle inn i dag, men som får vente noen dager til; sett på julekalender; drømt meg bort til Downton Abbey.

Nå kjører vi uka som var, kortversjonen:

Ukas øyeblikk

❋ å bla gjennom konfirmasjonsbøker og se hvordan frisyrene endrer seg fra år til år – lange fletter, kort bob med panneluggen i bølger, permanent, gardinlugg – og hvordan prestene blir mindre og mindre stiv i snippen til han sitter der med store 70-tallsbriller og ser litt ut som Bono

❋ de skimrende fargene mine, biter av viskelær og nyspissa gråblyant. Jeg tegner aldri lenger, bortsett fra når det er tid for julekort – da dukker dyrene i skogen opp på snøhvitt papir mens jeg hører på Plutti Putti Pott. Det var en kveld like før jul. Det hadde snedd tett hele dagen, og alt var blitt så mykt og fint og stille, med spennende blå skygger i det bleke måneskinnet.

❋ folk i nissekostyme som kom med klementiner og pepperkaker da vi satt på en benk på Dragvoll og sukka over vanskelige oppgaver og var helt utslitte etter fire timer med eksamensskriving. Takk, dere, selv om jeg var altfor sliten til å legge merke til hvem dere egentlig var <3

❋ gamle stasjonsbygg med julelys i vinduene

Ukas gladsak

Ikke bare leverte jeg min nest siste eksamen på mastergraden, men jeg fikk karakterene fra München etter så mye om og men. Og ikke bare ordna det seg – det gikk til og med veldig bra!

Ukas kjedelige

Når man så sårt trenger en klem, og den man vil ha den fra er altfor langt unna.

Ukas musikk

Selmas sang – Eva Weel Skram. Tittelmelodien til julekalenderen til NRK.
Også har jeg forsøkt å lete frem enda mer fin julemusikk. Ta en titt på lista til Julia, min nye musikkguru.

Uka som kommer

Vil jeg puste mest mulig med magen og lage minst mulig planer, så jeg kan komme i vater igjen.

Hvordan har deres uke vært? Fortell, fortell!