Kristine Graneng

Tankevekkere på en søndag

Natt til fredag våknet jeg, sjekket klokka på telefonen og endte med å scrolle gjennom facebook-feeden, for så å bli vekt av vekkerklokka om morgenen og lure på om det var sant det jeg hadde sett eller om det bare var en drøm. Enda et terror-angrep? Enda flere døde? Men jo, det var det. Så sant, selv om jeg skulle ønske det ikke var det. I går morges våknet jeg igjen og skjønte ikke så mye da heller. Det føles litt som om verden rakner i sømmene og som om frynsene bare kommer nærmere og nærmere.

Det er så vanskelig å vite hva man skal si når sånt skjer – i hvert fall å vite hva man skal gjøre. Det handler kanskje aller mest om å prøve å forstå, prøve å bli enda flinkere til å ta vare på hverandre.

Det er mye som kunne vært skrevet, men akkurat nå lar jeg det bli med dette (tror jeg har begynnende senebetennelse etter altfor mange timer med oppgaveskriving, så kanskje best å la tastaturet få litt fred) og deler noen lenker med dere i stedet.

Meldingene fra Utøya
På fredag gråt jeg noen tårer på biblioteket igjen, fordi jeg leste denne artikkelen hos Aftenposten: Meldingene fra Utøya. Så utrolig sterk sak, om meldinger som ble sendt både fra dem som overlevde og dem som aldri kom hjem. Det er så vanskelig å forstå hva som skjer, men samtidig er det så viktig å i det minste få et lite innblikk i hvordan man føler seg som menneske når man opplever terror. Uansett om det er i Norge, i Frankrike, i Tyrkia, i Syria eller hvor som helst eller i verden. Det handler om mennesker.

Tyrkia og kuppforsøket
Jeg kan altfor lite om Tyrkia til å forstå hva som skjer der, men heldigvis går det an å bli litt klokere. Jeg synes mange av de norske avisene, i hvert fall det jeg har lest, bærer preg av at det ikke er så mange andre heller som skjønner hva som skjer, men her er noen lenker som kanskje kan være litt til hjelp. The Guardian har en sak som oppsummerer kuppforsøket og her er en kort film om Tyrkias historie med tidligere statskupp. Tips gjerne hvis dere veit om noe bra lesestoff!

Og så over til noe av det mer trivelige i verden, for det er heldigvis mye av det òg.

SnapKollektivet
SnapKollektivet er et prosjekt på Snapchat med elleve jenter med ulik bakgrunn som man får følge med i hverdagen. Målet er å skape et mer tolerant og åpent samfunn ved å snakke ærlig om sånt som kan være vanskelig. Denne ukas tema er for eksempel kropp. Dere finner dem på snapchat som «snapkollektivet» og også på facebook her.

Torstein Lerhol i Sommer på P2
Torstein er et av de mest inspirerende menneskene jeg kjenner. Han trosser alt av utfordringer og er fantastisk til å se løsninger der andre ser problemer. For ei lita stund sida var han gjest i Sommer på P2 og her kan dere høre det i reprise.

Sheep view
Og så noe som bør få alle saue-entusiaster til å trekke på smilebåndet: Færøyane let sauen gjera jobben til Google Street View. Så utrolig fantastisk! Elsker sauer!

juli 17, 2016

Annet, Tankevekkere
Boktips

Sommeren bruker jo alltid å være den tiden på året da jeg pløyer meg gjennom bøker – og jo visst har jeg da lest en del i år òg, selv om det er på langt nær så mange skjønnlitterære bøker som det vanligvis er. Her kommer omtaler av noen av de beste! (Hva annet jeg har lest, kan dere se på goodreads – legg meg gjerne til hvis dere har bruker)

Det finnes ingen helhet & Alle vil hjem, ingen vil tilbake – Helga Flatland

Det er så mange som har spurt meg om Bli hvis du kan–triologien til Helga Flatland er verdt å lese, og når noen spør, svar jeg bare «Ja! Absolutt!». For er det en bokserie jeg virkelig anbefaler. Så ufattelig trist og gjenkjennelig, men samtidig tilstrekkelig hjertevarm til at man kommer seg gjennom.

Den første boka har jeg skrevet om allerede etter at jeg leste den i vinter, og da jeg var hjemme i mai, kunne jeg ikke vente lenger, så jeg kjøpte med meg hele triologien for en hundrelapp på Ark (<3). De to siste bøkene handler enda mer om de som ble igjen i den lille bygda etter de tre guttene som dør i Afghanistan, og jeg veit ikke heilt hva jeg kan skrive uten å fortelle for mye, annet enn at man virkelig blir kjent med personene på godt og vondt. Dere må nesten lese dem selv.

Parfymen – Patrick Süskind

Parfymen er nesten en eneste lang beskrivelse av lukter, for hovedpersonen Jean-Baptiste Grenouille har en helt utrolig luktesans. Han blir født i slaktehaugen på fiskemarkedet, arbeider hos en garver og lærer seg å kjenne igjen alle luktene i Paris – helt til han en dag kommer over en lukt han aldri har kjent maken til og som setter alle andre lukter i skyggen.

Parfymen (eller Das Parfum, som den heter på originalspråket) kjøpte jeg med meg hjem fra Kiel i fjor vinter, men det tok meg en liten evighet å komme ordentlig i gang fordi den er nokså tung å lese på tysk. For noen dager siden ble jeg riktignok omsider ferdig, og det er virkelig ei bok det var verdt å slite seg igjennom – den har et helt utrolig persongalleri og ei historie som er veldig fascinerende og samtidig så grotesk. Også liker jeg så godt fortellerstemmen i boka. Les! (Eller se filmen, som også er veldig bra.)

Die Frau auf der Treppe – Bernhard Schlink

Die Frau auf der Treppe («Kvinnen i trappa», ikke oversatt så vidt jeg veit) handler om en ung advokat som blir blandet inn i en tvist om et maleri som forestiller nettopp ei dame i ei trapp og, viser det seg, samtidig en tvist der denne dama er innblanda. Så forsvinner både dama og maleriet, og det er ikke før mange, mange år senere at de dukker opp igjen, begge to.

Bernhard Schlink har skrevet ei av favorittbøkene mine, nemlig Høytleseren (omtale her), så da tenkte jeg det kunne være verdt å prøve seg på enda ei av bøkene hans. Denne boka er ikke veldreid som Høytleseren, men er mer ei sånn gamle mennesker ser tilbake på livet-bok med noen interessante funderinger over hva som er et bra liv. Ei ganske fin bok.

Hva leser dere nå? Har dere noen lesemål for sommeren?

juli 14, 2016

Bøker
7 tips til bedre mobilbilder

Det er så fint når høsten kommer å ha noe å se tilbake på. Landskap i vakre solnedganger, et morgenbad, glimt fra en storbyferie. Og det fine er jo, at det er så enkelt nå, når du kan ha kameraet med i lomma. Bare knipse i vei og se at bildene legger seg i ei stripe på mobilen. Og så enkelt å ta bildene frem igjen, enten man skal legge dem ut på instagram, ha lysbildefremvisning for slekt og venner eller bare spare dem til en dag man vil mimre.

Det er dessuten ikke så mye som skal til før bildene på mobilen blir ekstra bra, og derfor tenkte jeg at jeg kunne dele noen av mine tips – ganske grunnleggende, men det kan ha så mye å si for resultatet! Jeg tar mobilbildene mine med iPhone, og som oftest både fotograferer jeg og redigerer i appen VCSO (selv om den har blitt helt håpløs etter at den ble oppdatert nå nylig). Dere finner meg på Instagram som @kristinegraneng.

1. Se hvordan lyset faller
Det viktigste man har når man skal ta et bilde er lyset. Derfor er også det viktigste man må gjøre når man vil ta et godt bilde å se hvordan lyset faller – spesielt hvis man skal ta bilder av mennesker. Sollys kan lage temmelig slitsomme skygger i ansiktene på folk. Ta heller bilder i motlys – eller aller best, når sola er i ferd med å gå ned og lyset er sånn gyldent, mykt.

2. Ta styring over lyset
Noe av det mest trøblete med å ta bilder med mobilen er at man ikke har like god kontroll på hvor mye lys man slipper inn. I VCSO, og sikkert en del andre kamera-apper, kan man i hvert fall styre eksponeringa, altså hvor mye lys man slipper inn, til en viss grad og det er supert for å sørge for at det man har lyst til å ha fokus på i bildet enten blir lyst nok eller mørkt nok. Er det mye lys, er det fort gjort at forgrunnen og motivet blir altfor mørkt hvis mobilen får bestemme – da gjelder det å ta litt styring.

Eksempel på bilde som kunne blitt veldig mørkt hvis eksponeringa var stilt inn etter himmelen og ikke forgrunnen.

3. Bruk linjene til å plassere motivet
De fleste av oss liker å se på noe som er ryddig. Og da mener jeg ikke sånn «har flyttet rundt på alle møblene, kjøpt blomster og plassert ting liksom-tilfeldig i bakgrunnen»-ryddig, men ryddig som i ryddig komposisjon. Først og fremst handler det om å se linjene i bildet. Stort sett er det jo også faktisk linjer i kamera-appen òg (hvis de ikke er der, må du finne ut hvordan du kan skru dem på). Da er det veldig greit! En tommelfingerregel er å plassere hovedmotivet enten i midten eller i et av skjæringspunktene (der linjene treffer hverandre), sånn som her:

Her er motivet plassert i skjæringspunktet nede til venstre.

4. Rette horisonter og mye luft
Og når vi først er inne på linjene – horisonter bør aller helst bør være rette. Det er så ofte jeg kommer over bilder som kunne vært utrolig fine men nesten får litt kløe av at horisonten ligger på skrå. Det er så fort gjort å rette på ved å snu litt på bildet hvis man først har tatt et som ikke er heilt beint.

Samtidig synes jeg også det er fint når det er mye luft i bildet – heller litt mer himmel enn for lite!

5. Bevegelse inn mot midten
Noe annet jeg synes har mye å si, er om motivet er på vei inn eller ut av bildet. Hvis du tar bilde av et menneske, kan det se bedre ut hvis han eller hun vender seg inn mot midten i stedet for ut av bildet.

(Når punkt 3, 4 og 5 er sagt – det er selvsagt veldig lov til å leke seg med komposisjon og linjer også, men hvis man først behersker grunnprinsippene, blir det veldig mye enklere å se hva som blir bra!)

6. Flytt på deg
Står det en irriterende stolpe i veien? Er ikke landskapet fullt så fantastisk som du kan tenke deg? Ofte handler det bare om å flytte på seg – et nytt perspektiv kan gjøre veldig mye med et bilde. Samtidig er det ikke alltid så lett å se hva du får med på bildet ved første øyekast, så det kan være lurt å ta en ekstra titt på bildet for å se hva du har lyst til å ha med og ikke (skriver meg dette bak øret selv også).

7. Øv, øv, øv
Det som kanskje er aller finest med mobilen, i tillegg til at den er så lett tilgjengelig, er at det er veldig fort gjort å slette et bilde og ta et nytt. I fotografering som ved det aller meste annet her i verden er det øvelse som skal til for å bli god – hvorfor ikke bruke sommeren til å trene litt ekstra og prøve ut nye ting? Det aller mest verdifulle man øver på når man tar bilder, synes jeg dessuten er det å lære seg å se ting rundt seg på en ny måte. Det er så mye fint der ute som er verdt å få med seg, uansett om man fanger det på film eller ikke.

Har dere noen smarte tips når dere tar mobilbilder? Hvilke apper bruker dere? Hvilket bilde er dere mest fornøyd med? Del gjerne i kommentarfeltet!

juli 11, 2016

Annet, Foto
Affogato og Pride en lørdag i München

Heisann! Håper dere har ei fin helg! Jeg leser og skriver så mye jeg kan, men innimellom ligger jeg i en ball i senga fordi jeg blir så fryktelig sliten. Så svimmel og skjelven og ingenting fungerer. Jeg krysser fingrer og tær for at det går over snart. Enn så lenge tar jeg livet med ro og prøver å ikke stresse meg opp over sånt jeg ikke får gjort noe med.

Men i dag, etter å ha arbeida noen timer, tok jeg meg likevel en tur ut og gjorde dette.

Ida er et skikkelig arbeidsjern for tida (i grunn stort sett bestandig, ved nærmere ettertanke) og bor omtrent på universitetet. Heldigvis har ho litt tid til meg innimellom likevel, for det er ganske fint å kunne gå ut en tur og bli møtt av ei som sitter på ei uteservering i blå kjole og smiler. Jeg bestilte en affogato, som wikipedia forteller at betyr drukna. Ei iskule drukna i espresso altså. Sånt kan man jo like, selv om jeg tror jeg trenger litt tilvenningstid til konseptet – skal man for eksempel spise eller drikke den?

Ida tar en master i arkitektur – eller klipp og lim, som ho selv sier. Om ikke så lenge tegner Ida kanskje ordentlige hus som noen faktisk skal bo i! Det er ganske kult. Jeg fikk være med opp på tegnesalen og se på modellen deres. Så stor og så liten på samme tid. Bare se på de bittesmå trærne!

Etter å ha sittet ute i sola og kjent vinden feie over ansiktet innimellom sa jeg ha det og gikk til den kombinerte elektrobutikken og postkontor for å sende avgårde en pakke. (Hallo! Et frimerke, en adapter og en skjøteledning, takk! Så rart.)

Deretter ned til u-banen som tok meg til Sendlinger Tor og Sendlinger Straße. Det er favorittgata mi i sentrum, kanskje mest fordi det alltid er akkurat passe med folk der og der finner man gummibjørnbutikken og &Other Stories – også favorittbaren min da (Patolli!). Men dit skulle jeg ikke i dag.

I stedet fortsatte jeg videre mot Marienplatz og plutselig var det regnbuefarga flagg overalt. Pride var visst kommet til München.

Jeg snoka litt på partistandene (#politikknerd).

Ida og jeg hadde nettopp snakka om utdrikningslag, også kom jeg over det morsomste utdrikningslaget jeg har sett: Snehvit og de syv dverger på biergarten-turné! Så mye bedre enn menn i mankini.

Glitter og sølvsko! Ah, jeg liker deg München, når du er litt mindre konservativ.
Da jeg hadde vært innom Ludwig Beck en tur (så fint varehus!) dro jeg hjemover med denne posen dinglende i handa:

for noen dager er det veldig lov til å skjemme seg selv bort

og det gjorde jeg med disse tre. Nå skal jeg lage meg en kopp te, ta ansiktsmaske og se en film før jeg legger meg. Så er det tilbake til folkeavstemninger, integrasjonsteori og tysk verbbøyning i morra, forhåpentligvis med en kropp som spiller litt mer på lag!

juli 9, 2016

Hverdagen
Det jeg savner aller mest med sommer-Norge

Når jeg får sånn akutt hjemlengsel, den som stikker litt i magen og presser på i øyekrokene, så tar jeg meg noen minutter og drømmer meg bort. Hjem til Lysøysundet, eller til Trondheim, eller til Luster, for da er det der jeg aller helst kunne tenke meg å være. Og når jeg har vært der lenge nok, sukker jeg tungt og er klar for ei stund til i virkeligheten i München.

Dette er slikt jeg drømmer om:

– sove ute i ei hengekøya når det er altfor varmt til å sove inne

– poppe popkorn og se film med lillesøster når det regner

– når man endelig kommer frem etter å ha kjørt hele dagen

– padle over stille vann rundt øyene hjemme og se kobbene titte opp over havoverflata

– vimse rundt i lange, lyse netter når sola aldri går helt ned

– plukke markjordbær på strå i bakken over besta

– sitte på flytebrygga om kvelden og fiske, selv om fisken aldri biter på

– sykle hjem fra fest i bygda når musikken som har spredd seg over vannet har lagt seg, men man fremdeles kan høre oppstemte stemmer kilometer unna

– gå gjennom byen ei mild natt og se sola begynne å klatre på himmelen bak Festningen

– fjellturer i Luster og måtte trekke pusten i lange drag – aller mest fordi alt er så vakkert

– spille badminton i hagen og måtte løpe og hente høna hver gang man slår fordi det blåser sånn

– springe en tur i sommerregnet og være dryppende våt når man kommer inn, men likevel ikke fryse

– rådyrene som beiter på jordet og kyra som beiter nede i strandkanten

– blå fingrer og blåbær som danser i et soddspann

Hva liker dere best med sommer-Norge?

juli 5, 2016

Lister