• Kristine Graneng: Hva har jeg i veska?

    De av dere som kjenner meg vet at jeg har en vane med å stappe alt mulig i lommene mine. Som regel har jeg ganske store lommer. Det betyr mye plass. Og når noe først kommer inn i ei lomme, så kommer det heller sjeldent ut. Så dette er kanskje egentlig et sånt «det jeg har i veska og det jeg skulle hatt i veska men har i lommene»-innlegg, men la gå.

    Dette er det jeg har i veska for tida, i utvida forståelse av ordet.

    Tre notatbøker og to penner. Ei for gloser, ei jeg fyller med fine ting i München og andre München-tanker som dukker opp. Også kalenderen min da, akkurat passe liten og søt.

    Lommebok. Ei nokså slitt kjøpt på Glitter for noen år siden. For tiden fullstappa med euro-cent. (Hva skal man egentlig med 0,01 €?)

    Nødproviant. Corny med peanøtter og sjokolade og noen biter sukker.

    Kart. Fordi jeg snart må lære meg hvordan sentrum henger sammen i denne byen.

    Paraply. Veit aldri når man får bruk for en paraply, særlig ikke en rødprikkete som man kan gå og nynne Singing in the rain under.

    Boka jeg leser. Akkurat nå Die Frau auf der Treppe av Bernhard Schlink, som er litt rar, men jeg liker den.

    Øreplugger. De hører jeg for tida på podcaster med når jeg er ute og går. Og Beyoncé og Meghan Trainor når jeg er ute og jogger.

    Lipsyl. Knallrosa Babylips og en Carmex.

    Pilotbjørn-nøkkelknippe og biblioteksskapmynt. Jeg synes fremdeles bjørnen min er så kul, og nå har han fått følge av en mynt jeg bruker til å låse alt jeg ikke trenger inne i et skap når jeg er på biblioteket.

    Mobil. I etui som matcher veska mi. Noe annet skulle jo bare mangle.

    Og det var det. Helst skal jeg forresten også ha med ei flaske vann, men det har jeg en tendens til å glemme, sannsynligvis fordi det ikke er så lett å bare putte i lomma på vei ut.

    Translation:
    What I carry with me in my bag (but mostly in my pockets).


  • Kristine Graneng

    Nå har jeg bestilt flybillett hjem. 9. august, da er eventyret mitt i München over.

    Det føles ganske rart å sette punktum for tida mi her på den måten. Plutselig virker høsten så nær, selv om det heldigvis enda er tre måneder igjen. Jeg kjenner jeg blir litt stressa av tanken på alt jeg vil gjøre og på alt jeg må gjøre (finne hybel i Trondheim for eksempel – blir strålende glad om noen vet om noe som er ledig fra august av). Når både tida er begrensa og jeg er begrensa, da er det jo ikke så lett å greie alt. Men noe skal jeg rekke over. Først og fremst dette:

    Gå tur i alpene
    Det har jeg drømt om så lenge. Sannsynligvis siden første gang jeg så Sound of Music og familien Von Trapp la av gårde oppgjennom fjellsiden i sluttscenen av filmen. 

    Dra til Innsbruck, Nürnberg og Regensburg
    Veldig mange av de internasjonale studentene her reiser rundt i hele Europa. (Forrige uke hørte jeg om ei som skulle ta buss til Amsterdam, videre til London og tilbake – villt!) Det har jeg jo egentlig muligheten til ellers også, så jeg vil først og fremste oppdage byene her i nærheten. Innsbruck, Nürnberg og Regensburg tror jeg er de som er på toppen av lista mi.

    Finne de aller beste kafeene
    Jeg har allerede funnet så mange fine kaféer her, men jeg har fremdeles ganske mange på lista mi over sånne som jeg må ta meg tid til å sjekke ut. Så fint da, at kafébesøk er kompatibelt med oppgaveskriving!

    Se München fra Olympiatårnet
    Utsikt over München høyt oppe fra, med alpene i bakgrunnen. Det gleder jeg meg til.

    Bade i en av innsjøene utenfor byen
    Å ta s-banen ut fra byen etter skolen en ettermiddag, kjøpe is i en kiosk på stranda og svømme en tur innsjøen. Det høres ut som en bra plan (og dessuten uungåelig hvis det virkelig blir nesten 40 grader om sommeren)!

    Besøke dyrehagen
    Det trenger jo egentlig ingen forklaring, gjør det vel?

    Skrive de fleste oppgavene mine på tysk
    Jeg skal skrive fire semesteroppgaver og tre hjemmeeksamener mens jeg er her, og målet mitt er å få skrevet de fleste på tysk heller enn engelsk. Enklere sagt enn gjort (særlig når innholdet er krevende nok og det tar så mye mer tid), men prøver å fortelle meg selv hvor mye mer jeg lærer hvis jeg gjør det. Er liksom nå jeg har muligheten til å bli skikkelig god i tysk.

    Finne god falafel
    Mens man kan finne falafel på hvert hjørne i Hamburg, er det som regel bare pølser og wienerschnitzler her, men jeg har troa på at det må finnes et sted.

    Dra til Zugspitze
    Tysklands tak, eller hva man skal kalle Tysklands høyeste fjell, må jeg nesten få med meg. Dessuten får jeg samtidig besøkt Garmisch-Partenkirchen, som også står høyt på lista over sånt jeg vil få med meg.

    Translation:
    I’m returning home in August (:O), but before then, I have so many things I’d like to do here: go hiking in the Alps, visit Innsbruck, Nürnberg and Regensburg, find the coziest cafés, swim in the lakes outside the city, visit the zoo, learning to write academic German, find good falafel and go to Zugspitze.


  • Tilbake i tid-torsdag og dét på en fridag! Det skal feires med et tilbakeblikk til et av de fineste og mest magiske stedene jeg veit om: Fjærland.

    Ikke nok med at ei av de tøffeste damene jeg veit om ble født der for over 86 år siden (og det er nokså magisk i seg selv), men Fjærland har liksom alt: bokbyen, et hotell som ser ut som noe fra et eventyr, isbre og grønn fjord. Sist jeg var der var sommeren for to år siden. Vi besøkte gravstedet til oldeforeldrene mine, traff slektninger på butikken, plukka blåbær foran breen og besøkte sauene på den gamle stølen til besta.

    Og ténk det; at ikke bare besta mi, men også en amerikansk visepresident kan ha røttene sine herifra, i en liten krok innerst i ei fjordarm. Det synes jeg er fint å tenke på. At små steder også kan ha store mennesker.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Translation:
    This is the place where my grandmother grew up. The summer two years ago we went there to visit the graves of my great grandparents, to see the glacier and to say hi to the sheep at the old støl.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Helga mi med mamma fikk bare mer og mer parktema. Fra botanisk hage gikk vi til Nymphenburg slott, som bare ligger en liten gåtur unna. Sist jeg var der, i begynnelsen av mars, lå det fremdeles snø på bakken og statuene var pakket inn for vinteren. Nå var det helt grønt, stemorene blomstret blått i beddene, og statuene sto og speidet utover de eviglange plenene.

    Parken rundt slottet er så stor. Vi fant et kart og slo fast at vi etter å ha gått der inne en halvtimes tid bare hadde sett en tidel eller noe slikt av den. Neste gang jeg drar dit skal jeg ta med niste og ei fin bok og bruke flere timer. Gå rundt og tenke på alle de som har gått der før.

    Langs kanalen opp ligger det forresten en fin liten kafé der vi spiste: Backspielhaus. Der har de til og med Laugencroissant, den tyske favoritten min. Perfekt for en liten stopp mellom botanisk hage og slottet!

    Translation:
    Nymphenburg Castle is just a short walk from the botanic garden, so went there after, with a short stop at Backspielhaus (where they had my favourite German pastry, the Laugencroissant!). The last time we visited Nymphenburg Castle, the lawns were covered in white and the statues hidden in wooden boxes. This time it was all green with swans sprawling in the otherwise strictly arranged gardens.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det første som møttes oss i veksthusene i den botaniske hagen i München var et skilt med «Fare for skade!» ved kaktusene og ei dør med et nytt skilt: «Forsiktig! Ikke tråkk på skilpaddene!» Bak døra ble jeg møtt av en mur av dugg, og jeg gikk med brillene i handa og myste etter skilpadder langs bakken. De er kanskje de mest fascinerende dyrene jeg veit om, skilpadder. Liksom skikkelig tøffe og harde og søte på samme tid.

    Og det er også så fascinerende at det går an å ha så mange verdener inne i ett bygg. Sør-amerikansk jungel, ørkener fra flere kontinenter, bregner og orkidéer. Det er ikke så dumt å kunne gå rundt i et veksthus og føle seg litt som Livingstone en lørdags formiddag, selv om det bare er en ørliten smak av alt som finnes der ute på planeten vår.

    Se også:
    Botanisk hage i Oslo
    Botanisk hage i München, del I

    Translation:
    The greenhouses in the botanic garden were filled with tiny fragments of all corners of the world: South-American jungle, deserts from several continents, ferns and orchids. And a room for tortoises, some of the most fascinating creatures I know: so hard and though, but still so cute.