Kristine Graneng

  • Om rosa trær og om blogging

    Det er så fint å gå ute i gatene nå og se hvordan alt forandrer seg fra dag til dag. Det er hele tiden noe som er nytt; gresset har blitt litt grønnere, et tre har omsider fått blader. På mandag var jeg ute og jogget (med verden i en eneste stor tåke; ikke fordi jeg springer så fort, men fordi jeg stort sett verken har briller eller linser på når jeg jogger). Jeg rundet et hjørne, og så: BAM! ROSA! En hel allé med rosa trær. Elsker våren! <3

    I dag har jeg seminar fra halv ni (tror det er det tidligste de begynner med noe som helst på universitetet her – tyskerne er visst ingen morgenmennesker!), og etter det skal jeg kaste meg over pensum for neste uke og begynne å planlegge semesteroppgaver. Det er liksom litt enklere å være på forskudd når alternativet er å sitte innesperra på et bibliotek når sommeren virkelig kommer.

    Men det er kanskje ikke så spennende å høre om (eller hva vet jeg?), så her kommer ei liste om blogging i stedet.

    Når startet du å blogge?
    I 10. klasse, kanskje? Det eldste innlegget mitt her er fra 2008, i hvert fall. Da jeg nettopp hadde starta på videregående og var helt oppslukt av Twilight. Men har pusla med nettsider og sånt stort sett siden jeg oppdaga hva internett var.

    Hva er det beste med å blogge?
    Å ha et sted der jeg kan leke meg med ord og bilder!

    Hva er det verste med å blogge?
    Når jeg så gjerne vil gjøre noe kreativt, men det bare blir helt håpløst og jeg føler meg teit og dum. Også er jeg redd for å skrive noe som noen kan oppfatte på en måte som jeg ikke kan stå inne for. Det er jo fint å kunne dele det jeg gjør her med andre, men det kan være vanskelig å være helt innforstått med hva det faktisk innebærer bestandig.

    Hvilke innlegg liker du best å skrive?
    Aller best liker jeg å skrive om tema som engasjerer meg, enten det er smått eller stort. Jeg synes det er så fint å kunne dele følelser og opplevelser, særlig når det meste jeg ellers skriver er så faglig. Og jeg liker så godt hele skriveprosessen; når man virkelig finner flyten, og det å bruke lang tid på å lete etter de rette ordene. Jeg synes også det er gøy å kunne dele sånt som ikke er fullt så personlig: bøker jeg har lest som jeg synes andre også bør lese, landskap som tar pusten fra meg, små ting som gjør hverdagene ekstra fine.

    Og favorittinnleggene dine er?
    Jeg sovner til lyden av bølgene og våkner til lyden av jagerfly
    Å kjenne på hvor man kommer fra
    Det jeg savner mest her er hei og ha det

    Hvilke blogger liker du best å lese?
    Blogger som gir meg lyst til å klappe igjen dataskjermen og finne på ting. Favorittene mine finner dere her.

    Hva tenker du om bloggen din fremover? Er det noe du vil fortsette med lenge?
    Jeg tenker at så lenge jeg synes det er gøy og det ikke tar tid fra andre, viktigere ting, så fortsetter jeg! Akkurat nå synes jeg det er kjempefint å kunne dele alle inntrykkene og opplevelsene mine her i München på bloggen og forhåpentligvis inspirere noen andre til å ta tak i det de har lyst til å gjøre, enten det er å dra på utveksling eller hva som helst annet!

    Er det å ha mange lesere viktig for deg?
    Det kommer helt an på. Det er ikke så farlig for meg hvor mange som leser om hva jeg gjorde forrige mandag, men hvis jeg har et budskap å formidle, så vil jeg jo selvsagt at så mange som mulig skal lese. Det jeg uansett setter aller mest pris på ved at jeg har lesere, er å høre andre sine synspunkter på det jeg skriver om, enten det bare er hverdagslige ting, bøker og sånt eller større temaer – så legg gjerne igjen en liten kommentar! :) Kanskje kan dere fortelle meg hva dere synes det er mest interessant å lese og se her også?

    Liste fra Karen Anna med noen endringer.

    ,

  • Suvenirer fra Rothenburg

    Etter at jeg flytta ut i vinter og innså hvor mye saker jeg har, så kjenner jeg at jeg bare har mindre og mindre lyst til å kjøpe ting. Står jeg med noe i handa i butikken, så tenker jeg på dagen jeg skal tilbake til Norge igjen og forestiller meg hvordan jeg må kjempe meg ned til u-banen med to kofferter, en ryggsekk på magen og to på ryggen. Og da legger jeg det heller fra meg.

    Men i Rothenburg er det nesten umulig å la være, med alle mulig slags små søte ting i butikkvinduene: julepynt, harer, teserviser, bamser. Og søte små ting får man jo alltids plass til i kofferten hjem. Så da kom jeg tilbake til München med to papirposer. La oss ta en titt på hva som var inni!

    La det bli jul snart, for da skal jeg henge opp denne karen! Jeg fant denne nissen innimellom alle de glitrende englene, snømennene og nøtteknekkerne og visste med en gang at han måtte bli med hjem. Klærne hans henger på gulltråd fra badekaret – synes den er så morsom! (Jeg var innom tanken på at noen kunne få denne som julegave, men så eh, NEI!)

    Jeg klarte å stå over fristelsen til å kjøpe all slags myke gode bamser og endte opp med denne karen i stedet. En pilotbamse som skal hjelpe meg med å holde styr på nøklene. Det fineste er at jeg har en nesten lik bamse hjemme (bare myyk), som jeg fikk fra slekta i amerika da jeg var lita. Så da er det én bamse som venter på meg hjemme og én som er med meg hver gang jeg går ut døra her.

    Translation: Two souvenirs from Rothenburg: a bathing santa and a pilot teddy.

     

    ,

  • Regn, bibliotek og semesterstart

    Kristine Graneng

    Denne uka virker en evighet lang nå når det er søndagskveld, og jeg ligger i senga mi og titter tilbake, forholdsvis sliten. Men det er ikke så verst å ha lagt bak seg ei uke med mange nye bekjente og mye ny lærdom, selv om det stort sett har regna, regna og regna (så glad for at jeg tok med støvlene mine nedover).

    Noen høydepunkt:

    – Semesteret starta som sagt på mandag. Jeg har tre seminarer i uka, alle på tysk. Det første seminaret mitt var som et mareritt – har aldri følt meg så alene før. Jeg kom inn i et klasserom der alle var ekstremt opptatte og ingen hilste, satt en time og lytta intenst for å prøve å få med meg, livredd for å bli spurt om noe. Ikke så lett å være sjenert trønderjente blant tyskere, som er vel så lite åpne mot nye folk som nordmenn. Heldigvis tok det seg opp utover uka (hjertelig takk for tvangssosialisering og gruppearbeid!) og jeg har allerede blitt litt kjent med noen kule folk!

    – Jeg har fått meg bibliotekskort! Og innså med det samme hvor hellig biblioteket som institusjon er for meg når jeg måtte betale for det. Jeg synes det er så fantastisk bra at biblioteket i Norge er gratis og åpent for alle – kunnskap til folket! Håper dere bruker det! Men ja, poenget er at jeg ordna meg bibliotekskort, og nå skal jeg lese masse tyske bøker.
    (Kortet kosta forresten ikke mer 4 € for 3 måneder, men ah – prinsippet!)

    – Også har jeg endt en æra av livet mitt. Denne uka så jeg nemlig siste sesong av Glee, min store videregående-crush. For å være ærlig, så var den skuffende dårlig, men likevel passe nostalgisk med små glimt av hjertevarmende øyeblikk som i hvert fall gjorde uka mi litt finere.

    Hva har dere gjort den siste uka? Skjer det noe spennende den neste?

  • Rothenburg ob der Tauber, del 2

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Neste punkt på lista i Rothenburg etter at vi hadde vært oppe i tårnet i rådhuset, var et museum i et gammelt kloster. Siden jeg kom til München har jeg riktignok blitt fullstendig håpløs på å vite hvor jeg skal (mest fordi jeg ikke har mobilnett, altså ikke noe google maps), så vi la i vei nedover ei gate med magefølelsen som kompass.

    Rothenburg kan skilte med Tysklands største bamsebutikk: Teddyland. Jeg har aldri før tenkt over hvor mange gode grunner det finnes til å kjøpe bamser i sjiraffdress, bamsebokmerker og uglekosedyr når man er 24 år (som om ikke ”de kan koses med” skulle holde i massevis!), men der inne var det umulig å la være. Jeg endte opp med en liten papirpose som jeg la i sekken før vi fortsatte vi videre og gikk inn i ei kirke. Det viste seg å være Franziskanerkirka, den eldste kirka i Rothenburg. Ei koselig dame fortalte oss rolig og med veldig markerte r-er om historia til kirka, om hvem våpenskjoldene som hang på hver side av kirkerommet hørte til og om hvordan det brukte å være konserter der på grunn av den gode akustikken. Og da vi trodde hun var ferdig med å fortelle, tok hun oss med til midten av rommet og pekte ut gjennom vinduet: ”Se, der oppe har storken bygd et reir!”

    Storken var der ikke akkurat da, men tror dere ikke det dukket opp et storkenebb fra et reir da vi hadde gått et stykke videre!

    Da det ble tid for å spise, fant vi en restaurant med uteservering som så ut som om den var plassert på en gammel grunnmur og som hadde en liten karusell stående innimellom bordene. Vi bestilte Flammkuchen, som visstnok skal være forløperen til pizza. Da vi satt og ventet på maten, kom det en katt snikende bortover muren; en skikkelig fin grå og hvit pus, men som hanglet halen sin. Så trist!

    Omsider fant vi frem til klosteret, med en fin urtehage utenfor. Men da vi skulle gå inn til museet, fortalte dama i billettkassa oss at de stengte om en halvtime, og vi vendte i stedet nesen mot noen kopper kaffe. Også ruslet vi rundt i byen, og ut gjennom byporten for å oppdage at det fremdeles fantes en verden utenfor middealdermurene. Og akkurat da vi hadde kommet oss under tak på togstasjonen, begynte det å regne. Så perfekt lang dag i en koselig by!

    Translation: The second part of our day in Rothenburg ob der Tauber was spent in Teddyland, the Franziskaner Church, where the lady there kindly told us about the history of the church, and, as we were about to leave, pointed through a window and said: «Look, a stork has built a nest there!» We had Flammkuchen for dinner, and then we went to see an old monastery, before finally heading out through the city gates to catch our train back to Munich.

  • Junikveld på Café Løkka

    Heisann! I kveld er hodet mitt så fullt av poststrukturalisme og institusjonalisme at det ikke er plass til så mye annet, men tilbake i tid-torsdags-innlegget mitt har jeg ikke glemt! Her er en junikveld i Trondheim i fjor, da vi spiste hamburgere på Café Løkka, tok gruppebilde sammen med to tilfeldige forbipasserende, poserte i gatene og sa ha det til Thomas som skulle dra til Sør-Afrika et halvår.

    Ønsker meg flere slike sommerkvelder i år også, selv om det kanskje skal litt til for at de skal bli like sjarmerende som en sommerkveld på Bakklandet!

    ,