• Nå er det ikke bare mørket som har kommet krypende på. Frosten er her også. Som jeg har lengta. Jeg lengter enda etter det første skikkelige snøfallet, tjukke snøfjon som legger seg i skjerfet. Men i morges lå det et fint, fint snølag på bakken. Det blir nå snart.

    Forrige helg drista jeg meg ut i verden igjen etter ei uke på sofaen med forkjølelse. Da jeg tok bussen til kontoret på lørdagsmorgenen, lå tåka fra Nidelva over byen – tårnet på Nidarosdomen stakk så vidt opp. Jeg hadde et kapittel som måtte skrives i løpet av helga, men da jeg satt på bussen og så ned på byen lovte jeg meg selv at jeg skulle komme meg ut i løpet av dagene. Senke skuldrene, ta inn litt dagslys.

    Dagen etter hadde tåka lagt seg som rim – over halmstubber og gress som ikke helt hadde rukket å miste fargen. Magisk.


  • God sommer fra et Trøndelag som omsider har skjønt hvilken årstid det er igjen! Jeg dro på vestlandstur de første ferieukene mine. Da jeg kom tilbake var det til Trøndelag på sitt mest bedrøvelige. Regn, vind og ti grader. Bra for de bildene jeg tok på turen – dårlig for alle de planene jeg hadde om å leve sommerlivet utendørs.

    Men i går lysna det opp igjen. Endelig. Og jeg pakka sekken og la på vei ut i bymarka.

    Jeg bor rett ved marka nå. Fem minutter, og jeg er i skogen. Herlig! Aller helst skulle jeg jo bodd i skogen, men når man først skal bo i byen, så er dette helt topp.

    I går gikk jeg først opp til Grønlia. Der ligger ei hytte med utsikt over Skjellbreia, hvor man kan kjøpe middag og kanelsnurrer. Derifra fortsatte jeg opp mot Storheia, tidligere Trondheims høyeste punkt. Jeg tok stien ovenfor Grønlia som var merka «Stien/Skjellbreidalen». Det var en fin sti, selv om deler av den gikk over nokså myrlendt terreng – temmelig vått etter været den siste uka.

    Her finner dere Turistforeninga sin beskrivelse av turen.

    Stien går innom Kvistingen. Om det bare ikke hadde blåst så mye som det gjorde, skulle jeg tatt en svømmetur her. Neste gang!

    Og så kom jeg opp. Så høyt opp at jeg kunne se helt hjem til Bjugn, med Kopparen der mot horisonten.

    Og til Byneset, som er så utrolig grønt og vakkert nå.

    Stien fra Grønlia hadde jeg nesten helt for meg selv, men toppen måtte jeg dele på. De fleste går nok fra Skistua.

    Det ble en veldig bra tur. Det skal godt gjøres å ikke få en bra tur i marka nå, når man har blåbær som glinser borti lyngen og sol som varmer innimellom. Litt vel strevsomt ble det riktignok på tur ned da jeg tok en ufrivillig avstikker til Lian. Heldigvis var det fint der også!


  • Høst i Trondheim

     

    Trondheim er aller finest om høsten. Kanskje har jeg sagt det samme om vinteren og våren og sommeren også, men akkurat nå kan jeg ikke forstå at noen annen årstid kan måle seg med Trondheim slik byen er i dette øyeblikket. Gylden og fin. Trær som konkurrerer med bygningene om å være de som gløder mest i den varme, lave høstsola. Bryggerekka som speiler seg i Nidelva.

    Jeg innså her en dag at jeg aldri har skrevet en ordentlig guide til Trondheim. Det er så mye fint her at jeg liksom ikke veit hvor jeg skal starte. Men nå begynner jeg med noen høstfavoritter: litt kultur, litt te og ull, masse varm sjokolade.

    Litteraturhuset

    Sellanraa

    Litteraturhuset

    Jeg er ikke noe særlig til festivalgjenger om sommeren, men om høsten! Høsten i Trondheim er som en eneste lang festival, særlig på Litteraturhuset som har blitt så bra siden det starta opp for bare noen år siden. Der er det stort sett noe spennende som skjer hver uke. I høst har jeg allerede vært og hørt Asle Toje og Linda Eide prate om hvert sitt, mens senere på programmet står blant annet Ingrid Brekke om Berlinmurens fall, samtale om Brexit og Irland (med et helt irsk panel!) og Agnes Ravatn. For ikke å glemme det som faktisk er en festival – Sakprosafestivalen. Gleder meg sånn til å bruke en hel ettermiddag og kveld til å gå på foredrag og drikke kaffe på Sellanraa!

    Dokkhuset

    Dokkhuset er et annet sted det er fint å være på mørke høstkvelder. Hvem vil vel ikke høre jazz inne mens det stormer ute? Her er programmet for i høst.

    Trøndelag teater

    Det er fort gjort å glemme bort å gå på teateret, men det er også noe som kjennes ekstra stas når det begynner å bli hustrig ute. Med ungdomskort kan man dessuten få skikkelig billige billetter, da koster det like mye å få et par timer levende teater som å gå på kino! Forrige uke så jeg Den hemmelige hagen – som var ordentlig fin og stemningsfull – og neste uke skal vi omsider se Kristin Lavransdatter.

    Te- og kaffehuset

    Te- og kaffehuset

    Dronningens gate 28

    Skal du fylle kjøkkenskapene med god te og kaffe til kalde høstdager, er te- og kaffehuset et godt sted å gå. Der får man kjøpt både kaffe og te i løsvekt. Akkurat nå er favoritten min Earl Grey-varianten deres med kornblomst. Mmm. Ekstra god med melkesky i.

    Husfliden

    Olav Tryggvasons gate 18

    En annen favorittbutikk om høsten er Husfliden nede i Olav Tryggvasons gate. Der har de det meste man trenger av garn, alltid blide og hjelpsomme folk og så mye annet fint man kan gå og klemme på. Nå kjenner jeg det kribler i fingrene etter å begynne på julegavene, så da må jeg vel dra innom igjen en dag.

    Sjokoladebutikken

    Thomas Angells gate 12

    Sjokoladebutikken er en skikkelig godbit nede i byen – der finnes sjokolade i alle former og dessuten et skikkelig godt utvalg av lakris!

    Bakklandet Skydsstasjon

    Bakklandet Skydsstasjon

    Kafeer

    Ingen guide til fullkomne høstdager i Trondheim er komplett uten noen kafétips. Her er noen favoritter:

    Sellanraa (Kongens gate 2)
    Café le frère (Søndre gate 27)
    Somma (Nordre gate 4)
    Dromedar Kaffebar i Nordre gate og på Bakklandet
    Mormors stuer (Nedre enkeltskillingsveita 2)

    Og om man vil ha kakao, er det ikke noe bedre sted å gå enn til Bakklandet Skydsstasjon (Øvre Bakklandet 33). Ta med en venn og bestill ei kanne med krem.


  • Jeg skal ikke klage noe mer over hvor håpløs og vrang Trondheim var forrige helg, for hele denne uka har den trivelige lille byen min vært så magisk. Søndag kveld begynte det å snø, og siden da har det føltes ut som om Trondheim har omfavnet fastelavnskonseptet med hele seg. Bilene har kjørt omkring med melisdryss på taket, jeg har hatt melisdryss i håret og på skjerfet mens jeg har ventet på bussen. Til og med på trærne har snøen fått henge hele uka ut.

    Nå ser det riktignok ut som om været snur igjen, men her er altså en påminnelse om hvor fin byen min kan være, selv på en 18 mm-dag – bare hetta er stor nok, støvlene tette og man kan søke ly med ei kanne kakao på Baklandet Skydsstasjon.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng


  • Kristine Graneng

    «Man blir lykkelig av å gå på tur,» sa Kari da vi var på vei bortover Ladestien søndag formiddag. Og jo visst blir man det, særlig når himmelen er isblå, bjørka gylden, temperaturen er akkurat passe – kald på nesetippen, men varmt nok til at det går helt fint å gå i ullundertøy og ullgenser og la vinterjakka ligge hjemme.

    Vi gikk til Ladekaia, en kafé som må ha åpna i sommer, for den var ikke der da jeg dro avgårde til Tyskland. Den ligger perfekt til – akkurat så man rekker å bli sliten nok til at de nybakte kanelsnurrene og kakaoen smaker ekstra godt, sånn som det gjør når man er ute på tur. Også kan man sitte og se utover på fjorden, som alltid går fra blått til dyp grønn når vinden blåser dere ute på pynten.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Se også: Ladestien