Kristine Graneng

  • Bokåret 2018

    Nå er det på tide å summere opp bokåret 2018 også!

    Først litt statistikk for den som er interessert i sånt: I fjor leste jeg 26 bøker. Fem av dem var lydbøker. Av de fysiske (og det er de jeg fremdeles liker best, ingen store endringer på den fronten i året som gikk) var fire av dem på engelsk, mens 17 av bøkene var på bokmål. Nynorskandelen i fjor holder med andre ord overhodet ikke mål. Her er det nødvendig å ta grep i det kommende året!

    Men tilbake til det som har vært. Som i fjor og året før der og året før der og året før der igjen har jeg laga ei liste med ulike kategorier for å runde av bokåret.

    Årets norske

    Tante Ulrikkes vei – Zeshan Shakar

    Ei viktig bok om det å vokse opp som minoritet i Stovner, men også om samfunnet vårt forøvrig. Tante Ulrikkes vei er uten tvil det av norsk litteratur som ga meg mest å tenke over i fjor.

    Her har jeg skrevet mer om Tante Ulrikkes vei.

    Den hemmelige hagen

    Årets klassiker

    Den hemmelige hagen – Frances Hodgson Burnett

    En koselig klassiker! Filmatiseringen av Den hemmelige hagen var en av favorittfilmene mine da jeg var mindre, og i fjor fikk jeg endelig summa meg til å lese boka. Perfekt sommerlesning når man bare vil drømme seg bort til rosehager og små, søte dyr.

    Mer om Den hemmelige hagen her.

    Går, gikk, har gått

    Årets mest relevante

    Går, gikk, har gått – Jenny Erpenbeck

    I tillegg til Tante Ulrikkes vei er nok Går, gikk, har gått den boka som satte mest spor i fjor. Den er satt til Berlin, der en professor i sitt nye liv som pensjonist forsøker å bli kjent med en gruppe afrikanske asylsøkere med livet på vent. Ei velskrevet og fin bok som rommer mye alvor.

    Lengre omtale finner dere her.

    Mythos

    Årets morsomste

    Mythos – Stephen Fry

    Denne har jeg humra godt av! Stephen Fry gjenforteller greske myter på lettfattelig vis med en god dose ironiske kommentarer og kulturelle referanser. Elsker å endelig vite hvorfor krokusen heter det den gjør, for eksempel. (Her må jeg innrømme at jeg jukser litt, for selv om jeg begynte på denne for nesten ett år siden, leste jeg ikke de siste sidene før i går.)

    Støvets bok

    Årets fantasy

    Støvets bok: La Belle Sauvage – Philip Pullman

    Jeg var i ekstase da jeg fant ut at Den mørke materien får en oppfølgertriologi! Støvets bok er den første av tre og er lagt til tiden da Lyra, hovedpersonen i Den mørke materien, bare var et lite spedbarn. Jeg synes universitet til Pullman er fantastisk – en perfekt blanding av vitenskap, mystikk, maktkamper og herlige barn. Håper på bok to i år!

    Simon vs. The Homo Sapiens Agenda

    Årets Young Adult

    Simon vs. The Homo Sapiens Agenda – Becky Albertalli

    Noen ganger tenker jeg at jeg har vokst fra denne sjangeren, men så kommer jeg over ei bok som helt får meg til å glemme den tanken. Simon vs. The Homo Sapiens Agenda er ei herlig bok om Simon som møter en ukjent person på nett, Blue, han endelig kjenner han kan være seg selv med. Men da Simon glemmer å logge av e-posten på skolepc-en og en klassekamerat kommer over e-postene mellom Simon og Blue, er det ikke lenger like uproblematisk. Fin bok!

    Her har jeg skrevet mer om Simon vs. The Homo Sapiens Agenda.

    Og her finner dere omtaler av to andre bøker jeg likte godt i fjor, men som jeg ikke fant plass til i lista:

    Du er så lys – Tore Renberg
    Veien hjem – Linda Borren (bok fått fra forlaget)

    Hva har dere lest det siste året? Noen favoritter?

  • Nå teller vi ned

    Løven, heksa og klesskapet

    Det blir liksom ikke desember slik den skal være uten en skikkelig adventskalender. Det er viktig å ha noe smått å glede seg til hver dag, tenker jeg, samme om man er liten eller stor. I år har jeg gjentatt konseptet fra i fjor og leser ei gammel favorittbok om igjen. Løven, heksa og klesskapet er en av de fortellingene jeg virkelig forbinder med jul. Trær tunge av snø, faunen Tumnus med brune pakker under armen, sleder med dombjeller. Det er fint å sette av noen minutter hver dag til å ta turen inn i klesskapet. Jeg tenner adventsstaken (fremdeles bare ett lys, det er beroligende), brygger en kopp av skomakerens julete og skreller en klementin – så er jeg der. Både i Narnia og i desemberstemning.

    Slik teller jeg altså ned til jul. Det er sjette desember allerede, og til og med naturen har begynt å få på seg finstasen. Det siste døgnet har det lavet ned ute. Nå lyser snøen opp i gårdstunet – det er en liten sti der kattene springer mellom husene – og trærne i skogen bak gården har fått luer på. Akkurat slik jeg vil det skal være, med andre ord.

    Løven, heksa og klesskapet

  • Går, gikk, har gått

    Det er lenge siden sist jeg skrev om bøker. De siste månedene har jeg omtrent ikke lest ferdig noe som helst, selv om stabelen med bøker jeg har begynt på stadig vokser seg høyere. Jeg veit ikke om det er jeg som ikke klarer å sette meg ned lenge nok med ei bok til å komme helt til siste side eller om det er bøkene som ikke klarer å holde på meg. Men nå har det løsna litt, og den siste boka jeg leste helt til slutt vil jeg gjerne anbefale videre.

    Går, gikk, har gått - Jenny Erpenbeck

     

    Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck handler om Richard, en professor i klassiske språk som prøver å forsone seg med det nye livet sitt som pensjonist. Samtidig sultestreiker flyktninger foran rådhuset i Berlin. En dag Richard er ute og går i byen, kommer han forbi demonstrasjonen, og i ukene som følger bestemmer hans seg for å oppsøke flyktningene for å høre historiene deres.

    Det er ei hjertevarm og fin bok om forskjellige livsfortellinger som møtes, om en av de viktigste politiske sakene i dagens Europa og hvordan politikken blir menneskeliggjort. Dette sitatet synes jeg oppsummerer så godt: «Richard vet at han er et av de få menneskene på jord som selv kan velge hvilken virkelighet han ønsker å være med i.» En fin og leken roman, på et vis, som samtidig rommer mye alvor.

    Har dere lest noen gode bøker i det siste?

  • Tante Ulrikkes vei

    Tante Ulrikkes vei

    Tante Ulrikkes vei – Zeshan Shakar

    En av dagene i sommer da jeg var inne og dro spiker fra det som skal bli soveromsgulvet vårt, begynte jeg å høre på Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar. Slik lyder baksideteksten:

    Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.

    Tante Ulrikkes vei var jo en av fjorårets store snakkiser. Jeg henger som alltid litt etter, men denne gangen er jeg temmelig fornøyd med det, for det førte altså til at jeg plukket frem lydboka i stedet for papirversjonen. Boka, som er bygd opp som en forskningsstudie med Jamal og Mo som respondenter, passer lydbokformatet perfekt: Jamals muntlige beretninger, Mos utførlige e-poster. Dette er ei sterk oppvekstfortelling fra Stovner. Veldig langt unna den fortellingen jeg kunne ha fortalt om hvordan det er å vokse opp i ei lita bygd på Trøndelagskysten. Jeg trengte i hvert fall å lese denne.

    Lydboka finnes på Fabel. Etter å ha brukt Storytel ei stund, meldte jeg overgang dit for noen måneder siden. Nå er jeg i gang med Berge av Jan Kjærstad, men om dere har noen andre lydboktips, tar jeg gjerne imot. Lydbøker og podkaster er jo selve livsnerven i pendlertilværelsen.

  • To fine sommerbøker

    I dag strømmer regnet virkelig ned. Jeg har krøpet opp i kroken på kjøkkenet der jeg kan sitte varmt og lunt med en kopp te og bare høre på hvordan det trommer på taket og mot vinduene. Hvem skulle tro at man kunne bli så glad for vann? På en slik dag passer det vel dessuten godt å tipse om to herlige, lettleste bøker jeg har kosa meg med i sommer.

    Den Hemmelige Hagen

    Den hemmelige hagen – Frances Hodgson Burnett

    Den hemmelige hagen handler om sure, bortskjemte Mary som vokser opp i India. Da foreldrene hennes dør i et kolerautbrudd, må hun flytte til England, inn i det store herskapshuset til en bitter onkel som stadig er bortreist. Eiendommen til onkelen har mange hemmeligheter. Blant dem er hagen som onkelen stengte av og gjemte nøkkelen til da kona hans døde for mange år siden.

    Den hemmelige hagen er jo en ordentlig klassiker, men jeg hadde aldri lest den før i sommer, til tross for at jeg så filmen en trillion ganger da jeg var lita og jeg er sikker på at mamma hadde et gammelt eksemplar stående i bokhylla. Heldigvis er det aldri for sent for de skikkelig fine barnebøkene. Denne er så herlig ukomplisert og vakker, med hager fylt med blomster og en landsbygutt som er bestevenn med alle ekorn og hjorter og småfugler. Fin å drømme seg bort i en regnfull sommerdag.

    Simon vs. The Homo Sapiens Agenda

    Simon vs. the Homo Sapiens Agenda – Becky Albertalli

    Simon blir offer for utpressing etter at klassekameraten Martin finner e-postene han sender med Blue på en skole-pc Simon har glemt å logge av. Blue, en ukjent person som også går på den samme skolen, er den eneste Simon har fortalt at han er homofil til. Nå veit Martin det også. Han truer med å dele e-postene med hele skolen om ikke Simon hjelper han med å få innpass hos ei av de beste vennene hans.

    Simon… er ei skikkelig herlig ungdomsbok – full av flotte karakterer, fine vennskapsforhold og morsomme scener. Denne skal Kvardagsbiblioteket ha æren for at jeg plukka opp i en bokhandel da jeg var i Liverpool tidligere i sommer, og innlegget der er verdt å ta en titt på om dere vil lese en grundigere omtale av boka. Veldig kort oppsummert ble jeg glad av å lese denne.

    LagreLagre