Kristine Graneng

  • Lyden av skrivemaskinstaster og en solnedgang for et øyeblikk siden

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    God mandagskveld! Bildene her er ikke fra nå. De er fra en kveld i midten av juni, da himmelen var dyp rosa etter regnvær og regnbuen speila seg i døra ut til balkongen. Det føles som et lite øyeblikk siden, samtidig som det føles som om tiden går så sakte akkurat nå. Nå er vi jo allerede et lite stykke ute i juli. Så rart. Jeg håper de fleste av dere har ferie. Jeg lengter i hvert fall desperat, med både kroppen og hodet, men to uker til nå, så skal jeg i hvert fall ta meg i overkant av ei uke fri.

    I dag har jeg oppdaget at oppgavene jeg skriver på ikke skal være fullt så lange som jeg trodde. Det føles så godt og så mye mer overkommelig, selv om det betyr at jeg må strukturere om det meste jeg hadde tenkt. Heldigvis er det mest bare ideer i lufta enda og ikke så mange ord på papiret. Da er det ganske greit. Plana fremover, bare for at dere skal føle at det er ekstra godt med ferie hvis dere har det, er å skrive ferdig den ene oppgaven, lage opplegg for den neste til torsdag og presentere på mandag og så en ny runde med det samme for den tredje oppgaven neste onsdag og fredag – og da blir det altså fri ei stund, før jeg må legge ned siste innsats før flyet mitt går hjem!

    Likevel er det ikke så dumt å skrive nå. Jeg jobber bare fra åtte til to-tre, for da sier som regel kroppen i fra om at jeg må komme meg hjem, men jeg har oppdaget en app som gjør at jeg kan jobbe supereffektivt i bolker (den heter Block & Flow – anbefales for andre som også sliter med å konsentrere seg om én ting om gangen!). Også hører jeg på filmmusikk til. Akkurat nå Dario Marianelli og musikken til Atonement. Det er noe med lyden av skrivemaskinstaster som gjør at jeg føler meg litt ekstra viktig der jeg sitter og skriver, som om jeg skriver noe som faktisk gir mening (og det håper jeg jo). Hva hører dere på når dere leser eller skriver?

    Ogsåå – trommevirvel – har jeg trukket ut hvem som skal få pakke i posten, og det ble Hanne! Så nå skal jeg stikke ut en ettermiddag og finne noen skikkelig godbiter. Håper dere alle får en bra kveld og ei strålende uke, og tusen takk for alle de fine ordene dere legger igjen!

  • Kino under stjernehimmelen og lynglimt i det fjerne

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    I går feira jeg vel gjennomført, pakka mariusgenseren, en croissant og kamera i sekken da det ble kveld og gikk til Olympiaparken. Der hadde gjessene  lagt seg for natta, joggerne løp rundt i alle retninger, og jeg skulle se film ute på Kino am Olympiasee. Er ist wieder da, som var sånn passe morsom og ganske skremmende, men det fineste var at himmelen var helt klar, bortsett fra fjernt, fjernt i horisonten bak lerretet, der lynglimt lyste opp skyene som fyrverkeri. Å se film ute i det stjernene begynner å spre seg utover nattehimmelen er noe alle burde prøve.

    I natt våkna jeg av at tordenværet hadde nådd helt hit også. Det var noe av det villeste tordenværet jeg har hørt – så vilt at fremdeles hørtes ut som om det regnet og buldret inne på rommet etter at jeg hadde stått opp for å stenge vinduet. Nå har jeg litt søvn å ta igjen.

  • Å være bra nok

    Kristine Graneng

    Heisann! Akkurat nå sitter jeg og legger siste hånd på verket på foredraget mitt til i morra tidlig (les: pugger, pugger, pugger). Jeg gruer meg fremdeles skikkelig. Det er ikke så enkelt å være ganske sjenert og skulle stå foran folk man stort sett ikke kjenner og snakke om noe man ikke er helt overbevist om at man har kontroll på og det på et språk man definitivt ikke helt mestrer. Men i dag fikk jeg en sånn «hallo, Kristine, du er ikke så borte som du innimellom tror!»–beskjed i det foreleseren ga meg karakterene på semesteroppgavene mine, og jeg kunne puste lettet ut over enda noen studiepoeng i boks og attpåtil juble inni meg og smile bredt da jeg gikk ut av klasserommet.

    Så nå skal jeg bare klare dette òg.

    Riktignok skulle jeg ganske ofte ønske det ikke var nødvendig å få bekreftelse på at det jeg gjør er bra nok – på at jeg er bra nok. At jeg kunne slutte å stille spørsmålstegn ved ting jeg gjør eller lete etter tegn på at det er godkjent. Men nå er det en gang slik jeg er. Selv om jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg faktisk er mer enn bra nok og at jeg jammen meg bør være fornøyd, så er det ikke så enkelt. Er usikkerheten noe man vokser av seg en gang? Våkner man en dag og oppdager at hammen er borte og innenfor lå en selvsikker versjon av seg selv? Tviler. Samtidig tror jeg ikke det bare er negativt å være litt usikker og spørrende. Den som spør får som regel bedre svar. Det handler bare om å lære seg når nok er nok.

    Det var i grunn ikke dette jeg skulle skrive her, men slik ble det likevel, og nå skal jeg streke over tanker som er dette egentlig slikt man kan legge ut på nett? og dele det likevel. Samtidig har jeg lyst til å gjøre noe ekstra koselig. Jeg tenkte nemlig jeg kunne sende en av dere en liten Tysklandspakke med noen av favorittgreiene mine her nede. Skriv en kommentar på innlegget og gjerne fortell om noe dere er bra på med det samme, for det synes jeg man må gjøre innimellom. Hvis dere ikke vil, bare legg igjen et lite hei og fortell om noe som gjør dere glad – og husk å legg ved e-postadresse! Trekker en heldig utvalgt til helga!

    Klem fra Kristine

    ,

  • Søndagsresymé

    Kristine Graneng

    Mandag var en skikkelig fint start på uka. Om kvelden var jeg invitert i bursdagsfest i studentboligene i den gamle utøverlandsbyen fra -72-OL. På veien gikk jeg innom Olympiaberget. Hele himmelen var pastellfarga, kjærestepar satt i gresset og drakk vin, og jeg har aldri sett Alpene klarere fra München. Dere ser dem dere òg, ikke sant?

    Kristine Graneng

    Tirsdag var ikke en like bra dag. Da satt jeg på biblioteket og arbeidet med oppgaven min om Fremskrittspartiet. Jeg leser så mye om høyreekstreme partier og får helt vondt i magen og må blinke bort tårene noen ganger. Til slutt ga jeg opp og gikk hjem og la meg i senga og så fotball i stedet.

    Kristine Graneng

    Onsdag var nok en dag på universitetet, men riktignok en som var mye bedre. Jeg kjøpte alge-is på vei hjem, for har hørt at livet starter utenfor komfortsonen (men neste gang blir det pistasj igjen). Også spiste jeg alle de beste grønnsakene til middag: søtpotet, squash og avokado med bulgur til. Anbefales!

    Kristine Graneng

    Torsdag spiste jeg is med Ida før jeg stakk til parken for å spille fotball. Skal bli den nye Ronaldo, liksom. Kristine Ronaldo. Sutra i hvert fall nesten like mye da jeg fikk en strekk i låret og sprang rundt i halvblinde og snubla i muldvarphull fordi jeg ikke hadde på linser. Men så godt da vi stakk til Eisbach og vassa i isvann etterpå.

    Kristine Graneng

    Fredag var den beste dagen i hele uka. Jeg starta med å lese om Brexit mens jeg egentlig skulle gjøre ferdig noe annet. Så sykt at det skjer, og så spent på hva fortsettelsen blir! Så dro jeg og Ida til Starnberger See, det var tredve grader og vi lå på hvert vårt håndkle blant pensjonistene, døste i sola og tok årets første bad med utsikt mot Alpene.

    Kristine Graneng

    Lørdag, i går altså, jobbet jeg stort sett hele dagen, men tok meg en tur ut for å se fotball. (Slang dessuten med et annet bilde, det til venstre, fra forrige uke, da vi så Tyskland i aksjon.) Jo mer dramatisk kampen ble, jo mer dramatisk ble det rundt oss også. Noen voldsomme vindkast tok tak i presenningene og i ekstraomgangene falt den ene ned over oss, mens tordnet buldret i det fjerne og vi bare ventet på at regnet skulle komme. Det endte med at vi ble jaget inn for å se slutten, og etterpå løp jeg hjem under paraplyen mens søledammene vokste rundt føttene mine. (Hadde en fantastisk snapstory som dessverre er borte nå, men hvis dere vil få med dere de neste, kan dere legge meg til på kristinegrr.)

    I dag har jeg ikke gjort så mye, annet enn å jogge en tur og å forberede et foredrag jeg skal ha på onsdag. 45 minutter på tysk. Alene. Kjenner jeg blir mo i knærne og skjelven i stemmen bare ved tanken, men når jeg er ferdig, så har jeg gjort det òg! Har dere noe dere gruer/gleder dere til/er gira over uka som kommer? Fortell da vel! Håper i hvert fall den blir fin!

    Translate
    My week, mostly spent at the library and watching football, but also with the loveliest sunset in Munich so far at the Olympiaberg, eating algae ice cream (O.o), playing football in Englischer Garten and swimming in Starberger See. Hope you had a nice week and that the next one will be even better!

  • Sankthans

    Kristine Graneng

    Jeg går gjennom byen en kveld det er nesten tredve grader. Beina er støle etter å ha spilt fotball, på føttene har jeg blemmer og i låret har jeg en strekk, men jeg har akkurat dyppa tærne i isvannet i Eisbach og det siste kveldslyset faller over bygningene og i ansiktet mitt så jeg må skyve solbrillene ned på nesen. Det er sankthansaften og jeg er i München – langt unna bålbrenning ved sjøen og pølser på spidd, røyken som alltid flytter seg etter deg og motorbåtene som durer i det fjerne. Likevel er livet ganske fint. I handa har jeg en blomsterkvast: Hundekjeks, soleie, tusenfryd, kløver, løvetann, blåklokke og sankthansblomst. Og når jeg kommer hjem, skal jeg legge dem under puta og drømme søtt, eller kanskje fylle et eggeglass med vann og la dem få stå på kjøkkenbordet og minne om at det er sommer i morgen tidlig også. Sommer i morgen og sommer dagen etter og dagen etter der igjen. Sommer så langt øyet kan se.

    Håper dere har en fin sankthans!

    Translation:
    Midsummer!