Jeg er ikke så bevandra i krimsjangeren. På samvittigheten min står det meste av Frøken Detektiv og Jo Nesbø, men ellers rent lite. De siste årene har jeg lest krim til påske – og knapt det. Da jeg førte krim opp som tema på leselista for april, så jeg for meg både å prøve meg på noen nye forfattere og å fortsette på Cormoran Strike-serien til Rowling. Jeg leste den første boka, Cuckoo’s Calling, i fjor. Siden har jeg lengta etter fortsettelsen. Men det blir mest bokhyllelesning for tiden og med dét et langt mer begrensa utvalg. Da holdt det at påskeuka ble dedikert til mord og mysterier i år også.
Men to bra bøker ble det! Dei sju dørene av Agnes Ravatn har jeg gleda meg lenge til. Litteraturprofessor Nina Wisløff går hardt ut i en debatt og erklærer at litteraturvitere ville være langt bedre etterforskere enn politiet. Like etter forsvinner leieboeren deres brått, og hun begynner å nøste opp i hva som har skjedd. Jeg har lest det meste av Ravatn tidligere, og det som fanger meg mest er den humoristiske snerten hennes. Det er den som gjør Dei sju dørene til ei skikkelig perle også.
Et godt stykke unna Ravatn finner man Hans Olav Lahlum. Sporvekslingsmordet var den andre boka jeg leste i solveggen med te og appelsiner. Mens dialogen og karakterene hos Ravatn flyter godt, kan vel Lahlum sin skrivestil neppe betegnes som annet enn relativt stiv. Men Lahlum byr til gjengjeld på et langt mer innvikla og uforutsigbart plott. En ung skiløper blir skutt midt under et skirenn på begynnelsen av 70-tallet, og fra den drepte leder det flere spor – til den rike familien hun ikke synes å ha hatt spesielt nære bånd til, til den ukjente familien som adopterte henne bort for femten år siden, til NS-miljøer under andre verdenskrig og til et lite nettverk av venner og bekjente. Sporvekslingsmordet er et godt stykke uti serien om K2 og Patricia og det føltes ofte som om jeg manglet en del kontekst, men som krimmysterium står den seg likevel godt alene.
Har dere noen krimfavoritter å anbefale til når bibliotekene åpner igjen?
