• Sommerblomster

    Det ble endelig ferie! I går gikk jeg ut på trappa på formiddagen etter å ha ligget lenge, sto der ei stund og bare pusta. Varm, ren sommerluft etter nattas regnskyll. I dag våkna jeg tidlig til blå himmel og med forventningsfull kiling i kroppen. I timene siden jeg gikk ut døra fra jobb på fredag har jeg allerede rukket å grille ved et stille vann i Meråker med svigerfamilien, å spise markjordbær langs veien opp i skogen og å strikke ferdig et prosjekt mens Russland og Kroatia sprang frem og tilbake på banen i Sotsji.

    Og nå skal jeg ha fri i en måned. Fire uker til ende med dette.

    I fjor og året før der skrev jeg ei liste før sommerferien. I 2016 hadde jeg så vidt ferie i Mellom-Europa, men satt aller mest i biblioteket på universitetet. I 2017 var jeg litt over alt: i Østfold, i Luster, hjemme i Lysøysundet og her på Byneset. Hvem veit hvordan ferien blir i år, men her er i hvert fall mine planer og ønsker og drømmer for sommeren:

    Hvilke planer har du i ferien?

    I år skal jeg være hjemme mesteparten av ferien. Vi har planer om å pusse opp deler av huset – ordne opp og gjøre det litt mer til vårt eget. Det blir spennende. Vi bor i ei trønderlån, et tradisjonelt trøndersk gårdhus, som ble bygd i 1860. Det er en liten kunst å finne ut hvordan vi skal gjøre det på en måte som tar vare på noe av det gamle, men samtidig fungerer godt for bruken i dag. Jeg har i tillegg aldri pusset opp noe som helst før, så det skal nok bli en lærerik sommer.

    Men innimellom håper jeg vi kan ta oss tid til små utflukter i nærområdet. Man behøver jo ikke reise langt for å komme seg litt bort og ha en fin og opplevelsesrik ferie! På lista mi over steder jeg vil besøke står blant anna Steinvikholmen og Tautra. Vi får se hva det blir til – om dere har tips til skjulte perler i Trøndelagsområdet, tar jeg imot dem med åpne armer.

    Hvor skal du reise?

    Om et par uker skal jeg gå i Rondane med en vennegjeng. Selv om jeg også er skikkelig spent på om formen holder til ei helg med gåing mellom hytter i fjellet, gleder jeg meg veldig. Vi var oppe på Høvringen i slutten av september for noen år siden, og siden har jeg drømt om å reise tilbake for bare å fortsette å gå, langt innover fjellheimen. Denne gangen er det jo sommer og vi skal opp på Hedmarkssida av Rondane, men fint blir det nok.

    Ellers skal jeg nok til Luster for å besøke besta, for det blir ikke sommer uten.

    Hva har du lyst til å spise?

    Grønnsaker, bær og urter fra hagen. En stor salat med alt det gode sammen med mørt elgkjøtt på grillen nede ved sjøen en varm sommerkveld. Også lengter jeg etter blåbærpai med vaniljeis og hjemmebaka brød og kanelsnurrer.

    Hva kommer du til å kjøpe til ferien?

    Nye joggesko og stor tursekk.

    Hva gleder du deg mest til?

    De små tingene: som å lage suppe med grønnsaker fra hagen til lunsj, lese bøker på et pledd ute i hagen, spille brettspill til sent på kveld, de første blåbæra i skogen, bytur med museumsbesøk en dag det regner.

    LagreLagre

    LagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre


  • Kari, Bakklandet

    Kari som inviterte på fiskesuppe før vi dro bort på Sellanraa for å høre på vennene våre fra videregående som heldigvis aldri slutta å synge.

    Bjørn Tore, Sellanraa

    Bjørn Tore og Send in the clowns.

    Regn fra klar himmel

    Finværshelga da jeg var hjemme i Lysøysundet. Jeg og Dagfinn gikk tur med tante og onkel langs veien som slynger seg mellom åkrene og svabergene, og plutselig begynte det å regne fra klar himmel. Ikke ei sky i sikte – bare regnbuen som strakk seg over et helblått lerret.

    Ponnier

    Ponniene hos naboene i Lysøysundet.

    Å høre Tyskland-Mexico i bilen med lillebror mens vi tok ferga over Trondheimsfjorden.

    VM i fotball 2014

    Å lade opp til fotball-VM med morgenkaffen på trappa.

    Melhus

    Å endelig få til en helgetur med lillesøster før ho ble ferdig på videregående og flytta fra internatet

    Reddik

    Den første reddiken, perfekt rund og rød

    Kveldssola som skinner inn soveromsvinduet før den siger ned bak fjøstaket

    Sauer

    Smågård

    Sauer

    Å våkne dagen etter et fantastisk fint bryllup, med gnagsår på alle tærne etter nye pensko, men gi litt blaffen og springe opp haugen til sauene likevel


  • Mathew Street, Liverpool

    Mathew Street, Liverpool

    Den tredje dagen min i Liverpool våkna jeg nesten stemmeløs etter konserten, men til blå himmel og gater som var i ferd med å våkne. Jeg gikk ut på jakt etter frokost igjen, fant et hyggelig sted med gode pannekaker og ordentlig cappuccino der jeg skreiv hilsninger på postkortene jeg hadde kjøpt dagen før og funderte på hva jeg skulle gjøre resten av dagen.

    Liverpool

    Love Thy Neighbour, Liverpool

    Cappuccino

    Love Thy Neighbour, Liverpool

    Liverpool

    Jeg fikk tips om å dra innom Central Library, så etter frokost la jeg det inn i kart-appen min og begynte å gå. Det er rart hvordan byer kan være så mye forskjellig. Det jeg hadde sett av Liverpool til da var mest små mursteinshus med rosehager og handlegater. Plutselig sto jeg midt i et vell av statuer og romerske bygg. Jeg gikk innom Walker Art Gallery, så på flere statuer og malerier sammen med unger i blårutete skoleuniformer, før jeg gikk videre til biblioteket.

    Walker Art Gallery

    Walker Art Gallery

    Walker Art Gallery

    Walker Art Gallery

    Central Library

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    De siste timene mine brukte jeg i Sefton Park. Tilbake der jeg startet. Jeg liker å dra tilbake, har alltid vært sånn, samme om det handler om steder, bøker eller mennesker. Det føles så trygt å ha noen holdepunkter. Det finnes jo alltid noe nytt i det kjente óg. Som for eksempel denne hunden, eller ekornene og duene mellom trærne, eller hun jeg møtte langs vannkanten som sto og fotograferte øyenstikkere og forklarte meg forskjellen på damselflies og dragonflies.

    Sefton Park

    Palm House, Liverpool

    Palmehuset var også åpent denne dagen.

    Palm House, Liverpool

    Palm House, Sefton Park

    Palm House, Liverpool

    Fairy Glen, Liverpool

    Men aller mest ville jeg tilbake til dette stedet. Fairy Glen. I følge historien Tommy fortalte meg da han først viste meg det dagen jeg kom, møttes et par her oppe på brua under andre verdenskrig i all hemmelighet. Han skulle ut i krigen, men de avtalte å møtes der igjen på et bestemt klokkeslett sent en kveld. Da kvelden kom, traff de hverandre igjen og sto der oppe og holdt om hverandre lenge. Like etter fikk hun vite at han aldri egentlig hadde kommet tilbake fra krigen.

    Gåsehud.

    Fairy Glen, Liverpool

    Fairy Glen, Liverpool

    Men en slik urban legende er vel det eneste man kan få gåsehud av på et sted som dette.

    Penny Lane, Liverpool

    Penny Lane, Liverpool

    Og så var det siste jeg gjorde i Liverpool å rusle bortover Penny Lane.


  • Kjøkkenhagen

    Nå kan vi endelig begynne å høste fra kjøkkenhagen! I kveld har jeg tatt opp de siste reddikene i denne omgangen og sådd nye – om noen uker blir det en ny runde med røde, runde reddiker å ha på hvitosten eller i salaten. Men før den tid er det mye annet spennende som dukker opp.

    Kjøkkenhagen

    Spinaten er allerede klar for innhøsting. Denne uka må det enten bli spinatsuppe eller hjemmelaget pasta med spinatfyll. Mm, spinat!

    Her ser dere også så vidt ruccolaen som også er innhøstingsklar nå. Kanskje den skal få bli ruccolapesto? Midt i bildet er den største spaghettigresskarplanten. Jeg tviler på at det blir noe frukt på den i år, det er vel litt for seint,

    Kjøkkenhagen

    men det er i hvert fall gøy å se dem vokse!

    Kjøkkenhagen

    Andre må vi vente lenger på. Det er jo en del grønnsaker som bruker hele sommeren på å vokse. Knutekålen, for eksempel. Jeg har litt vanskelig for å se for meg hvordan disse skal bli runde, sprø knutekåler, men det skal de altså.

    Kjøkkenhagen

    Squashplanten jeg fikk av mamma ser også bra ut. Innerst ved rota kan dere så vidt skimte antydning til blomster. Nå venter det ei uke med ordentlig sommervær, og da håper jeg de springer ut og begynner å ligne på squash etter hvert. Frøene vi sådde ser også ut til å bli fine planter, selv om de nok ble sådd for seint de også til at det er mulig å håpe på noen avling.

    Kjøkkenhagen

    Her er fenniklene! Først kom de opp som noe som lignet små, spede gresstrå, men nå begynner de å få formen de skal ha. Se bare hvordan de kurver seg så fint der nede ved jorda! Fennikel skal det visstnok også gå an å så i flere omganger. Vi får se hvor lang tid det tar før disse vokser seg store nok.

    I bakgrunnen står grønnkålplatene. De har vi også begynt å høste av. Nå bruker vi dem i pasta, men til høsten blir det så godt med knudrete strimler grønnsakssupper og gryter. Jeg sådde frø fra en blandingspose, og veit ikke helt hvilke sorter det er – noen er lilla, mens andre er de tradisjonelle grønne.

    Kjøkkenhagen

     

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre


  • Travis har vært favorittbandet mitt siden ungdomsskolen. En jeg ble kjent med på nettet sendte meg Flowers in the window over MSN, og da vi var på klassetur til byen, mens de andre jentene var på H&M og kjøpte lipgloss og Snoopy-truser, dro jeg på Platekompaniet og kjøpte platene deres som jeg hørte på i discman-en min på bussen hjem. Så veldig 00-tallet.

    For noen måneder siden fikk jeg en e-post om at Travis skulle ut på turné med ei av de gamle platene igjen, og jeg tenkte hm, hvorfor ikke og bestilte billetter til konserten og til Liverpool. Verdens beste impulskjøp. Det er så ofte jeg tenker at jeg skal gjøre ting som aldri blir noe av, ikke sjeldent fordi jeg ikke veit om noen som kan bli med eller fordi det faller i fisk når man er flere som skal være med og planlegge. Det er herlig befriende å finne ut at det går an å gjøre ting på egenhånd. Bare bestemme seg og dra.

    Konserten var dessuten fantastisk. Jeg felte tårer til låter jeg hørte i hjel på CD-spilleren min på rommet hjemme, og hele salen i filharmonien i Liverpool sang med: til Driftwood, som jeg og Dagfinn spilte på UKM da jeg var tretten og han var ti; til Why does it always rain on me, som er så fantastisk melankolsk at det ikke går an å unngå å smile av den. De spilte og spilte, alle de gamle favorittene, ville liksom aldri slutte, før vi til slutt strømmet ut fra lokalet – et helt tog av Travis-fans gjennom de kveldsmørke gatene i Liverpool.

    Men nå foregriper jeg begivenhetene, for min andre dag i Liverpool startet selvsagt med en ekte engelsk frokost:

    Frokost i Liverpool

    The Brunch Club, Liverpool

    Jeg synes det aller vanskeligste med å reise alene er å spise for meg selv. Jeg føler meg så ukomfortabel der jeg sitter alene ved et bord og stirrer tomt ut i lufta mens jeg venter på at maten skal komme, synes jeg må skyndte meg å få i meg maten når jeg først får den så jeg slipper å sitte der for lenge. Det er vel bare en øvingssak, men enn så lenge har jeg funnet ut at det hjelper å ha med ei bok eller noe å skrive på i veska.

    Denne søndagen spiste jeg frokost på The Brunch Club (37 Duke Street). Engelsk frokost er vel ikke helt mi greie, jeg trives bedre med havregrøten min, men det var et koselig sted, med mursteinsvegger, store vinduer og venninnegjenger som drakk mimosaer før klokka var elleve.

    Albert Dock, Liverpool

    Albert Dock, Liverpool

    The Beatles Story, Liverpool

    Etterpå gikk jeg over til Albert Dock og The Beatles Story. Det er ganske overveldende at noen gutter fra Liverpool kan bli så store. Museet er en fin rundtur i historien deres, fra de først møttes til de dro hver til sitt.

    The Beatles Story, Liverpool

    Cavern, The Beatles Story, Liverpool

    Det beste rommet var rekonstruksjonen av The Cavern. Tenk å være i dette på starten av 60-tallet, med høyt hår og korte kjoler. Så fint å kunne drømme seg bort i dette før en kveld alene med rødvin, god mat og et annet favorittband.