Nå har jeg lengta etter hverdagen, og i morra er det tilbake etter ei helg som måtte vare en dag ekstra. Jeg liker hverdagene, jeg. De enkle rutinene. Å sette kaffekanna på komfyren mens jeg skjærer brødskivene mine, å lese et par artikler i ei avis før jeg tar sekken på ryggen og går ut i morgenen, å småprate i gangene på Dragvoll. Selv om det kanskje ikke er hverdagene man husker best, så ville jeg aldri i verden vært foruten.
Uke 12 var veldig lite hverdag. Her er ukeresyméet: Berlin + landsmøte spesial, for bortsett fra en pause med omgangssyke i mellom, så var det stort sett det som skjedde.
Mandag til onsdag var jeg altså på tur med opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag (jeg møter som vara en gang i blant) for å lære om yrkesfagopplæringa i Tyskland. Det er noe av det aller beste med å være engasjert i politikk, synes jeg. Alt det man får være med på, alle menneskene man møter og alt det man lærer. Vel kan man finne ut av mye ved å lese bøker og sakspapirer, men det veier aldri opp for det å snakke med folkene som lever i det.
En av morgenene snek jeg meg til en halvtime i hvite laken for å flikke litt på masteroppgaven. Med Berlintrafikken utenfor og croissanter som venta til frokost. Jeg var så himla stressa for utkastet som skulle inn på fredag, men fikk heldigvis ei ukes utsettelse.
En annen halvtime fikk vi tid til overs til hurtigsightseeing i den tyske hovedstaden. Jeg ble plassert foran med bussjåføren for å fungere som tolk, holdt inne knappen på mikrofonen og kunngjorde «Riksdagsbygningen til venstre!», «Hvis dere ser ned på gaten her, ser dere linja der muren gikk» og «Nå kjører vi inn i gamle Øst». Virkelig avansert guiding altså, men det er tross alt ikke så verst å debutere som guide første gang jeg besøker en by.
Det beste var likevel å slå av en prat med bussjåføren innimellom monumentene, å høre om da han kom til Berlin på begynnelsen av 90-tallet og om tankene hans om valget i høst. Drømmer om å reise rundt og bare prate med folk en gang i løpet av livet, skrive ned historier om hverdager og om fortellingene deres, det som gjemmer seg mellom linjene i nyhetssakene.
Aller mest var vi på besøk på skoler og utdanningsinstitusjoner. (Jeg måtte prøve meg litt som tolk der òg, og innså at det tyske ordforrådet mitt overhodet ikke strekker seg til snekkeruttrykk.)
Andre halvdel av uka har jeg tilbragt på landsmøtet i Senterpartiet, som var en eneste stor fest. Aller mest satt jeg og Maria Isabelle med nesa i Facebook eller Twitter (eller «sitter dere her og legger kabal?» som en av veteranene kom bort og spurte <3). Så fint å være tilbake i sosiale medier-dreamteamet vårt for noen dager!
Jeg fikk dessuten gåsehud da Anne Enger, Trygve Slagsvold Vedum og Åslaug Haga var på plass i sofaen og slo av en prat med Anne Grosvold. Om verdier i senterbevegelsen, EU-kamp og kvinner i politikken. Jeg er så stolt av å være med i et parti med så utrolig mange gode kvinnelige forbilder (og dessuten verdens triveligste partileder)!
Og om lørdagskvelden spiste vi middag med lyset slukket. Anne Enger, Johan Buttedahl og Johan J. Jakobsen fikk tildelt hederspriser mens lysbildefremvisningene jeg snekra sammen forrige søndag rulla i bakgrunnen. Det føles så stort å få være med på ei fortid på den måten, selv om jeg ikke var født da den faktisk fant sted.
Uke 12, over og ut! Håper dere får ei super uke 13!
