• Fredag! Nå skal jeg legge ned ukas siste innsats på universitetet, og så skal jeg feire helg med en ny runde på biblioteket, skyping med Norge, og en kopp kakao på den koseligste baren jeg har funnet i München til nå.

    Og siden jeg altså er ferdig med første dose fra biblioteket, så kommer det bokomtaler her:

    Vest for solen, syd for grensen – Haruki Murakami
    Hajime er en alminnelig mann som livet har fart pent med. Han er gift, har to barn og driver to nattklubber i Tokyo. En regntung kveld dukker barndomsvenninnen Shimamoto opp. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde seg imellom, forståelsen uten ord. Nå ser han en slående vakker og hemmelighetsfull kvinne.

    Murakami var enda en av forfatterne jeg falt pladask for i fjor sommer. Da jeg sto på biblioteket her og så etter noe kjekt å lese, nølte jeg ikke da jeg fikk øye på denne, overkommelig lang for tysken min. Jeg tenkte at Murakami kanskje kunne bli litt tungt å lese på tysk, men der tok jeg feil: Selv om han kanskje skriver en smule tørt, er det likevel lett og fint å lese, selv på et annet språk enn morsmålet mitt.

    Sett bort i fra det språklige (regner med de fleste av dere uansett leser norsk/engelsk), ble jeg nok litt skuffet av Vest for solen, syd for grensen. Murakami er jo kjent for å la mange av de samme karakterene gå igjen og de finner man også her: den noe asosiale unge mannen (som blir eldre), mystiske damer og damer som bare er der i bakgrunnen. Det har forsåvidt ikke så mye å si så lenge karakterene er troverdige og historien god, men i denne boka syntes jeg det falt litt i gjennom. Jeg klarte liksom ikke helt å stole på Hajime og de tilsynelatende overveldende følelsene hans.

    Tommel opp for jazzklubber og lp-plater da; det slår jo aldri feil for min del, verken i skriftlig form eller i real life. Kort sagt: Ok bok, men ikke så mye mer enn det.

    Tschick – Wolfgang Herrndorf
    Maik Klingenberg blir satt igjen alene hjemme ved bassengskanten i ferien mens moren drar på avrusningsklinikk og faren på forretningsreise med den kvinnelige assistenten sin. Men så dukker Tschick, som går i klassen til Maik, bor i sosialboligene i Hellersdorf og ikke akkurat er mønstereksempelet på god integrasjon, opp med en stjålet bil, og de legger av gårde, uten kart og kompass, gjennom Tyskland på vei til Walachei.

    Denne boka er overalt og tydeligvis en av de virkelig store bestselgerne i Tyskland (som får meg til å lure på om det egentlig er litt dårlig stilt med ungdomslitteraturen her?). Jeg tenkte at ungdomsbøker på tysk måtte være bra å lese for meg. Nåja. Det var før jeg innså at jeg egentlig syns det er ille nok å henge med på norsk slang. Heldigvis klarte jeg å følge med historien likevel, som er en ganske fin historie om to gutter som begge føler seg litt utenfor og som finner sammen på tur i en gammel Lada. Maik (som forteller) har dessuten noen ganske fine betraktninger om livet, og det er jo alltids kjekt å få noen input om.

    Tschick er, så vidt jeg har klart å finne ut, ikke oversatt til norsk (men engelsk: Why We Took the Car). Den er uansett et greit tips for de som vil lese noe lettbeint på tysk og samtidig få lært noen nye, pene gloser – gleder meg veldig til jeg skal få bruk for uttrykk som Er hat den Arsch offen! (direkte oversatt: Han har rompa bar. Men tror det betyr at noen er helt på styr.).

    Translation:
    I’ve read South of the Border, West of the Sun by Haruki Murakami and Tschick by Wolfgang Herrndorf. The first one disappointing, probably because my expectations were a little high, but still nicely written; the second quite an amusing read!


  • Juli 2014. Det var blå himmel og en bris som fikk sjøen til å kruse seg. Bestefar og bestemor spurte om vi ville bli med på seiltur, lillesøster Oda Margrete og jeg. Og det ville vi jo. Så vi seila til Vallersund, nabobygda, for å kjøpe is; jeg lå langstrakt på dekk og var båtvakt mens de andre var inne på butikken.

    Og på veien hjem tok vinden omsider tak i seilet og la båten på skrå i vannet så vi klamra oss til ripa mens bestefar gliste bredt og styrte oss stødig inn mot havna.

    Translation:
    My grandparents asked me and my sister if we wanted to come along on a trip with their sail boat the summer two years ago – of course we did! So we sailed in a gentle breeze to our neighbour village and bought ice cream. As we turned homewards again, the wind filled our sails and tipped the boat, my sister and I clinging to the gunwale while our grandfather steered the boat safely to harbour.


  • Jeg kan ikke huske første skoledag, men jeg husker at jeg hadde på meg den knallblå buksa. Og jeg kan ikke huske alle dagene etter det, men jeg husker at vi satt i ring hele klassen og trakk sanger fra en liten boks hver fredag: Stopp den lille kenguru’n, før den hopper igjen. At Anne Grethe ga meg oppgaver så jeg kunne lære gangetabellen, selv om vi egentlig ikke skulle det helt enda. Hvordan vi vendte på alle steinene i fjæra for å se om det var tanglopper og krabber under. Og jeg husker da Siw Tonje kjørte meg hjem den gangen kalven min døde og jeg helst bare ville sitte igjen etter skolen og ikke dra hjem.

    Det gjør meg ganske trist at ingen flere av ungene hjemme får lov til å gå på den samme skolen som jeg gikk på. Der alle visste når de andre i klassen hadde bursdag og alle lærerne hadde tid.

    For vips! så er det bestemt. Med ei håndsopprekning og et slag med ei ordførerklubbe.

    Skolen min skal ikke finnes lenger.

    Translation:
    I went to school in my home village; a school were the teachers always had time for you and you knew all the other pupils. Yesterday, the politicians at home decided that the children growing up in my village won’t have the same opportunity any longer. Sad.


  • München har bytta ut epleblomstene og seljefrøene som har falt som snø de siste ukene med ekte snø, og jeg har lagt meg under dyna i håp om at når jeg står opp igjen, så er vinteren endelig over. Eller kanskje egentlig mest fordi helga som var har vært så fin, men også ganske slitsom for en kropp som ikke orker så mye for tida. Når jeg har litt overskudd igjen, gleder jeg meg til å vise dere glimt fra den botaniske hagen, det gamle pinakoteket og ekorn i parken. Enn så lenge, bruker jeg energien jeg har til å lære nye ord og komme i gang med å skrive semesteroppgaver. Også har jeg dette å glede meg over:

    – Mamma kom med Norvegia i bagasjen = ost + knekkebrød i matpakka! (kan jo ikke bli helt kontinental liksom)

    – Fagbiblioteket mitt har grønne planter i vinduskarmene og langs veggene og altfor mange spennende bøker og når det regner hører man det gjennom vinduene

    – Joggetur i nye joggesko, som jeg definitivt skal springe forbi noen med

    – Blåstripete bomullsgenser som ser ut som sommer!

    – Det er Frühlingsfest i München og jeg skal dra med meg noen på radiobiler og som kan holde meg i hånda på toppen av pariserhjulet i helga

    Translation:
    Instead of snowing petals, it has started snowing for real here in Munich. Spring, won’t you come to stay? Well, perhaps it is for the best, as I’ll be spending most of my time this week at the university library working on papers. But that’s no problem when I have Norwegian cheese to eat for lunch, my library is the cosiest with green plants all over, I’ve got new running shoes and there’s a tivoli in town!


  • God søndag! Hva gjør dere i dag? I helga er mamma på besøk. Hittil har vi sjekket av to av fire ting på lista mi over sånt som er fint å finne på med mamma i München, og i dag står de to siste for tur: die alte Pinakothek (må jo dra på museum når det er søndag!) og Englischer Garten.

    Mamma har dessuten lært meg at de rosa trærne mine heter rosemandel (prunus triloba). Det går det jo an å feire med noen flere bilder av dem!

    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng

    Translation:
    My mum’s visiting me this weekend. In between checking of things on my things to do with my mother in Munich-list, she has thought me that my pink trees are called flowering almond (
    Prunus triloba). Hope you all have a lovely Sunday!