Follow:
    Hverdagen

    Uka som var: 49

    Julekort

    ➤  Snøen legger seg ikke før det tredje snøfallet, sier Petter på senhøsten når jeg girer meg opp over dalende snøfnugg som smelter på bakken. Og det stemmer. Mandag våkna jeg til snø som la seg i skjerfet og klistra seg til jakka mi. Det tredje snøfallen. Den fulle månen kasta lys over fjorden da jeg gikk ned bakken, men snart forsvant bak hundremillioner snøfnugg som la seg over bygda. Den lå i flere dager. Nå, her helt ute ved fjorden, er det bare rester igjen, men jeg overhører samtaler om kveldsturer på ski i marka og stien opp til universitetet er tettpakka snø.

    ➤ Sinterklaas på pauserommet på jobb den 5. desember, to store skåler med godteri. Og St. Nikolaus den 6., et lite lass muffins. Noen av godene ved å jobbe i et internasjonalt miljø.

    ➤ “Pass på, det kan være glatt utenfor,” sa bussjåføren til alle passasjerene som steg av, ventet med å åpne dørene til han var sikker på at de hadde hørt.

    ➤ Småkaker fra bestemor i små bokser i skapet og å skrive julekort i lyset fra flakkende flammer.

    Og denne uka starter med fryseren full av lussekatter, en stjerneklar himmel og så mye å glede seg til. Det er sjeldent jeg setter meg ned for å skrive disse ukene, og det er nesten ikke lys å ta bilder i, men desto mer tid til å samle på sånt som gjør godt for kropp og sjel. Håper dere får ei fin uke!

    LagreLagreLagreLagre

    Hverdagen

    Uka som var: 48

    Advent, kaffehjerte

    God mandag dere! Nå legger jeg alt det som ikke var fint i uke 48 – regn og vind og hverdagsstress – bort og tar en titt på det som var bra:

    ➤ Julekaffe fra Kaffebrenneriet. Han bak disken kverna den for meg, og jeg kunne kjenne lukta fra sekken mens jeg gikk gjennom byen. Den lukta kan nesten måle seg med nybakte boller. Siden har jeg drukket den hver morgen. Så godt selskap å ha gjennom desember.

    Julegran

    ➤ En kopp kakao med Ida mellom jobb og småærend i byen. Tykk og mørk med flytende sjokolade i bunnen. Og å snakke om prosjekter og planer og om jula som kommer. I blant kan være fint å bare møtes en halvtime mellom slagene. Særlig i de ukene det er der tida stort sett finnes.

    ➤ Juletreet som kjørte gjennom Elgesetergate. Så himla svært! Og da det var på plass på torget, så det nesten enda større ut. Hvor vokser slike enorme juletrær? Og hvordan i all verden får man dem ned?

    ➤ Å bare ta lørdagen som den kommer. Våkne sent, lese bok med en myk kattepus i fanget og skirenn på tven. Spille en omgang Selbu-whist eller to og tape litt mindre for hver gang. Å få bli med ned i såinnhuset for å se hvordan juleølet brygges på gamlemåten, til tross for alle skjemtene om at ølet blir dårlig når det er damer med. Jeg fikk røre sukker i vørteret og knaske kandis, og svetten hang i panna, for det var reine badstua der inne.

     

    Hva var fint i deres uke 48?

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    Hverdagen

    Adventskalenderen

    Adventskalender

    I morges våkna jeg tidlig, tidlig. Jeg kledde på meg jakka utenpå pysjamasen og gikk ut i skjulet for å hente ved. Fyrte opp i ovnen, satte espressokanna på plata, skrelte en klementin og leste et stykke i adventskalenderen min.

    Da jeg var lita hadde jeg alltid adventskalenderen fra besta hengende på veggen i kjellerstua sammen med søsknene mine sine. De var broderte, med nisser og små tall ved ringene man kan henge pakker i. Mamma pakka inn og knøt opp én smågodtbit for hver dag. Vi venta utålmodig hver kveld på at klokka skulle bli seks og vi kunne få spise den mens vi så Jul i Skomakergata eller Jul i Blåfjell. De siste årene, etter at jeg flytta hjemmefra, har jeg som regel hatt en sjokoladekalender stående på skrivebordet, som en liten ekstra oppmuntring til å komme meg opp og i gang med lesingen om morgenene. Det er ikke like stas som kalenderen til besta, men koselig er det likevel.

    I år har jeg ikke kjøpt noen ferdig kalender. I stedet teller jeg ned med ei gammel favorittbok. Nordlys, eller Det gyldne kompasset som de nyeste utgavene heter, er det sikkert ti år siden jeg leste sist. Den er ikke så julete, men jeg synes den har den rette stemninga. Eventyrlig og magisk og spennende, akkurat slik jeg føler jula skal være. Dessuten har den tjuetre kapittel, ett for hver dag frem til julaften. De har jeg markert med lapper med nummer for å få den til å føles litt mer som en kalender. Og på selve dagen, da tenker jeg at jeg skal finne ei fin julefortelling og kose meg med om morgenen.

    Hvis du ikke har skaffa deg en kalender, eller har lyst til å overraske noen, så trenger det verken å være dyrt eller bli en del av alt kjøpehysteriet nå før jul. En av de fineste jeg har fått, er denne fra Kari, med tjuefire små lapper i en boks, hver av dem med et morsomt sitat eller noe annet fint å ta med seg videre i dagen. Til Petter har jeg pakka inn små biter av favorittgodteriet hans i brunpapir og hyssing og hengt opp på en gammel kleshenger. En annen favoritt er Bjørn Tore sin framsnakkalender på facebook, der han deler forestillinger og konserter og skryter av folk han kjenner.

    Ønsker dere en fin første søndag i advent! 🕯

     

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    Hverdagen

    Uka som var: 47

    Korsfjorden

    Det er novembers siste uke, og jeg kjenner allerede hvordan det kribler i kroppen etter desember og adventsstunder. Jeg har så mange fine planer som venter de neste ukene: Pepperkakebaking og en stor kjele karameller. Gaver i gråpapir med sløyfer og granbar. Julebord. Nå funderer jeg dessuten på hvordan jeg kan gjøre morgenstundene ekstra koselige i desember. Vil så gjerne ha min egen lille adventskalender – kanskje lese en snutt av noe hver morgen til kaffen og en klementin, med tente lys i adventsstaken og Nøtteknekkeren summende i bakgrunnen. Har dere noen tips til fine julefortellinger? Novellesamlinger med juletema?

    Håper dere får ei fin uke og at det kribler litt ekstra hos dere også. Her kommer sånt som var fint den siste hele uka i november:

    ➤ Eksamensvaktene. Hvor finner de alle de koselige gamle menneskene? Jeg kom over dem på jobb en dag forrige uke – et helt rom fullt av eksamensvakter som smilte oppriktig, småprata og skrøt av meg for at jeg hadde kryssa av i riktig felt på papirene jeg leverte. Som et slags julenissens verksted, universitetsutgaven. Jeg var helt varm i kroppen da jeg kom tilbake til kontoret.

    ➤ Å bli invitert på middag etter jobb.

    ➤ Den dypblå himmelen over festningen og alle lysene i byen når jeg tar bussen over Elgeseter bru om ettermiddagene.

    ➤ Å bo sånn at vi kan dra på konsert en hverdagskveld, som Silje sa da vi gikk ut fra konserten med Ingebjørg Bratland tirsdag. Silje bor i byen og drar ut på jobb hver morgen, jeg bor utenfor og drar inn. Det er så kjekt at det går an å få begge deler til å gå opp på et vis.

    ➤ Lillesøster som har blitt atten.

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    Ut på tur

    Søndag i Bymarka med en turvenn

    Byaseter

    Tidligere i høst sendte Karoline meg ei melding på instagram, spurte om jeg ville ha en ny turvenn. Det ville jeg jo. Og forrige søndag skrapa jeg is av bilruta om formiddagen og kjørte mot marka for å gå tur med henne og Zita i den kalde, men vakre vinterdagen. Det er så fint å gå tur med noen som kan vise hvor stiene går og fortelle historier om stedene. Om Byaseter og gapahuken og skoleturer. Om sommerkvelder ved Damvatnet og om den gamle husmannsplassen Onsøyhåggån.

    Marka er så stille og rolig på denne siden av toppene. Jeg er sikker på at man kan gå alene i timer. Det er som en hemmelig plass som folk enda ikke har oppdaga, selv om stinettet løper på kryss og tvers over hele kartet og man kan gå fra Byneset og helt over til Granåsen om man vil. Og nå blir det fint å kunne gå enda flere av stiene med min nye turvenn.

    Bymarka

    Bymarka

    Onsøyhåggån

    Onsøyhåggån

    Byneset

     

    LagreLagre

    LagreLagreLagreLagre