Follow:
    Hverdagen

    Uka som var: 41

    Kaffekopp

    Hei, uke 42.

    Jeg har skrevet i helga, til knitringa fra ovnen og med ullsokkene på, drømt meg bort i tanken om å oppdage nye byer og tilbringe noen måneder ved fremmede universiteter, om å få jobbe med prosjektet mitt, utforske teorier og spørsmål. Og i går ettermiddag leverte jeg søknaden som inneholder en så stor del av framtidsdrømmene mine akkurat nå. Nå er det bare å vente.

    Noen ganger er ideen om å skrive så mye bedre enn faktisk å gjøre det, men når det virkelig løsner, da er det det morsomste jeg veit. Det er så verdt det – alt slitet og alle tankeprosessene – når tankene klarner og ordene nesten ramler utover skjermen. Særlig når det er fyr i ovnen og dampen legger seg i virvler i kaffekoppen.

    Men nå skal jeg ikke skrive annet enn akkurat det jeg føler for de neste ukene. Aller helst vil jeg bare nyte høsten før alle de beste delene forsvinner i høststormer og mørket. Her er noe av det som var fint i uke 41:

    Elghund

    ➤ Raja som holder ut i elgjakta i år også. Står ute i tunet og bjeffer når Petter er på vei bort, redd for å bli glemt. Springer etter for å være med og finne elgen når ho blir satt igjen hjemme etter at formiddagsøkta er ferdig.

    ➤ Å legge seg klokka ni og sove til det blir morgen.

    Hovedbygget på Gløshaugen under månen.

    Gulrøtter

    ➤ Et lite lass epler fra naboene som skal bli til eplemos.

    ➤ Alle nyutgivelsene på Spotify som lå nedlasta og klare på telefonen min fredag morgen. Og at bussturen til jobb er omtrent like lang som et gjennomsnittlig album.

    ➤ Oppholdsvær og fri søndag ettermiddag, så jeg omsider hadde mulighet til å få opp noen flere av gulrøttene fra jorda. Snart må alle opp. Noen til gulrotkake så snart jeg har tid, resten skal vi lagre i kjelleren på et vis.

    LagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    Hverdagen

    Uka som var: 40

    God mandag og god uke!
    Jeg begynner med seks fine punkter fra uka som var.

    Byneset

    ➤ Jenta som smiler til meg gjennom ruta da bussen stopper ved Samfundet. Og når jeg smiler tilbake, lyser ho opp enda mer i den grå morgenen, drar mora si i jakkeermet og peker på meg – som om det ikke går an å gå glipp av et smil.

    Byneset

    ➤ Ostesmørbrød i kaféen på universitetet mellom jobb og ei kveldsøkt med søknadsskriving.

    ➤ Fårikål til middag når jeg har gått og drømt om fårikål siden lufta begynte å bli kaldere.

    Byneset

    ➤ Ida og Jørgen som inviterer meg hjem igjen på gresskar- og lammegryte før vi går sammen gjennom Bakklandet og bort til Dokkhuset, der alle de kule folka på musikkonservatoriet henger langs veggene med luer som bare så vidt dekker ørene, jeg ikke er den eneste med ryggsekk, og Trondheim jazzorkester i noen øyeblikk spiller så jeg knapt får puste.

    ➤ Lakrispulver på isen.

    Byneset

    ➤ Enda en lørdagskveld med gulrøtter som får stå lenge i ovnen, blir myke i midten og sprø utenpå. Skal dele oppskrifta snart, lover, for det er så enkelt og så godt!

    LagreLagreLagreLagre

    Film og tv

    Fem serier for mørke høstkvelder

    Telys

    Når høstkveldene er mørke og regnet synger i takrennene, da er det på tide å finne frem noen spennende og litt uhyggelige tv-serier. Her kommer fem tips til serier som passer til fallende løv og vind som uler.

    The handmaid’s tale

    HBO Nordic

    The handmaid’s tale, basert på boka av Margaret Atwood, er lagt til ei fremtid der store deler av USA har blitt lagt under et autoritært, religiøst styre – Gilead. Bare noen få kvinner er i stand til å få barn. June er en av dem. Hun prøver å rømme sammen med mannen og dattera, men blir fanget og må leve som tjenerinne for en barnløs kommandant og kona hans. Kan hende jeg er den siste som har sett denne, men om ikke, så er det virkelig verdt å gi den en sjanse. Synes den er så bra bygd opp, særlig måten man bare blir mer og mer usikker på personene jo mer man får vite om dem.

    Les Revenants

    Netflix

    Les Revenants (Gjengangerne på norsk) er lagt til et liten fransk landsby der folk som har vært døde lenge plutselig banker på dørene og vil tilbake inn i livene til de de forlot. Skikkelig uhyggelig serie, men med så passende estetikk og et veldig bra persongalleri. Også på fransk da. Jeg så den i fjor høst mens jeg hadde det varmt og trygt i senga med ulltepper og rykende tomatsuppe.

    Big little lies

    HBO Nordic

    Big little lies starter som en krim: noen dør, men vi får ikke vite hvem eller hva, annet enn at det har noe med de tre damene Madeline, Celeste og Jane å gjøre. Mest handler det likevel om forholdet mellom dem, mennene deres og barna. Den er både morsom og rørende og sterk, og den har utrolig flotte bilder av bølger som bryter mot stranda på den amerikanske vestkysten. Serien går dessuten bare over sju episoder – jeg liker når det er en definert slutt!

    Outlander

    Viaplay

    Dette er min guilty pleasure hver mandag i høst. Outlander handler om Claire som er med mannen på bryllupsreise i Skottland etter at de endelig er gjenforent etter andre verdenskrig. Da hun drar for å besøke en myteomspunnen steinsirkel, blir hun dratt tilbake til 1700-tallet og jakobittopprørene. Innimellom er den så dårlig at jeg nesten ikke klarer å se på, men den har highlanders og historie og en handling som er spennende nok for meg.

    Riverdale

    Netflix

    Enda en lettbeint serie. Riverdale er en slags high school-serie med en twist: Den ene halvdelen av de rike og populære Blossom-tvillingene blir funnet død i elva etter 4. juli-feiringa, og i kjølvannet blir hemmelighetene i den døsige lille byen langsomt nøstet opp. Serien oppfyller alle kravene til stereotypier – det er kule fotballkapteiner som ikke helt har funnet plassen sin, cheerleadere som kniver om å være på toppen av pyramiden, og han nerden med rufsete hår og like rufsete fortid. Ikke så veldig krevende underholdning dette heller, med andre ord, men i blant er det fint det òg.

    Hva ser dere på i høst?

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    Hverdagen

    Uka som var: 39

    Det fineste i uka som var, var kanskje morgenene da klokka ringte fem, og vi sto opp i mørket. Petter kokte egg og fylte termosen, og jeg lot tankene flyte utover tastaturet mens dagen sakte ble lysere. Så gikk vi hver til vårt, jeg stilte meg nede ved veien og venta på bussen, Petter gjorde seg klar for å dra ut på jakt.

    Men uke 39 har vært fin ellers også. Lufta har vært varm og god og lett, dagene passe lange. Så mange øyeblikk som har vært verdt å gjemme på.

    Høst på Byneset

    ▻ Sola som hang som ei ildrød kule over byen akkurat på det tidspunktet bussen runda de siste svingene og Trondheim bredte seg utover synsfeltet. Munkholmen, ensom ute i fjorden. Tyholttårnet ragende over alt annet. På fredag, allerede, rakk ikke sola seg opp før jeg var fremme i byen. Nå blir det mørke morgener, mørke kvelder.

    ▻ Trikken gjennom Ila som virvler opp løvet som ligger i gatene, og sklir forbi husene som står i høstfarger hver dag hele året.

    Høst på Byneset

    ▻ Å gå fort for å rekke kveldsturen før det blir mørkt – jeg husker enda ikke å ta på refleksen før jeg går hjemmefra – men liksom måtte stoppe opp hele tiden likevel. For å se på måneskalken mot den duse himmelen. Lyse flekker av løv blant alt det grønne. Fjellene som falmer ut i blått.

    Sellanraa

    ▻ Onsdag, da jeg tok bussen ned mot Samfundet etter jobb, gikk langs elva bort til Ida og Jørgen, fikk kjøttsuppe og øl. Også dro vi bort på Sellanraa for å høre om tysk politikk, strikke noen omganger og spise sjokoladekake med karamellglasur.

    ▻ Nordlyset som sto som ei bru over himmelen da jeg kom hjem den kvelden. Og å tenke at det kanskje ikke er så mye å bli imponert av, et dust slør i grønt, men bli så himla imponert likevel.

    Helgefrokost

    ▻ Lørdagsfrokost med innslag av gult. Egget jeg ikke kokte lenge nok og måtte spise med skje på knekkebrødet, en perfekt moden mango. Også Morgenbladet, som jeg nesten rekker å lese ferdig hver uke.

    Høst

    Hva var fint i deres uke 39? Og hva gleder dere dere til uka som kommer? Jeg vil bake gulrotkake, drikke store tekopper og spille brettspill. Små hverdagsgleder!

    LagreLagre

    LagreLagre

    Hverdagen

    Skrivelørdag

    Hytta ved sjøen
    God helg!

    Denne helga, som de fleste helgene hittil denne høsten, skal jeg skrive. Fylle word-dokumentet mitt med tanker og idéer som noen forhåpentligvis tenker er gode nok til at jeg kan få arbeide med det de neste årene. Da jeg var ferdig med masteroppgaven i vår, tenkte jeg at nå var de siste helgene med helgearbeid over. Slutt på lunkne kaffeslanter og febrilsk leiting etter viktige setninger på lørdags ettermiddager. Selv etter 25 år kjenner jeg tydeligvis ikke meg selv særlig godt.

    Men det er fint å kunne jobbe når dagen er rolig. Med blafrende telys på stuebordet og kaffekopper som er varme bare jeg kommer på å drikke dem fort nok. I dag har Petter dratt for å gå i skogen og leite etter elg igjen, og jeg har hele loftet for meg selv.

    For to helger siden tok var det riktignok fullt hus her, så jeg med meg arbeidet – fylte sekken med den store rosa permen, datamaskina, bøker og pennalet – og gikk ned til fjorden. Det er ei lita hytte der som hører til gården, så nærme vannet at man kan høre bølgene slå innover når det blåser godt. Jeg hadde peppermyntete på termosen og en halvfull rull med sjokolade, og når jeg ble lei av europeiske identitetskriser, stakk jeg ut i fjæra og kasta flyndre. Steinene spratt ikke, forsvant bare ned i bølgetoppene, samme hvor flate de var, men åh, så godt det er å lufte hodet.

    Fjorden

    Fjorden

    Fjorden

    Hytta ved sjøen

    Fjæra

    Fjorden

    Nå skal jeg få på meg brillene, fylle kaffekoppen og komme i gang. Håper dere har en fin lørdag!

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre