Follow:
    Ut på tur

    Peak District: Edale og Mam Tor

    Edale, Peak District

    Da jeg kom til Liverpool i januar, var det med tursekken på ryggen og en drøm om å gå helgeturer i fotsporene til Elizabeth Bennet og Jane Eyre. Det har tatt ei stund før det har blitt varmt nok i været til at jeg har orka, men nå, når det endelig er nesten sommertemperaturer og mer stabilt vær, går det an. Første mål var Peak District.

    Jeg tok toget til Edale. Edale er i grunn ikke mer enn ei lita grend med vertshus og kirke og gårder og et turistsenter, men godt plassert øverst i dalen med slake fjell på alle kanter. Etter i underkant av to timers toging fra Liverpool, starta jeg turen med å gå noen hundre meter fra togstasjonen og bort til turistsenteret. Jeg hadde ikke lagt ruta for dagen, visste bare at jeg ville opp på Mam Tor og at jeg skulle ende opp i Castleton, men fikk god hjelp der. Dama i skranken spurte “Would you like some spectacular views?” og jeg bare “Yes!” og klarte nesten ikke stå i ro fordi jeg var så gira.

    Utrusta med kart og veibeskrivelser (“til høyre, forbi kirkegården og over en liten bekk, så til høyre igjen”), la jeg avgårde.

    Edale, Peak District

    Jeg fulgte stien som gikk over sauebeitet. Det lukta så godt! Ordentlig sau og fjell og grønt gress.

    Edale, Peak District

    Da jeg var på vei gjennom ei av grindene, kom det forbi ei bondekone på firhjuling. Jeg synes det er så gøy med alle de britiske sauerasene, så jeg spurte hva slags sauer de var. Jeg oppfatta ikke helt hva ho sa om søyene (men tror de er Swaledale), men fikk i hvert fall med meg at lammene var mule, en blandingsrase. Så fine de er.

    Peak District

    Edale, Peak District

    Edale, Peak District

    Mam Tor, Peak District

    Stien gikk gjennom gårdstun innimellom. Der var en generasjon i gang med å klippe plena, en annen holdt på i fjøset, men alle titta opp og sa “Hello, y’all right?” da jeg kom forbi. Tenk å bo slik til, med frodige hager, omgitt av gressenger og med Kinder Scout, Peak Districts høyeste fjell, liggende i bakgrunnen.

    Edale, Peak District

    Edale, Peak District

    Jeg ble så distrahert av alle sauene at jeg glemte alt om kart og veianvisninger. Etter en halvtime kom jeg til ei lita bygd med oppslagstavler med referat fra det siste meninghetsmøtet og høner gående langs veien, og innså jeg at jeg ikke hadde tatt til høyre etter den bekken. Da var det bare å rykke tilbake til start.

    Edale, Peak District

    Se på denne vesle! Bak der ser dere veien opp der jeg skulle gå.

    Edale, Peak District

    Mam Tor, Peak District

    Edale, Peak District

    Edale, Peak District

    Så bar det oppover.

    Castleton, Peak District

    Opp til Hollins Cross. Der oppe fra kunne jeg se ned på Castleton, som var endedestinasjonen for dagen. Jeg ble stående der ei stund og snakke med en eldre mann med solhatt og anorakk fra Derby. Han fortalte at han hadde våkna tidlig dagen før, sett på værmeldinga og bestemt seg for at nå ville han gå noen dager i fjellet. Og da jeg sa hvor jeg kom fra, sa han at han hadde fått øvd seg på skandinavisk uttale de siste ukene. Han forma leppene omstendelig og sa: “Greta Thunberg.”

    Se også teppet av klokkeblåstjerner nede i dalen. Er det ikke fint? De vokser jo vanligvis i skogen. Kanskje har det vært trær der før?

    Mam Tor, Peak District

    Mam Tor, Peak District

    Jeg gikk videre bortover ryggen, på veien med steinhellene opp til Mam Tor, Moderhøyden.

    Mam Tor, Peak District

    Mam Tor er med sine 517 meter over havet en av de høyere toppene i Peak District. Ikke så veldig høyt etter norsk standard, men når alt annet er så slakt får man likevel god utsikt. I bronsealderen ble det bygget et fort der oppe – jeg tror alle steinene er rester etter det.

    Mam Tor, Peak District

    Mam Tor, Peak District

    Derifra gikk jeg ned på den andre siden, forbi okser som beita nede i skråningen og ned til nye beiter.

    Mam Tor, Peak District

    Neste etappe, gjennom Winnats Pass og ned til Castleton kommer senere!

     

     

    Annet

    Sju podcasttips

    Togtur

    Akkurat nå sitter jeg på toget på vei til Peak District. Ved siden av meg har jeg tursekken og utenfor ruller den engelske landsbygda forbi. Det blir en litt annerledes nasjonaldag i år – i dag er planen å bestige en liten høyde i nasjonalparken, i morgen skal jeg utforske området rundt en av de små landsbyene i Peak District.

    Jeg passa på å laste ned noen podcastepisoder før jeg dro hjemmefra. Det er så fint å bare sitte og lytte mens jeg ser utover og suger til meg alle detaljene. Det begynner å bli ei stund siden jeg skreiv om hvilke podcaster jeg hører på (hele tre år – podcastene jeg hørte på da finner dere her), så nå er det kanskje på tide med en liten oppdatering. Jeg hører aller helst på norskspråklige, men synes det er så vanskelig å finne noen som virkelig får formatet til å fungere. Hva hører dere på? Uansett, en fin blanding av språk, litteratur, historie, hverdagsligheter og planter har jeg likevel på lista over de jeg gjerne lytter til:

    Tyskerne
    Journalist Ingrid Brekke og medieviter Kai Schwind snakker om Tyskland. Dette er en god blanding av alt jeg liker – politikk, litteratur, språk og ymse funfacts.

    Historiepodden

    To svenske historielærere gjør dypdykk i alt det de ikke rekker å snakke om i historietimene. Jeg synes dynamikken mellom dem er så herlig. Temaene spenner fra hekseprosesser til hemmelige oppdrag under andre verdenskrig. Spennende!

    On The Ledge

    Dette er en podcast om planter! Jeg fikk tips om denne da jeg etterlyste nye podcaster å høre på på Instagram. Jeg har ikke hørt så mange episoder enda, men elsket den om latinske plantenavn (“Botanical Latin, explained”). Det er riktignok litt strevsomt å høre om planter på engelsk, men har ikke klart å finne noen grønne podcaster på norsk enda. Hjelp?

    En Underbar Pod

    En Underbar Pod henter jeg fram når jeg vil høre på noe jeg kan slappe av til. Clara Lidström (UnderbaraClara) og Erica Dahlgren snakker om løst og fast – alvorlig og bare hyggelig – gjerne mens de tar et fotbad eller baker kake.

    Sånn er du

    Dette begynner å bli en gammel favoritt. Harald Eia og Nils Brenna personlighetstester kjente skikkelser. Så morsom måte å få servert små anekdoter og komme litt mer under huden på folk på – og ofte også utgangspunkt for å forstå litt mer om seg selv.

    Kjente bøker på 4 minutter

    “Nå kan du lære deg en bok på kun få minutter! Etterpå kan du enkelt briljere med kunnskapen i sosiale lag, og ingen vil kunne avsløre at du ikke har lest bøkene.” Dette er et genialt konsept. Noen bøker på lista skal jeg absolutt lese (Stilitsen, for eksempel. Kanskje årets sommerbok?), men det går helt fint at noen spoiler Den guddommelige komedie for meg på en lettfattelig måte.

    Morgenbladet

    Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha hørt så mange av Morgenbladet sine podcastepisoder, men jeg hørte én her en dag som jeg synes fortjener å nevnes: “Drit i det norske språket!” Rapport fra normeringsmøte i Språkrådet. Skikkelig gøy for oss som liker sånne nerdete språkgreier.

    Hverdagen

    Et blomsterparadis

    Calderstones Park, Liverpool

    Det er et sikkert godværstegn når isbilen parkerer utenfor kontoret og spiller skingrende isbilmusikk hvert tiende minutt. I dag er det tjue grader i Liverpool – sommer. Da jeg var ferdig på jobb tok jeg bussen ned til Calderstones Park. Spiste kuleis på en benk ved siden av pensjonistpar. Så på barnehageungene som var på tur. De var alle kledd i sitrongult og hadde solhatter på, og mens en av førskolelærerne hadde høytlesning satt de pent spredt utover gresset og ropte “hello birdie!” i kor på de riktige stedene i fortellingen.

    Jeg oppdaga Calderstones samme dag som jeg var i Woolton. På vei nordover igjen snubla jeg over parken, som jeg først trodde bare var vide, åpne gressplener. Det viste seg å være alt annet. Den har eldgamle, krokete trær. En hage gjemt bak en mur med rennende vann, blomstrende busker, overgrodde bueganger og benker man kan sitte og lese på mens ekorn titter nysgjerrig ned fra et av trærne i nærheten. I dag gikk jeg til et nytt hjørne av parken og fant en rosehage der rhododendronen akkurat nå står i full blomst – i lilla og rosa og hvitt og gult og oransje. Og langs stiene har lavendelen fått knopper. Åh, hvor godt det kommer til å lukte når den også slår ut.

    Så fint å finne et nytt fristed med lune kroker å slå seg ned på for ei stund. Et blomstrende paradis å reise til når lyden fra trafikken blir for skingrende.

    Calderstones Park, Liverpool

    Calderstones Park, Liverpool

    Calderstones Park, Liverpool

    Uka som var

    Søledammer og åpne vinduer

    Tusenfryd

    Tirsdag, da var jeg lei av kontoret og datamaskina og alt som ikke virka, tok jeg med meg ei bok ut. Jeg holdt den tett til brystet under paraplyen mens jeg spratt over søledammer. Vel inne på kaféen dit jeg alltid går sank jeg ned i en sofa og slo opp boka mens jeg ventet på kaffen min. Men så ble jeg sittende og lytte. For var det ikke noe kjent, men uventa over tonene fra høytaleranlegget? Noe fortrolig over stemmen og ordene? Å joda, det var Frida Ånnevik.

    Jordbærsesong i England.

    Everton Park / Petit Café Du Coin

    Den staselige hvite bygningen med rhododendronbusker utenfor, der man bestandig kan høre musikk på godværsdager når vinduene står åpne. På vei fra svømmehallen i går gikk jeg forbi og kunne høre pianotoner. La fille aux cheveux de lin. En annen dag var det et kor som øvde.

    Folk som stiller uventede spørsmål du overhodet ikke har tenkt over. Som hva vil du oppnå i år? 

    Sommerregn. Fredag da det var på tide å dra fra jobb bøtta det ned ute. Folk søkte ly overalt der regnet ikke slapp til – under hustak og inne i avhuk – mens jeg skyndte meg ned bakkene, hoppa over vannet som samla seg rundt fortauskantene i enden av gangfeltene mens jeg ble gjennomvåt på beina. Da jeg kom inn på Petit Café Du Coin, den lille franske kaféen på hjørnet, ga han bak baren meg en serviett til å tørke brillene med og to tomler opp når jeg bestilte et glass vin og oliven.

    Ut på tur

    Beatles og bluebells i Woolton

    Woolton

    Lørdag tok jeg bussen ned til Woolton. Det var en veldig bra beslutning om jeg må si det selv! Så deilig å komme seg bort fra bykjernen og sørover der husene er mindre og gatene tommere. Langs hovedgata ligger det restauranter med uteserveringer, kafeer som hevder å ha vært der i over hundre år og til og med en liten ostebutikk. Denne gangen drakk jeg kaffe på et lite sted som het One Percent Forest og visstnok skulle være inspirert av Island – de hadde bytta ut alle O-er med Ø. Der var alle på hils, til og med han tøffe fyren som så ut som om var med i Peaky Blinders.

    St. Peter's Church, Woolton

    Woolton er kanskje aller mest kjent som den bydelen Paul McCartney og John Lennon vokste opp i. Første stopp på min lille Beatles-sightseeing var St. Peter’s Church. Der møttes Paul og John for første gang en lørdag i 1957. På kirkegården står det dessuten ei gravstøtte med navnet Eleanor Rigby. Neste stopp var Mendips, huset i Menlove Avenue der John bodde hos tanta si. Like oppe i gata ligger også Strawberry Field, barnehjemmet som inspirerte sangen. Til sommeren skal det visstnok åpnes for turister, men på lørdag var det ikke annet å se bak den berømte porten enn store, røde skillevegger. Om man har lyst, kan man også ta en titt på barndomshjemmet til Paul McCartney som òg ligger like ved.

    Woolton Woods

    Det fineste med Woolton var likevel dette: Woolton Woods.

    English Bluebells, Woolton Woods

    Et stort stykke skog i byen. Jeg kom akkurat i tide til å få med meg de engelske blåklokkene blomstre. Klokkeblåstjerner heter de på norsk. Det er ikke vanskelig å forestille seg at de ringer med de vesle klokkene når de står alene i skogen, er det vel?

    Woolton Woods

    Walled Garden, Woolton Woods

    Og inne i skogen fant jeg en hemmelig hage bak murer. Wisteria blomstret over porten inn, det sto benker under store skyggefulle trær. I bedene var det gnistrende blå forglemmegei og mørke tulipaner. Der satt jeg og leste ei stund, nesten helt alene, bortsett fra da det var en liten hund som kom og hilste på.

    Woolton

    Så fint å få et lite innblikk i livet i utkanten av Liverpool – titte inn butikkvinduer (som Terry Tang Designer Cakes og Woolton Village Shoe Repairs), se restene etter valgkampen (i Woolton vant liberaldemokratene, én av tre i Liverpool som ellers er dominert av Labour) og smile til folk som også er ute og rusler en lørdag. Jeg vil tilbake hit.

    Menlove Avenue, Woolton