Follow:
    Uka som var

    Kalde novemberdager

    Det har snødd stille i hele dag. Helt lett. Sånn snø man tror det ikke skal bli noe av. Men da jeg gikk ut med søpla tidligere i kveld lå gårdsplassen hvit og fin, og Arkibald kom smettende inn med snøfnugg i pelsen. Jeg håper den blir værende ei stund. November er mørk nok som den er.

    Jeg var oppe i skogen i dag. Petter stakk hodet inn på kjøkkenet og fortalte at de hadde skutt den siste elgen. Jeg tok med meg kopp og sitteunderlag for å bli med ut og se. Skogen er så herlig nå. Frossen og rimet og likevel grønn. Rajsa var helt over seg da vi kom fram. Sprang i runder rundt elgen og snuste mens vi drakk kaffe og kakao. I ettermiddag har ho stort sett ligget langflat på gulvet og sovet. Jammen fortjener ho en skikkelig hvil etter den lange elgjakta i år.

    November

    Håper dere får ei god uke! Her er sånt som var fint uka som var:

    – Cappuccino fra kafeen og en rusletur rundt campus midt på dagen mens det enda er lyst.

    – Å bli invitert med inn fra kulda på en kopp te av ei venninne mens jeg ventet på bussen min hjem en kveld jeg hadde vært på foredrag i byen.

    – Å lese ferdig ei novelle før jeg sovner til kvelds.

    – Nybakte kanelsnurrer.

    – Rådyret oppe på åkeren som var det første jeg så da jeg slo opp øynene i morges.

     

    Film og tv

    Fem serier for novembermørket

    His Dark Materials

    Jeg har lengta så lenge nå, og på mandag var det endelig premiere på Den mørke materien (HBO). Philip Pullmans univers med smarte unger, snakkende isbjørner og sjeler som lever på utsiden av kroppen som dyr! Det skal bli så spennende å se hvordan historien om Lyra og Pantalaimon gjør seg som serie. Det kommer en episode hver uke, og den første lover godt. Daimonene er så fine, Lyra og Roger er akkurat som de skal være, og jeg koser meg sånn med alle de herlige miljøene – Oxford og Nordpolen, gamle bygninger og masse snø.

    Her er fire andre serier jeg har sett i høst:

    Carnival Row (Amazon Prime). Nordic noir møter Avatar? Diverse magiske skapninger søker flukt i en by dominert av mennesker. Vi følger den plagede politimannen Rycroft Philostrate (Orlando Bloom) som forsøker å nøste opp i ei rekke drap, og alven Vignette Stonemoss (Cara Delevingne) som ankommer byen og forsøker å lage seg et nytt liv der. Det er maktintriger og mysterier og magi. Jeg slukte den.

    – En annen fantastisk morsom serie er Good Omens (Amazon Prime), basert på boka til Terry Pratchett og Neil Gaiman. En djevel, spilt av David Tennant, og en erkeengel, spilt av Michael Sheen, samarbeider om å hindre verdens undergang. Elsker det.

    – Den siste måneden har The Marvelous Mrs. Maisel (Amazon Prime) vært avkoblingen min. Husfrue på slutten av 50-tallet blir skilt og bestemmer seg for å bli komiker. Noen ganger er den i overkant banal (særlig vitsene), men aller mest hygger jeg meg skikkelig med alle de flotte kostymene og lettbeint underholdning.

    – Mitt siste tips er Years and Years (HBO). Noen nevnte den i forbindelse med Brexit i sommer, og da var jeg ikke sen å be. Den følger en familie fra Manchester framover i tid, gjennom politiske omveltninger og kriser (Emma Thompson som populist!). Som en slags realistisk Black Mirror.

    Uka som var

    Skogslørdag

    Traktkantareller

    Gjengen min er samla rundt kjøkkenbordet. Arkibald ligger på den faste plassen på toppen av bunken med aviser jeg aldri rekker meg gjennom. Rajsa har sovna langflat ved føttene mine, og Svartkatta sitter bak ryggen min og ser ut vinduet. Jeg har fyrt i peisen, passer på å legge på vedkubber etter hvert som de forsvinner. Man må det nå, for det er sju minus ute og da holder det ikke å dra ullgenseren opp til haka og ha de tjukkeste ullsokkene på.

    Det har vært så kaldt og mørkt i det siste, men skikkelig hyggelig også. Forrige uke gjorde jeg sånt som å kjøre gjennom regnet for å hilse på ei venninne jeg ikke hadde sett på lenge, dra til byen for å drikke kaffe og gå en tur innom Saksprosafestivalen, og spise fiskesuppe i bursdagsselskap.

    Også har jeg plukka sopp. Den første helga i november!

    Traktkantareller

    Jeg erklærte soppsesongen for over allerede for en måned sida, da de første frostnettene hadde sneket seg på. Likevel putta jeg soppnettet i lomma da jeg gikk opp i skogen på lørdag. Det kunne jo hende jeg fant noen stakkarer som hadde klart seg gjennom kulda, selv om jeg hadde mine tvil. Og som jeg måpte da jeg kom inn mellom trærne! Traktkantarellene som hadde fått stå i fred noen uker hadde vokst seg skikkelig store. Jeg fant dem langs stien og nedi mosen og mellom steiner – de var overalt! Underveis dreiv jeg og funderte på om de skulle få bli pizza til kvelds eller risotto senere. Da jeg kom hjem var det mer enn nok til begge deler.

    Traktkantareller

    Det som ble til overs etter pizzaen tørka jeg og la på glass. Så godt det skal bli utover vinteren! Risotto og gryter og soppsaus til søndagssteken! Hjemmelaga pasta med hvitløk, sitron og kantarell!

    Nå er det på tide å legge en ny kubbe på ovnen. Håper dere også finner noen små gleder i novembermørket!

    Uka som var

    Den første snøen

    Arkibald

    I morges våkna jeg til snødryss. Hvite veier og iskrystaller i gresset. Det var med blanda fryd, for bilen er ikke helt kledd for vinteren enda. Men det kribler bestandig så godt i kroppen når den første snøen kommer, selv om det er ubeleilig og selv om den aldri blir. Resten av huset var dratt ut på jakt, så jeg og Arkibald var for oss selv. Vi krøp opp på divanen, foran vinduet, og satt der til det lysna. Drakk te og leste om mysteriet på Thornfield Hall og så på bygene som gled innover fjorden. Mykere start på dagen kan man vel ikke få?

    Jeg vil ha en myk start på uka mi også, så nå har jeg brukt ei lita stund på å tenke over fint fra uka som var før jeg kryper til køys. Håper dere har hatt ei fin helg og ei god uke dere også!

    – Å nullstille hjernen i svømmebassenget. Alt føles litt lettere når håret lukter lett av klor.

    – Hjemmekontor med ei kanne te og en pus som krøller seg i fanget mens jeg leser artikler ved kjøkkenbordet.

    – Spaghettigresskar fra svigermor.

    – Vi så Kristin Lavransdatter på teateret på fredag. Det er så hyggelig å gå i teateret. Sitte i salen og være helt oppslukt i det som skjer på scenen. Gå ut i fojaeen i pausene og snakke om det som har skjedd hittil. Stykket har fått nokså lunkne anmeldelser, men jeg synes det var virkelig bra. Morsomt, men samtidig tro til fortellingen og stemningen. Sårt på de riktige stedene.

    – Å vinne to ganger i brettspill på én kveld.

    – Da jeg sto på butikken og skulle kjøpe grønnkål til middag. Den så så stusselig ut, gul og dvask. Også kom jeg på mens jeg sto der at vi har jo grønnkål igjen fra i fjor enda – og da jeg henta opp en boks var den like grønn og fin som da jeg frøs den ned.

    Uka som var

    Surdeigsvafler og kveldsro

    Jane Eyre

    Det er så stille nå. Stille etter stormen. I forgårs satte høstværet inn for fullt. Bjørkebladene piska mot vinduet, vinden tok tak i bilen da jeg kjørte hjem fra jobb. Det kjentes ganske vemodig. Høsten har vært så fin til nå. Nesten bare gylne og varme dager, til tross for at temperaturen har vært under null. Men nå er trærne nesten ribba. Alt ble plutselig så mye gråere, og nå er den her, den mørkeste tida på året. Det er bare å forberede seg.

    Jeg er forberedt, tror jeg. Har kommodeskuffa på stua full av stearinlys, kjøkkenbenken full av te. Dagene glir liksom sammen for tida, men det er trygt når de har flakkende lys, ei bok og en rykende kopp ved kjøkkenbordet som fellesnevner. Jeg prøver å ta meg tid til det hver dag, samme hvor hektisk det er. Det er litt verre å ta seg tid til å skrive, men her kommer ei lita liste igjen med fint fra uka som var. Hvordan har deres uke vært?

    Surdeig

    – Jeg har hatt sånn lyst til å prøve meg på baking med surdeig lenge nå. For to helger siden begynte jeg på en surdeigsstarter. Litt mel, litt vann, og noen dager senere bobla det godt i glasset. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg driver med, men foreløpig ser det ut til at det har gått bra. Forrige helg laga jeg vafler med surdeig – mmm! Lillebror var på besøk og stekte vafler mens jeg vaska gulv, også spiste vi dem til frokost med et glass av fjorårets eplemos til.

    Nå er jeg klar for neste nivå. Jeg har fått låne ei bok av en kollega nå med lovnad om at det er en skikkelig surdeigsbibel. Til helga tror jeg at jeg skal prøve meg på brød.

    – Vi øver for fullt til konsert med koret mitt. Jeg har jo vært borte ei stund og har enda ikke rukket å komme a jour med de nye sangene. På øvelsen forrige uke da vi kom til en av de sangene som er ukjente for meg enda brøt alle rundt meg ut i så energisk sang at jeg fikk gåsehud. Vi synger Baba Yetu. Fra Civilization IV – hvem skulle tro!

    Rajsa og Arkibald

    – De vesle rakkerungene våre begynner å bli så store! Hver gang jeg kjører inn på gårdsplassen sitter Rajsa i vinduet og følger med, og så snart en av oss er på vei ut døra, er ho på plass igjen på kjøkkendivanen. Ho med Petter på jakt også – tidlig krøkes den som god krok skal bli. Arkibald får riktignok fremdeles gjennomgå. Så snart de er i samme rom kommer Rajsa for å leke. Biter pusen over hodet og drar han etter ørene. Arkibald har permanent piggsveis, men nå begynner han endelig å slå tilbake.

    Og en kveld jeg hadde vært ute av kjøkkenet og kom inn fant jeg dem liggende sånn, side om side. Fem minutter kveldsro.

    – Fårikål til søndagsmiddag.