Kristine Graneng

  • Bokåret 2025

    Jeg kan ikke la bokåret 2025 forbigå i stillhet, for det var et veldig godt bokår! 32 bøker leste jeg, over 10 000 sider. Og de fleste av dem, når jeg tenker tilbake, var ganske gode bøker. Tid for ei lita kåring.

    Årets leseopplevelse

    Fjorårets største leseopplevelsen var uten tvil Verden av i går av Stefan Zweig. Jeg har skrevet om den her. Kort oppsummert er det en skildring av første halvdel av 1900-tallet, sett gjennom Zweig sine øyne. Ei tid prega av stor optimisme, fulgt av ei tid prega av voldsom brutalitet. Måten Zweig skildrer det gjorde noe med oppfatninga mi av historie. Så om noen spør meg hva man bør lese i år, så er mitt svar: denne boka.

    Årets underholdende

    Og nå til noe ganske annet. The Husbands av Holly Gramazio plukka jeg litt tilfeldig opp i en bokhandel her i byen i sommer. Den handler om ei kvinne i trettiårene (relaterbart) som plutselig en dag kommer hjem til en ukjent ektemann (ikke like relaterbart). Men når han går opp stigen til loftet, forsvinner han, og ned kommer en ny ektemann og med dét også et nytt liv som hovedkarakteren febrilsk prøver å nøste opp i. Trives hun ikke med det, sender hun han opp igjen – og en ny ektemann kommer ned. Et herlig konsept, synes jeg, som tar for seg både moderne datingkultur og som leker med tanken om hvordan tilfeldigheter og små valg får store konsekvenser. Den var perfekt for de late dagene i august da hjernen trengte litt pause.

    Årets historiske

    Timothy Garton Ash sin Homelands ble en av de store leseopplevelsene mine i 2024. Dette året plukka jeg også opp ei bok av den britiske historikeren som ble en favoritt: The File. Garton Ash, som bodde både i Vest- og Øst-Berlin i perioder under den kalde krigen, får tilgang til Stasi-fila si etter at muren faller. I boka går han gjennom den, sammenligner med sine egne dagboknotater og oppsøker andre som har en rolle i beretningene til Stasi om livet hans. Han snakker med gamle venner, informanter og Stasi-offiserer. Han forteller med det personlige historier om det utrolige – med sterk negativ konnotasjon – systemet som det hemmelige politiet til DDR var og hvilken betydning det hadde for folks liv. Virkelig verdt å lese.

    Årets klassiker

    Det er lenge siden jeg plukka opp Wuthering Heights av Emily Brontë for første gang. I følge Goodreads var det i 2014. Den gang sa det stopp. Jeg tror det var språket som stoppa meg. I høst ga jeg meg i kast med historien om Heathcliff og Cathy igjen – ekstra motivert av den nye filmatiseringen som kommer snart. Boka er noe ganske annet enn det jeg hadde forestilt meg. Jeg så for meg en trist kjærlighetshistorie med overnaturlige innslag. Men boka er brutal! Ikke rart den sjokkerte da den kom ut på midten av 1800-tallet. Jeg hørte forresten nylig en episode av London Review of Books hvor de diskuterer boka. Anbefales!

    Årets tankevekker

    Conversations on love av Natasha Lunn er ei bok som utforsker kjærlighet i alle dens former. Romantiske relasjoner, vennskap, familie. Lunn gjengir samtaler med mennesker som gir ulike perspektiver på kjærlighet og utdyper med egne refleksjoner. Jeg synes denne var skikkelig fin. Særlig kapittelet om vennskap tenker jeg fortsatt ofte på – om hvordan også vennskapsrelasjoner kan være store kjærlighetshistorier, selv om vi kanskje ikke så ofte forteller dem på den måten.

    Årets nye forfatterskap

    Her kunne jeg nevne Stefan Zweig igjen. Jeg vil lese mer Zweig fremover. Men skal jeg trekke frem en mer aktuell forfatter jeg hadde mitt første møte med dette året, så må det bli Lea Ypi. Jeg leste Ypi sin memoar Fri, om oppveksten hennes under det sosiale diktaturet i Albania og de store omveltningene ved regimeskiftet i 1990, fortalt på en fantastisk måte. Den andre boka hennes, Uverdighet, kommer i norsk oversettelse om noen uker. Den vil jeg også lese.

    I år er mitt store lesemål å fortsette å lese mange bra bøker som kan gi nye tanker og ny innsikt. Intet mer, intet mindre.

    Hva var deres beste leseopplevelser i fjor, og hva vil dere lese i år?

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Bokåret 2025

  • Nyårstanker

    Godt nytt år! Jeg sitter ved skrivebordet mitt med en kopp kakao, Tom Misch mykt i bakgrunnen og er sånn behagelig trøtt etter helga. Det har vært vinter i Berlin. Folk drar unger etter seg på gammeldagse kjelker i gatene, det er skøyteis på Landwehrkanal. Jeg tar på meg to jakker hver gang jeg går ut døra. I natt skal det bli tosifra minus. Så blir det blir varmere igjen.

    Helga traff akkurat balansen mellom roe ned og noe som skjer. I går spiste jeg en langsom frokost etter trening. En croissant, en kopp julete, en skål yoghurt med bær. Der Spiegel til, som jeg blar meg langsomt gjennom. På kvelden spiste jeg lasagne med venner og snakket om året som har gått, før vi dro på årets første konsert. Det var to funkband som spilte. Middelaldrende menn svevde rundt på gulvet foran scenen i flyt med musikken. I dag har jeg rusla rundt i Kreuzberg, drukket kaffe og spist kanelsnurr på en benk i kulda (tre lag ull, så går det utmerket!) og sett Affeksjonsverdi på kino. Jeg synes filmen var flott.

    Og nå som helga faser ut tenkte jeg at jeg ville klistre denne opp som et slags målbilde for resten av 2026. Mer gøy, mer ro – mindre stress og kaos. Også håper jeg resten av verden følger etter.

    Kategori:
    1 kommentar til Nyårstanker

  • En prat om julemusikk med Anne

    På tide å slå på tråden til en ny musikkinteressert venn for å be om innspill til årets julemusikk! I år har jeg tatt en prat med Anne. Anne er historiker (kan det anes i julemusikksmaken?), bor i Trondheim og for noen år siden spilte vi sammen i instituttbandet vårt på NTNU. Dessuten er hun dansk og veldig festlig! Topp kvalifikasjoner for å være julemusikkonsulent på denne bloggen.

    Hei, Anne! Når starter julemusikksesongen for deg?

    – Som regel setter jeg på julespillelista mi i midten av november. Ofte er det en sosial ting for meg. Men i år ble det sent – ikke før uti desember. Jeg har ei julespilleliste, og det første jeg setter på er kanskje Mariah Carey og All I want for Christmas is you. Eller noen av de gamle julekalendersangene fra da jeg var barn.

    Hvilke julekalendere var det som gikk da?

    – Jul på slottet var en av dem. Den handlet om ei prinsesse som bor på et slott og noen nisser omkring. En annen var Nissebanden i Grønland. Og Alle tiders jul, som er en favoritt blant mange, men også skikkelig nerdy. Det handler om en litt bad nisse som jobber som trainee på Riksarkivet. Han har nisselue med caps bakfrem, synes jula er litt for kjedelig og trenger litt mer rock’n roll.

    – Da jeg var tenåring spilte jeg i symfoniorkester. Vi hadde julekonsert hvert år, hvor alle barn i kommunen kom og sang i kor. Det ble kjempefest da vi kom til Juletregalopp! 300 barn sto altså bak orkesteret, og da Juletregaloppen nærmet seg slutten tok alle av seg nisseluene, hoppet og svingte luene i været! Det er også en sang som skaper julestemning hos meg. Jeg har dessverre ikke funnet en dansk innspilling av den, men den finnes på norsk:

    Spennende! Den har jeg aldri hørt om! Har du oppdaget noe ny musikk i år? Eller noe nytt etter at du flytta til Norge?

    – Nei, egentlig ikke. Jeg liker det gamle! Det tar litt tid at noe nytt kommer til – kanskje hører jeg noe ett år, som jeg tar opp igjen året etter. Mange av de danske sangene finnes også på norsk. O helga natt, som er en favoritt, er kanskje mer utbredt i Norge enn i Danmark. Versjonen til Nils Beck, fra Skam, er virkelig fin. Også har vi jo også The Julekalender, som i utgangspunktet var dansk.

    Der har du virkelig mye av bredden i julemusikken også. Er det noen tekstlinjer du liker særlig godt i noen julesanger?

    – I Danmark har vi tradisjon for å gå rundt juletreet på julaften. Det tror jeg kanskje ikke er like vanlig i Norge?

    Nei, i hvert fall er det en tradisjon som er på vikende front, selv om det hender seg at vi har gjort det i vår familie også.

    – Vi synger en blanding av salmer og mer verdslige sanger. En favoritt er Sikken voldsom trængsel og alarm. Den handler om at det alle løper rundt og skynder seg før jul.

    Er det Danmarks svar på Nå går vi rundt om en enebærbusk?

    – Haha, den har vi faktisk også, men i Danmark er det ikke en julesang! Sikken voldsom trængsel er en sang fra 1800-tallet som er god å synge! Det er en morsom tekst. Selv om den er gammel, er mye det samme som i dag.

    Juleaften, o hvor er du sød, så skal alle folk ha’ risengrød, æbleskiven bliver flittigt vendt, gåsestegen er til bag’ren sendt. Bonden sidder tidligt ved sit fad, sikken Guds velsignelse af mad, lænkehunden selv får dobbelt sul, den skal også vide, det er jul. Jul, jul, jul, jul, jul, jul, den skal også vide, det er jul, jul, jul, jul, jul, jul, den skal også vide, det er jul.

    – En annen favoritt er Højt fra træets grønne top. Den tror jeg heller dere ikke dere har i Norge? De to er mine beste julesanger. Jeg hører gjerne på DR Pigekoret, som jeg synes er best, når jeg vil sette på dansk julemusikk.

    Hvem er de store juleartistene i Dankmark?

    – Vi har Stig Rossen, Jesper Lundgaard… Det blir fort litt for marengs for meg. En annen er den danske crooneren og stjerneskuespilleren Poul Reichhardt fra 60- og 70-tallet, som synger versjonen av Sikken voldsom trængsel over.

    Men jeg liker nok best noen av de unge musikerne som lager nye julesanger. En av de nyere favorittene mine er Drømte mig en lille drøm av Dicte.

    Hvis du skal lage skikkelig fest, hva setter du på da?

    – Slade sin Merry Xmas Everybody. Kelly Clarkson sin Underneath the tree er også god. Og Rocking around the Christmas tree med Brenda Lee er jo en klassiker!

    Klokka slår fem på julaften… eller er egentlig da jula starter for dere? Hvordan høres selve jula ut for deg?

    – I min familie starter vi dagen før, den 23. Da pynter vi juletreet mens vi ser Sound of Music. Det er kanskje ikke en så selvskreven julefilm, men det har blitt en tradisjon. Kanskje fordi det er min mors favorittfilm, og den vises også ofte på tv i løpet av juledagene. My favourite things gir meg julestemning.

    Haha, det var uventa! Men jeg er sikker på at jeg har sett My favourite things på et julealbum nylig. The Supremes sin versjon gir meg i hvert fall veldig julevibber.

    – På julaften er det Disneys juleshow på ettermiddagen. Etter det setter jeg vanligvis på klassisk musikk. Jeg liker godt Händels Juleoratorium. Engelske juleklassikere hører også til – de danske må vi spare til vi skal gå rundt juletreet. Jeg setter gjerne på Hark the Herold Angels Sing eller Twelve Days of Christmas.

    Til slutt, har du noen ukjente perler du vil tipse om?

    – Noen har jeg allerede nevnt, men en siste jeg vil trekke frem er Barn Jesus i en krybbe lå. Den er skrevet av H.C. Andersen. Akademisk Kor Århus har en fin innspilling av den:

    Les også:
    En prat om julemusikk med Marita
    En prat om julemusikk med Bjørn Tore
    En prat om julemusikk med Ada

    Kategori:
    Ingen kommentarer til En prat om julemusikk med Anne

  • Trettende desember

    God desemberlørdag, god luciadag! Jeg sitter hjemme fordi høstens n’te runde med forkjølelse satte en stopper for planene om å gå i luciatog med koret i kveld (som jo var et høydepunkt i fjor). Men her er det også koselig – i vinduet lyser julestjerna, som er ny for året (som et ledd i integrasjonsprosessen, selv om jeg er sikker på den lyser såpass mange timer i døgnet at det er åpenbart for naboene at her bor det en utlending som ikke har lært seg å spare på strømmen). På stuebordet brenner siste rest av et bivokslys jeg kjøpte på julemarked forrige helg. I koppen har jeg Speculatius-te (som smaker skuffende lite), og på skrivebordet ligger julegavene som venter på å bli pakka inn.

    Bare et lite innsmett fra meg, altså, mens jeg venter på å bli klar igjen for å ut i verden. Håper dere har ei fin førjulstid!

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Trettende desember

  • Bokhøsten 2025 (ei ønskeliste)

    Bokhylla mi fylles opp av bøker jeg plukker opp her og der. Ei bok jeg finner i ei eske som står pyntelig på en mursteinskant en søndag jeg går gatelangs, zu verschenken. Et par har jeg plukket med meg på togstasjonen på vei et sted, til tross for bøkene som allerede lå i sekken. Noen har jeg funnet på bordet utenfor kontoret mitt. Der ligger det nesten alltid en fin blanding av feel good og politiske thrillere. Andre har jeg kommet over i de mange bokhandlene i denne byen. Alltid en ny liten butikk å utforske, alltid like vanskelig å gå tomhendt ut.

    Men stort sett er bøkene på tysk eller engelsk, og jeg kan virkelig savne å lese på norsk. Jeg sender sinte følelser i retning tollmurer når bøker jeg får akutt lyst til å lese dukker opp i kanaler fra Norge. Men! Snart er det jul og hjemtur, og da tenker jeg det kunne være en god idé å samle noen av de titlene fra denne bokhøsten jeg lengter etter å lese. (Ei liste som bærer litt preg av at jeg ikke er like oppdatert på nyutgivelser som jeg har vært før, men som også bekrefter den gamle trangen til å lese forfattere jeg veit jeg liker.) Hvilke bøker står på deres liste denne høsten?

    Foreløpig koser jeg meg med den noe eklektiske boksamlinga jeg har plukka opp de siste månedene. Jeg leste akkurat de siste sidene i Elizabeth Strout sin Tell me everything. Den var fin. «People and the lives they lead. That’s the point.» Og nå venter jeg på at siste bok i The Book of Dust-serien skal komme i posten! Planlegger å bygge fort mesteparten av helga for å henge med Lyra og Pantalaimon. Om boka bare kommer da.

    Kategori:
    2 kommentarer til Bokhøsten 2025 (ei ønskeliste)