Follow:
    Bøker

    Bokhøsten

    Lyra's Oxford

    Bokhøsten er i gang! Mørke kvelder med stearinlys og tekopper og helt ferske bøker. Jeg har gransket listene over det som kommer nå, kjent det krible litt i magen for bøker jeg har venta lenge på og blitt nysgjerrig på andre.

    Øverst på lista står Philip Pullman sitt nye tilskudd til Den mørke materien-universet, The Secret Commonwealth. Pullman-entusiasmen min fikk et oppsving med Oxford-besøk i vår, og nå gjenleser jeg de første bøkene om Lyra som oppvarming til denne neste. Den kommer i begynnelsen av oktober.

    Norra Latin av Sara Bergmark Elfgren om mystikk på dramalinja på Norra Latin i Stockholm høres ut som ei perfekt høstbok. Nå har jeg også lest meg gjennom forfatterskapet til Agnes Ravatn, så at ho er ute med ny roman passer godt. Aller best liker jeg ho som essayist, men jeg er spent på Dei sju dørene. Ei anna bok jeg er nysgjerrig på fra Samlaget i høst er Atle Berges Puslingar som tar utgangspunkt i Kielland-ulykka og følger dattera av en oljearbeider gjennom 80-tallet. Også kommer Maja Lunde med Przewalskis hest, den tredje boka i klima-kvartetten, om bare noen uker. Det blir interessant å se hvilken inngang til klimaproblematikken ho har valgt denne gangen.

    Jeg har sett meg ut to novellesamlinger fra høstens lister også: Hardanger av Marit Eikemo og Kjærleik og det som liknar av Therese Tungen. Hardanger blir beskrevet som ei samling noveller om “å reise bort og om å komme heim, og om å alltid bere med seg staden ein kjem ifrå”. Det høres fint ut. Kjærleik og det som liknar er jeg mest spent på fordi den forrige novellesamlinga til Tungen ble så godt mottatt, så da tenker jeg at jeg bør prøve meg på denne.

    Lyra's Oxford

    Til sist sakprosabøkene. Her er jeg ikke så flink til å følge med på det som er nytt, men det er to nyutgivelser i høst jeg gjerne kan tenke meg å lese. Jens Kihl, journalist i Bergens Tidende, har besøkt alle landets kommuner og skrevet Dette er også Noreg. Kommunal feelgood. Og endelig kommer Maja Karlsson si bok Trettifem votter på norsk. Det er de fineste vottene – kanskje blir det votter under treet i år?

    Hvilke bøker står på lista deres i høst?

    Uka som var

    Høsttanker

    Høstskodda

    Det var dugg på vinduene og skodda lå som en tykk ring rundt sletta da jeg våkna tidlig i morges. Jeg slapp Rajsa ut, gikk en tur opp i skogen. Sola lå i striper over veien, men det hørtes nesten ut som om det regna sånn som dråpene falt gjennom løvverket. Ute på myra glitra det. I spindelvev og dråper i lyngen. Det er fint nå i september. Kalde morgener, varme dager.

    Det har tatt meg litt tid å vende meg til høsten i år, men nå tror jeg vi har havna i samme spor. Jeg er i hvert fall godt forberedt. På kontoret har jeg stående ei lita tekanne som jeg kjøpte i semesterstartsgave til meg selv. Nå er det mitt lille morgenrituale å gå ned til kjøkkenet på jobb og fylle tekanna – to skjeer earl grey – før jeg setter i gang med arbeidet. Og hjemme har jeg ekstra god te til helgene som jeg drikker med tankmelk i. Jeg har lamull på strikkepinnene og kanelsnurrer i fryseren.

    Jeg har funnet mitt lille prosjekt for høsten også. I fjor var det spansktimene med Ida og Jørgen. I år har jeg bestemt meg for å svømme en gang i uka. På torsdag var jeg i bassenget for første gang denne høsten. Jeg er ikke så god til å svømme. Svelger vann så fort noen lager bølger rundt meg, tar pauser for hver lengde. Men så godt det er likevel, når man kan samle alle tankene om pusten og bevegelsene og bare flyte i vannet. Så blir jeg vel bedre etter hvert.

    Jo, høsten skal bli fin den!

    Bøker

    Sommerbøkene

    Sommerbøker

    Det har vært stille om bøker her, men i kulissene har jeg lest en hel masse. Jeg fant liksom igjen gleden ved å snike meg unna i ei bok da jeg var i England og hadde så mye ledig tid på ettermiddagene og siden har jeg prøvd å holde på den. Nå når vi går over i en ny sesong tenker jeg det er fint med ei oppsummering av bøkene jeg leste i sommer. Her er fire som ble nye favoritter.

    Kransen – Sigrid Undset

    Kristin Lavransdatter har vært sommerens store leseprosjekt. Kransen var juliboka i En slags bokklubb, så da heiv jeg meg rundt jeg også. Jeg lånte alle de tre bøkene i ett bind på biblioteket, og enda har jeg ikke kommet lenger enn midten av Husfrue, men jeg holder på og koser meg med det. Jeg er generelt for dårlig til å lese de gamle norske klassikerne – er kanskje redd for at de skal være hakket for tørre for utålmodige meg – men Kristin Lavransdatter er ikke så mye å være redd for. Om forelskelse og synd og drama i middelalderen. Det er et imponerende verk.

    Nå skal jeg snart hive meg rundt og bestille teaterbilletter også, for Kristin er å se Trøndelag Teater nå i høst.

    Call me by your name – André Aciman

    Call me by your name var en av fjorårets store snakkiser i forbindelse med at filmatiseringa gikk på kino. Det er med god grunn – det er perfekt sommerlesning. Elio bor med foreldrene sine i et hus i Nord-Italia, og hver sommer må han flytte ut av soverommet sitt for å gjøre plass til en ung akademiker som bor hos dem mens han arbeider med bokmanus. Denne sommeren er det Oliver som kommer, tilsynelatende bekymringsløs og smart, og vekker ukjente følelser hos Elio. Ei skikkelig fin kjærlighetshistorie.

    Ut og stjæle hester – Per Petterson

    Her stjeler jeg baksideteksten fra Oktober og legger til at denne forsvant jeg inn i en ettermiddag og kom nesten ikke ut før den var ferdig:

    “Trond var 15 år gammel sommeren 1948, han var på setra sammen med faren sin, og det han opplevde den sommeren – død, svik – skulle forandre grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin; han mistet sin andre kone for tre år siden. «Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Så mye kan jeg si. At det ikke har vært sjelden. Jeg har vært heldig.» Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham.”

    Søsterklokkene – Lars Mytting

    Et tvillingpar blir født i ei lita bygd i Gudbrandsdalen på 1100-tallet. Halfrid og Gunhild Hekne er sammenvokste, og i den korte tiden de lever, rekker de å bli opphav til mange myter. Til minne om dem gir faren to klokker til bygda som henger i den gamle stavkirka. De ringer med dyp klang, selv uten at noen drar i snorene. Mot slutten av 1800-tallet bor Astrid Hekne i den samme bygda og lengter etter verden utenfor. Før har jeg jo lest Svøm med dem som drukner av Mytting, som jeg syntes var helt grei. Søsterklokkene likte jeg bedre. Så god blanding av historie, overtro og skjebner fortalt av en som er god til å fortelle.

    Hva har dere lest i sommer?

    Uka som var

    Uka som var

    Hangervåttån rundt

    Sommeren som kom tilbake noen dager. Å sitte ute foran huset med et stort glass kirsebærsaft og strikketøyet. Duften av erteblomster som ligger i den svale vindtrekken.

    Den første plomma, stor og myk, og som løsner perfekt fra steinen.

    Hangervåttån

    Å pakke niste, sitteunderlag og soppnett i sekken og gå stien som ligger klar rundt åsen til turløpet søndag, men ha dem helt for meg selv. Finne et par håndfuller blåbær på veien, sitte på benken oppe på Hangervåttan og se ned på gården og alt rundt ei stund.

    Saueleiting

    Å kjøre bilen inn på gårdsplassen og bare bli sittende fordi det høljregner ute og jeg har noen minutter igjen av en spennende podkast.

    Saueleiting

    Sauesanking. Gå gjennom gammel skog med myk mose. Komme ut på myra og bli stående og lytte etter bjeller. Hver eneste gang blir vi forvirra av kvigene som går og beiter der oppe, tror vi kan skjelne sauer innimellom. Men så finner vi alltids en sau eller to til slutt.

    Saueleiting

    Stearinlys. Og Arkibald som krøller seg sammen inntil meg når jeg sitter og leser.

    Uka som var

    Uka som var

    “Rajsa!”, “nei!” og “slutt å plage katta!”. Det er vel de mest brukte ordene på gården her nå. Rajsa er som en trassig treåring, slutter helt å høre etter når Arkibald er i nærheten. Ho biter han i ørene, drar han etter halen bortover stuegulvet. Likevel fortsetter Arkibald å være med på leken. Han sitter noen trinn opp i loftstrappa og terger, akkurat utenfor rekkevidde. Tar noen prøvende skritt mot Rajsa når ho hviler på gresset ute før han forsøker å smette unna. Igjen og igjen.

    Forrige uke var jeg så sliten at jeg stort sett bare sov på ettermiddagene. Men torsdag dro jeg inn til byen likevel og tenkte at jeg skulle bruke noen timer på koselige ting. Jeg gikk innom Te- og kaffehuset og kjøpte to typer earl grey, én til kontoret og én til å ha hjemme. Det lukta så godt i handlenettet mitt resten av kvelden. Teen fikk selskap av garnnøster i de fineste høstfargene. Så satt jeg på Sellanraa ei stund og så på folk som sikkert studerer litteraturvitenskap, menn omtrent på min egen alder med jordfarga skjorter og gamle bøker som matcher med en togbillett stukket inn som bokmerke. Etterpå spiste jeg og Ida middag på Kalas & Canasta på Bakklandet, og jeg kom litt seint fordi jeg måtte ta bilder av bryggene, selv om jeg har gjort det så mange ganger før. Da jeg dro hjem var jeg nok enda mer sliten, men desto gladere.

    Og da helga kom, passa jeg på å gjøre minst mulig. Drakk flere kanner earl grey med melk fra fjøset i ei lita mugge til, tente stearinlys for første gang på denne siden av sommeren. Plukka fram ei lita bok fra hylla jeg hadde glemt, leste halve sammenkrølla i en lenestol i finstua. Også fikk jeg ånden over meg og laga kirsebærsaft av bærene jeg plukka tidligere i august. Hjemmelaga saft med isbiter i et vinglass, det burde alle prøve. Den ble så god. Nå drømmer jeg om et eget kirsebærtre i hagen.