Det er ikke så lenge siden jeg kom inn døra på hybelen etter å ha hatt tre herlige dager i hovedstaden. Det har vært landsstyremøte i Senterungdommen, og ikke bare har vi vedtatt god politikk og lagt spennende planer for året, men jeg har også truffet mange nye hyggelige folk og fått høre i overkant mange tørre vitser. Fin helg!

Jeg har ikke tenkt å begynne å skrive om politikk på denne bloggen, men hvis dere har litt interesse for det, så har jeg en egen politisk blogg her. Blant annet kan dere lese om hvorfor jeg valgte å engasjere meg i Senterungdommen.

Her kommer enda ei av favorittplatene mine: The way I see it av Raphael Saadiq. Musikken til Saadiq har kanskje ikke de mest avanserte bassgangene, men den groover. Jeg får fremdeles litt raskere hjerterytme når jeg tenker tilbake på konserten på Olavsfestdagene i fjor og bilturer med denne plata over anlegget sist sommer. Jeg liker at musikken er så rett frem, så ærlig. Hør Love that girl, så skjønner dere hva jeg mener. Man bare må smile!

Andre låter jeg liker godt på dette albumet er 100 yard dash, Staying in love, Just one kiss og Let’s take a walk. Dessuten må jeg jo bare nevne den fantastiske munnspillsoloen til Stevie Wonder på Never give you up!

Tilbake i Trondheim der kurven for været har vært temmelig nedadgående, mens kurven for fine dager bare har gått oppover. Skitur med mamma, shopping og kortspill med Silje og møter med senterungdommer veier godt opp for å måtte gå opp bratte og speilblanke bakker for å komme hjem!

Jeg er derimot ikke så fornøyd med å måtte gå ut i snøstormen for å komme meg ut på butikken, men må man så må man…

…tok jeg årets første bilde. Av en gradestokk som forøvrig viser alt for mange grader til januar å være.
…er det 360 dager igjen av 2012.
…ble Jeanne d’Arc, Syd Barret, Rowan Atkinson og Petter Northug født for henholdsvis 600, 66, 57 og 26 år siden.
…er det 13. dag jul – og jeg lurer litt på hvorfor folk har det så travelt med å kaste ut juletreet.
…er det akkurat en måned til jeg blir 20 år.

Ferie er veldig fint når det betyr at jeg kan stå opp midt på natta og gå ut en tur. I går, like over midnatt, tok jeg på meg lue og votter og jakka som får meg til å ligne litt på en eskimo og snek meg ut ytterdøra. Det var måneskinn og nysnø og stjerneklart, og jeg kan ikke huske sist det var så fint og stille ute.

Det er sånne netter som gjør at det ikke har så mye å si at jeg er hjemme og fremdeles har ferie når alle har dratt hvert til sitt! Nå har vinden kommet tilbake, og noen ganger pisker haglet sånn mot vinduet at vi nesten ikke får til å snakke med hverandre. Men så er det ikke så ille å sitte inne og se film på sånne dager heller, selv om jeg er ganske lei av nettopp det. Gleder meg til å komme tilbake til Trondheim nå!