Follow:
    Ut på tur

    Liverpool

    – What did you know about Liverpool before you got here? spør han. Vi sitter på en kafé i Sefton Park med vaklete stoler og enorme kopper cappuccino. Foran oss ligger innsjøen. Stien i parken slynger seg rundt den, går mellom vannet og de tilsynelatende ville blomsterengene. Spredt rundt bredden står det menn med fiskestenger og unger som følger spent med på om det blir noe napp.

    Jeg tenker meg om før jeg svarer, det tar ikke særlig lang tid.

    – The Beatles og fotball, sier jeg, og kunne sikkert lagt til noen ord om Titanic og dialekta som er så vanskelig å forstå. Særlig imponerende er i hvert fall ikke kunnskapen min om byen, men det lille jeg vet er nok til å ha brakt meg dit. I tillegg til en konsert med favorittbandet mitt.

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Det er en varm junidag. Over Liverpool ligger et mykt lag av skyer. For bare noen timer siden fløy jeg over dem – så ei fjellrekke stikke opp over skydekket før vi nærmet oss bakken og åkerlandsskapet med de skarpe kantene tegnet seg under oss. Jeg skulle egentlig reist fredag ettermiddag, men flyet ble kansellert og i stedet for å trille kofferten min inn på hotellet i Liverpool kvelden før tilbragte jeg natta på flyplasshotellet på Værnes i halvvåken tilstand, livredd for å miste det grytidlige morgenflyet. Men så er jeg der. Fremme. Det er lørdag formiddag, og jeg bestemmer meg for å gå gjennom byen og til Sefton park, forbi små mursteinshus og hager med roser som velter utover fortauet. Jeg velger gater vilkårlig, sjekker google maps innimellom for å bekrefte at jeg har riktig kurs.

    Jeg sitter på en benk i parken og har nettopp spist turens første is (salted caramel and chocolate, please), er sliten og føler meg ganske ensom. Da kommer Tommy forbi. – May I sit? spør han. Han er en ekte liverpudlian, born and raised, med grått hår som er kjemmet bakover og solbrun hud. Vi begynner å prate. Om hva i all verden jeg gjør alene i Liverpool ei helg i juni, om byen han har bodd i mesteparten av sitt liv. Han forteller om hvor vanskelig det var å vokse opp i den flerkulturelle delen av Liverpool som liten gutt, om hvordan han ble beskyldt for å stjele melk og måtte løpe fra politiet når han bare skulle se nærmere på en fugl som satt og hakka hull i folien på melkeflaska. Tommy forteller at det var utenkelig for tretti år siden å sitte på en benk her i parken alene og ta livet med ro. På 80-tallet var parken prega av the Toxteth riots, opprørerene i bydelen Toxteth der politiet og innbyggerne i den stigmatiserte bydelen barka sammen. Tommy var med. Nå jobber han som konsulent for bedrifter.

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Men i 2018 er Sefton Park glade folk som har piknik en lørdags formiddag og ekorn som smatter uforstyrra inne under trærne. Tommy viser meg rundt. Vi ser etter skilpaddene som visstnok skal være i vannet, går forbi palmehuset som er stengt på grunn av et bryllup og til Fairy Glen, et lite fredsommelig, eventyrlig sted der lyset slipper inn mellom trærne og greiner henger tunge av blomster over vannet. Så setter vi oss altså i enden av vannet, fiskerne får omsider napp og enda flere unger strømmer til, med pinneis som smelter nedover arma og ivrige, nysgjerrige blikk.

    Liverpool

    Etterpå går vi videre til Lark Lane. Gata er ei lang rekke av restauranter. Tommy forteller at det bare fortsetter å poppe opp flere av dem. Gamle butikker får nye skilt, blir fylt med vegetarmat og hippe folk. Samtidig er det noen steder som forblir de samme. Vi spiser middag på et av dem, Keith’s, der alle synes å kjenne hverandre. De er som en stor vennegjeng, prater om festen i går og lader opp til en ny kveld på lokalet. Utenfor sitter Martin Rio Spicer og maler på gatesteinene. I ei sidegate marsjerer protestantene, de gjør visst det hvert år, men verken Tommy eller wikipedia kan fortelle meg hvorfor de gjør det akkurat den niende juni.

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Så legger ettermiddagssola seg over Liverpool. Jeg er sliten i føttene, trøtt i hodet, men føler meg slett ikke ensom, selv alene på tur i en fremmed by.

    Liverpool

    Liverpool

    LagreLagreLagreLagre

    Grønnsakshagen

    Tre kasser med grønt

    Hvem skulle tro at grønnsaker var så vanskelig å få til? Jeg sådde jo i starten av april: squash og knutekål og grønnkål og tomater. Men mens tomatene hele tiden har stått trygt i vinduskarmen inne (og nå blomstrer de!), møtte resten av plantene en brå slutt da jeg satte dem ut for å herdes for noen uker siden. I fjor prøvde jeg å plante dem direkte ut – det gikk jo heller ikke så bra – så i år tenkte jeg at jeg skulle være flink og sørge for at de fikk vende seg til livet ute en stund før de skulle ned i jorda. En morgen satte jeg dem ut før jeg dro på jobb, og jeg kom tilbake til triste, slappe planter som hadde fått en skikkelig knekk i trøndervinden og slett ikke var til å redde.

    Kjøkkenhagen

    Så da mamma, min reddende hageengel, kom på besøk forrige uke var det kjærkomment, både for meg og grønnsakshagen. Vi har jo tre hjemmesnekra kasser som sto ferdig fylte med jord. La oss ta en titt på hva som er i dem.

    Mamma i kjøkkenhagen

    I den øverste hadde jeg allerede sådd litt før mamma kom: reddik, grønnkål og fennikel som så vidt hadde tittet opp forrige uke. I tillegg hadde mamma med en squashplante som var en god del sprekere enn den som hadde klart seg best av mine (den stakkarslige saken dere ser nederst i bildet).

    Squashfrø

    Også sådde vi noen squashfrø til. Jeg er så spent på om disse spirer etter hvert!

    Purre

    I den midterste kassen har vi knutekål, purre som vi har fått av naboen, og spinat. Mamma kom dessuten med ruccolafrø. Det beste med hele kvelden var da mamma rota i jorda for å gjøre klart til såing og fant et spaghettigresskarfrø jeg hadde satt ned uten egentlig noe håp om at de skulle bli noe av. Fra det lille frøet stakk det ut en liten spire! Kanskje blir det gresskar i hagen i år likevel.

    Lavendel

    I den nederste kassen er det meste planter vi har kjøpt på hagesenteret. På den ene siden er det sitronmelisse og lavendel. Jeg lurte også på om jeg skulle sette grønnkålen her, men den fikk bo et annet sted.

    Koriander

    I stedet satte vi korianderen som har vokst i kjøkkenvinduet ut her. En ganske puslete sak, men vi får se om den kommer seg i løpet av sommeren.

    Jordbær

    På den andre siden er det jordbær. Det går jo ikke an å ha en kjøkkenhage uten jordbær! Vi kjøpte ti planter korona og kaller det et forsøk, en forsiktig start, for jordbær kan det jo ikke bli nok av.

    Det var altså det som finnes i kassene våre til nå. Det er fint å se at det går an å få til noe, selv om det ikke alltid går helt som tenkt. I helga kom dessuten regnet – også kjærkomment – og frøene spirer i vei. Jeg tenker vi får ta en ny oppdatering neste uke, om dere er interesserte, for snart begynner de små spirene å se ut som faktiske planter.

    Hagen

    LagreLagreLagreLagreLagreLagre

    Hverdagen

    Mai: bjørkesprett, Burmaklippen og blomster på kjøkkenbordet

    Så ble det juni, selv om det allerede har føltes som juli i flere uker nå. Det er så tørt oppe i bakkene at kyrne virvler opp støvskyer hver gang de beveger seg. Sommerblomstene spretter opp én etter én: skogstorkenebb, sankthansblomst og enghumleblom. I år er det som om vi bare hopper fra vinter til sommer, ingen overganger.

    Men det har jo også betydd en fantastisk mai, selv om den har fått meg til å lengte etter sommerferie og dager der jeg kan ligge våken ei stund i senga og tenke hm, hva skal jeg ta meg til i dag? Det blir snart – hvis juni blir like fin som den måneden som var, kommer sommerferien til å være her på et øyeblikk.

    Og apropos øyeblikk: Her kommer et knippe fra mai, foreviget gjennom mobillinsa.

    Trondheim

    Morgener på busstoppen i Ilaparken. Jeg skifter buss der på vei til jobb, og noen dager får jeg noen minutter til å høre vannet klukke i fontenen før arbeidsdagen starter.

    Å stikke innom biblioteket på vei hjem når bjørka nettopp har sprettet og gatene er vasket rene av det første varme regnet. Nå tenker jeg ah, er det slik regn ser ut, for jeg tror nesten ikke vi har sett regn siden.

    Burmaklippen

    Ettermiddagstur i Estenstadmarka med jobben. Jeg var turleder uten helt å vite hvor vi skulle gå, men vi fant frem til Burmaklippen og utsikten over Dragvoll og alle åkrene. Burmaklippen er Estenstadmarkas svar på Prekestolen. Kanskje ikke like høyt oppe, men høyt nok.

    Skogen

    Og ettermiddagsturer i skogen hjemme.

    Ekra hagesenter

    Mitt nye favorittsted for lørdagsutflukter: Ekra hagesenter. Man tar en avstikker fra alt veiarbeidet og rundkjøringene på Klett, utenfor byen, og så står man plutselig midt oppe i et blomsterhav. Ble ekstra glad da jeg fant løvemunn – hadde nesten glemt den blomsten! Da jeg var lita, hadde mamma blomsterutsalg i veksthuset på gården, og jeg hadde ordnet med løvemunnene (innbiller jeg meg i hvert fall, men sånn i retrospekt er det vel mamma som sørget for at de faktisk ble noe av). Må vel få plass til noen løvemunner i hagen etter hvert, men hittil er det mye annet spennende som har fått bli med hjem fra Ekra.

    Sommerblomster

    Blomster blir det aldri helt nok av. I begynnelsen av måneden sto det hvitveis i den lille glassmugga på kjøkkenbordet. Så ble de byttet ut bekkeblom. Nå er det valmuer som står og blomster i gult og oransje. Det er fullt av dem ute i hagen, men jammen er det fint å få ha noen inne også!

    LagreLagre

    Grønnsakshagen, Hverdagen

    Arbeidshjelp i hagen og et lite jubileum

    Inneholder reklame for eget foretak

    Det er så herlig å våkne til solflekker i ansiktet og fuglekvitter som strømmer inn gjennom et åpent soveromsvindu. I dag er det en fugl som er særlig høylydt. Det høres ut som om de snakker med hverandre. Kanskje er det svalene som har bygd reir i siloen. Eller en enslig spurv ute i solbærbuskene som prøver å finne seg en venn. Koselig er det i hvert fall.

    Hagen

    Forrige søndag hadde vi besøk av Aksel, lillebror. Som de fleste andre som er på besøk om dagen, ble han dratt med ut i hagen for å arbeide. Pallekarmene har blitt et skikkelig samarbeidsprosjekt: Ida og jeg snekra, broren til Petter hjalp meg med å vende jorda og få dem på plass. Denne dagen fylte Petter på med jord og talle – blanding av gammel skit og halm fra fjøset som gir jorda ekstra næring – og vi luka ut ugresset som lurte seg med og gjorde jorda klar for såing.

    Når det blir noe å høste, må jeg invitere alle på en skikkelig takk for hjelpa-fest.

    Hagen

    Hagen

    Gråpus hjalp selvsagt også til.

    Aksel og Gråpus

    Men aller mest distraherte han arbeidshjelpa mi.

    Aksel og Svartkatta

    Vi har jo to katter her på gården: ei grå og ei svart. Svartkatta er ikke like mye å se her, aller mest fordi han – i motsetningen til Gråpus – aldri ligger noe særlig i ro. Men på søndag var han også innom for å se hva som foregikk.

    Gråpus

    Og her er Gråpus i sin aller beste positur.

    I disse dager er det forresten ett år siden jeg oppretta mitt eget lille foretak. Da la jeg ut et innlegg på facebook og spurte om noen hadde behov for en fotograf. Siden da har jeg vært så heldig å få ta mange bilder av fine folk (og dyr). Så, for å feire 1-årsdagen for Kristine Graneng EF litt – for feires det som feires kan – og som en takk til dere som følger med, trekker jeg en som får et print av ett av favorittbildene mine. For å være med i trekninga, skriver dere en kommentar med hvilket bilde dere ønsker dere på dette innlegget på facebook. Der finner dere også de fire bildene dere kan velge mellom.

    Ønsker dere alle en flott maisøndag!

    LagreLagre

    Grønnsakshagen, Hverdagen

    Blomstrende plommetre og hageplaner

    Plommetre

    Plommetre

    Det tok bare noen dager fra den første antydning til knopper på bjørketrærne til de sto og skimra grønt langs alle åkerkantene. Plutselig var blomstene på plommetrærne sprunget ut og gresset langt nok til å kjøre ut gressklipperen for første gang i år. Jeg kan liksom ikke slutte å prate om hvor fint det er med våren. Når jeg tenker at nå! nå må da våren ha nådd høydepunktet, dukker det plutselig opp en tusenfryd i plena ute ved tørkestativet. Sånn kiling i magen av alt dette grønne!

    Hagen

    Fridagene har jo også kommet på løpende snor nå i mai, de fleste med tjue pluss og sol. Mai er god når man jobber og kan ta fri med god samvittighet. De siste ukene har det betydd masse tid til å pusle ute i hagen. Det er en fin flekk bak huset fra før av – der står plommetreet, bringebær og solbærbusker. Her drømmer jeg dessuten om en benk å drikke en kaffekopp i morgensola på, med blomstrende busker og humlesurr og fuglekvitter. Rhododendron og roser og snøballtre.

    Men vi starter i det små, én ting om gangen. Petter slo ned ei rad med bringebær en kveld for å gjøre plass til pallekarmene mine. Jeg og Ida snekra dem sammen av gammel bordkledning fra kårstua på gården. Nå har jeg fylt dem med jord, frø og noen planter. Skal vise senere!

    Hangersletta

    Det er ikke bare nede i hagen det skjer mye om dagen. Jeg går oppover bakkene, mot skogen, så ofte jeg kan. Utsikten fra toppen av bakken blir jeg aldri lei av, særlig ikke på milde vårkvelder når lyset ligger så mykt innover fjorden, som slør over fjellene innover, og småfuglene synger i skogen

    Hvitveis

    når hvitveisen lyser opp i skogskanten,

    Våronn

    og naboene er i full gang med å få kornet i jorda.

    Nå skal jeg ut og gå i skogen igjen. Kanskje finner jeg enda noe nytt som har våknet fra vinterdvalen. Ønsker dere alle en flott vårkveld!

    LagreLagre