Kristine Graneng

  • Fem filmer på fem dager

    Høsten har kommet hit også. Man kjenner det på lufta om morgenen og om kvelden. Da må man bare omfavne det, tenker jeg, og hvorfor ikke gjøre det med en liten kinotour? Det gjorde jeg forrige uke, godt hjulpet av at det er en hel rekke fristende filmer som går om dagen og også at det var kinofest den helga. Fem filmer på fem ulike kinoer.

    Spaziergang nach Syracus / Cinema Paris

    Torsdag var jeg på på Ku’damm og på Cinema Paris for første gang, kinoen på det franske instituttet. Jeg og ei venninne skulle se Spaziergang nach Syracus, om Paul Gombitz, en mann som bor i Rostock på 80-tallet og drømmer om å gå til Siracusa på Sicilia. Han vil ikke flykte fra DDR, bare legge ut på denne reisen, men det er ikke så enkelt i et totalitært regime gitt. Jeg likte denne filmen –den var fin. Lett og morsom, mot et tungt bakteppe, men det var kanskje mer historien enn selve filmen som fikk meg til å tenke? Gikk i hvert fall ut i Berlin-kvelden etterpå og satte ekstra pris på friheten (og parmesanen i kjøleskapet).

    Staatsschutz / Neues Off

    Lørdag. Jeg tok banen til Hermannplatz for å se Staatsschutz på Neues Off. Det var noen ukomfortable timer. Filmen handler kort sagt om rasisme og høyreekstremisme i det tyske rettssystemet. Om statsadvokat Seyo Kim som blir offer for høyreekstrem vold og forfølger saken i retten. Jeg var utrolig anspent da rulleteksten gikk. Den satt skikkelig i kroppen. Jeg har tenkt mye etterpå, om tillit til lov og orden i Norge og Tyskland, om polariseringen som skjer her. Den er riktignok satt temmelig på spissen (og jeg fikk heldigvis noen beroligende ord fra en venn som er jurist), men absolutt en av de filmene jeg har sett i år som har satt mest avtrykk.

    The Invite / DelphiLux

    Søndag fortsatte kinofesten i Charlottenburg med The Invite. Om et ektepar som ikke har det så bra, hverken sammen eller hver for seg, og det som skjer når naboene ovenpå kommer på besøk en kveld. Jeg elsket denne også. Intensiteten og stemningsskiftene var fantastisk. Spillet mellom de fire rollene. Namaste.

    Oasis: Don’t Look Back in Anger / Kant Kino

    Etter kaffe og kardemommebolle med ei venninne i sola gikk jeg videre til Kant Kino. Nok en film om et dysfunksjonelt par – denne gangen brødrene Gallagher. Utrolig fascinerende dynamikk. Jeg satt i kinosalen med en hel drøss menn i førti-femtiårsalderen. Oasis kom nok inn i livet mitt litt for sent til at filmen helt traff, men blir alltid rørt over musikk som rører andre – ei på raden min sang med til alle sangene. Sånt gjør meg glad.

    Vaterland / Filmtheater am Friedrichshain

    Mandag ettermiddag dro jeg på utflukt til andre siden av byen igjen. Synes det er magisk å dra på tur en hverdagskveld som innebærer tre ulike fremkomstmiddel og et sted jeg aldri før har vært. Vi så Vaterland, filmen om turen Thomas Mann tok fra USA til det delte Tyskland i 1949 for å få Goethe-prisen. Først et besøk til Frankfurt i vest, deretter til Weimar i øst. Det er en utrolig film. Fantastisk skuespill, fantastiske bilder. Om familie, identitet og verdenspolitikk. Jeg hørte episoden av Tyskerne der de snakker om filmen i forkant, som jeg er glad jeg gjorde – fint å få satt historien og formidlingen av den i litt perspektiv. Sören, som jeg så den med, påpekte også hvor mye historie den rommer, på en ganske subtil måte. En sånn film jeg tenker jeg gjerne vil se igjen om noen år.

    Ingen kommentarer til Fem filmer på fem dager

  • Feriedagbok:
    Hjemme

    Jeg våkna opp på Fosen og det var den éne sommerdagen på langtidsvarselet. Nitten grader og godværsskyer, og jeg skulle rekke alt. Ta morgenkaffen nede på svaberget. Gå turen rundt gårdsveien for å hilse på kvigene. Lese ute i hagen. Ta en pause for å spise bringebær rett fra busken. Rusle bort på Haugen med bestefar og Tommeliten, gårdskatten som alltid skal være med bestefar på tur. Tusle ned til fjæra igjen før middag, i gummistøvler og håndkle. Slippe meg ut fra svaberget, ut i havet, som hadde omtrent samme temperatur som den kjølige trøndelagssommeren.

    Om kvelden så vi sola gå ned over noen runder Mattis på verandaen. Klokka var kanskje halv elleve. Sommerkvelden fortsatte å være lys lenge etter.

    Og det var dagen etter, da sommeren var long gone. Da jeg ble plukka opp av Kari på bensinstasjonen i det som må være en av de kuleste bilene på Fosen. Kjørte gjennom regnet, kjørte gjennom tåka, kjørte fordi vindmøllene på Storheia. Hele veien til Stokkøya, først til bakeriet og til kardemommebolle og te. Så til Strandbaren, der Kari hadde lagt inn bestilling på østers for å fortsette oppdraget ho og Marita hadde om østers i hver havn (og innlandsby) i sommer.

    Jeg spiste også min første (grilla) østers. Og etterpå, etter et helt lass blåskjell, bada de lokale som hadde klart å tenke tanken på å ta med badetøy i fjorten grader og regn, mens ho som ikke helt var forberedt på overgangen fra varmebølge i Kontinentaleuropa til trøndersommeren sto på land og så på.

    Ingen kommentarer til Feriedagbok:
    Hjemme

  • Feriedagbok:
    Fosninger i Berlin

    Det er en herlig følelse å sitte i parken min…

    …også kommer tre gode venner fra Fosen gående.

    Det var altså slutten av juli, og Kari, Emil, Anders og Marita, mine fine venner fra Fosen, var på togferie. Vi møttes i Hamburg, og nå hadde vi tatt toget til Berlin. Hadde riktignok mista én i turfølget på veien (Anders skulle i familieselskap nord i byen), men resten var med. Jeg tok dem med til Rüdersheimerplatz, ett av favorittstedene mine i nabolaget. Der finnes den utrolig hyggelige Weinbrunnen, vinhagen med alle lyslenkene der det nesten alltid er folksomt, og også et knippe trivelige restauranter.

    Vi fikk bord på uteserveringa på La Vucciria. Kari var modig og bestilte noe fra menyen ingen ante hva var. Noe skuffende da det viste seg at det bare var en type skinke. Vi satt og prata til sola hadde gått ned. Da tok vi kvelden.

    Dagen etterpå var vi nemlig invitert i hagebursdagsfest til min kjære kollega på den andre sida av byen. Et lykketreff å ha så hyggelige og inkluderende kolleger! Jeg synes innimellom det er litt krevende med liv som liksom går litt parallelt – ett i Norge, ett her i Tyskland – men så føler jeg meg ekstra rik når de møtes.

    Etter noen herlige timer i Karlshorst dro vi vestover igjen og til Wittenbergplatz for å være med på Christopher Street Day, høydepunktet i Pride-markeringa i Berlin. Vi hev oss med paraden og gikk til Siegessäule. Å bare kunne flyte med musikken sammen med fine, glade folk. Lykke!

    Men man blir sulten av sånt, så etter hvert dro vi tilbake til nabolaget mitt. Litt slitne hele gjengen, men veldig mette etter koreansk buffet på Arirang. (Pannekakene var utrolige, de vil jeg spise igjen i høst!) Vi tumla ut derifra ganske fornøyde og dro til GM26, en annen nabolagsfavoritt, der bakgården var stengt men de satte opp bord og stoler til oss ut mot gata. Så mange folk ute denne varme julikvelden.

    Søndagen var turistdag. Vi tok banen opp til Oranienburger Straße og gikk til Museumsinsel.

    Tok is- og kaffepause da regnet kom.

    Kjøpte nye hodeplagg på suvenirbutikken.

    Kari og Marita fikk endelig østers i Berlin.

    Og så avslutta vi kvelden på jazzfestival med Tigran Hamasyan.

    Ingen kommentarer til Feriedagbok:
    Fosninger i Berlin

  • Feriedagbok:
    Høyt og lavt i Hamburg

    Første dag i ferien tok jeg toget til Hamburg. Her kommer et nokså bildetungt innlegg fra turen!

    Jeg var i Hamburg i et døgn for over ti år siden. Nå var det tid for nye tjuefire timer i byen. Kari, Marita, Emil og Anders kom med toget helt fra Oslo, og nå skulle vi møtes der før deres siste etappe til Berlin. Jeg hadde noen timer for meg selv før de kom.

    Selvsagt dro jeg til en park.

    Planten un Blomen ligger bare noen stopp fra Hamburg Hauptbahnhof. Jeg gikk rundt og kjente skuldrene senke seg etter noen stressende dager. Så andunger som nippet rundt vannliljene. Stoppet for å lukte på rosene i rosehagen. Drakk en radler og leste noen sider ved kanten av innsjøen i midten av parken. Så barna som hoppa henrykt fra stein til stein under vannflata i den japanske hagen.

    Jeg tok et bilde som notat til min framtidige hage. Så fint med det blå midt i alt det grønne!

    Så dro jeg tilbake til stasjonen for å møte toglofferne! Vi skulle til en leilighet på Reeperbahn. Ikke helt etter plana, men det var brann i nabolaget der vi egentlig skulle bo (!), så da omfavna vi det Hamburg hadde å by på. Vi spiste burger og jeg fikk oppdatering på de seneste interne spøkene. Gikk på jakt etter en koselig bar og fant Ginst, som var perfekt. Kari og Marita, som hadde forsett om å spise østers i hver by, ble lokket inn et sted med hvite duker og champagne. Etterpå endte vi opp på en noe rufsete karaokebar der vi ikke ble enige om hva vi skulle synge. (Notat: Vi trenger ei liste med bra karaokesanger til neste gang.)

    Morgenen etter! Den eneste konkrete planen vi hadde for turen var et besøk på Ubåt-museet. En femti år gammel russisk ubåt som lå og duppa i havna i St. Pauli.

    Det var trangt.

    Glade og letta over å ikke måtte tilbringe livet under vann i en ubåt med 80 andre.

    Vi tok banen inn til sentrum for å se noe annet enn St. Pauli og Reeperbahn. Kunne ikke la det være det eneste inntrykket Hamburg etterlot seg.

    Omtrent her ble jakten på kaffe avleda av at Kari og Emil så noe spennende.

    Det viste seg å være tårnet på den utbomba St. Nikolai-Kirche. Ikke så ulikt Gedächtniskirche i Berlin, som også står som et minnesmerke etter krigen. Men her går det an å ta heisen opp til toppen! Og Hamburg ser slett ikke så verst ut fra lufta:

    Marita rapporterte hjem mens ho passa bagasjen. Tårnet var så høyt at vi ikke så henne ovenfra.

    Og med dét tok vi toget til Berlin. Merker meg at det ikke skal gå ti år til neste gang jeg besøker Hamburg.

    Ingen kommentarer til Feriedagbok:
    Høyt og lavt i Hamburg

  • Feriedagbok:
    Berlindager

    Kroppen er fremdeles treig etter et hektisk semester. Hodet også. Så jeg gjør så lite som mulig. Jeg har noen dager alene i Berlin. Pakker sekken og drar til Schlachtensee. Det er perfekt temperatur i vannet, kanskje litt over tjue. En dag svømmer jeg med Aslaug. En annen dag svømmer jeg alene, mellom SUP-brett og gummibåter. Jeg tar meg endelig tid til å lese avisa øverst i bunken som ligger på kjøkkenbordet, i hvert fall de første sidene. De skriver om høstens delstatsvalg, homofobi og KI-briller. Jeg har mini-spadag på treningssenteret med Inga når det regner. Omfavner den øst-tyske kulturen og drar i fellesbadstua. Om kvelden, et glass vin på Weinbrunnen på Rüdi. Været har letna. Vi sitter på kanten ovenfor fontenen. Der har man har utsikt både over de som sparker ball i parken nedenfor og de som hygger seg på plassen under lyslenkene, med medbrakte hvite duker, mat i tupperwarebokser og ei flaske vin eller to. En annen kveld ser jeg Odysseen på Kino International. Den er så bra som de sier.

    Ingen kommentarer til Feriedagbok:
    Berlindager