Follow:
    Uka som var

    Earl Grey og gulltorn

    Victoria Gallery & Museum, Liverpool

    – Søndag i byen en tidlig formiddag. Drikke ei stor kanne Earl Grey i en nesten tom kafé, skrive ferdig et avsnitt eller to, før jeg kjøper lunsj på butikken ved siden av og går ned til hagen nedenfor katedralen, den lille delen med store trær og trimmede hekker som ligger bortgjemt. Der er det to benker: én til ei som sitter og skriver under et buskete grønt tre – og én til meg.

    Edinburgh Castle

    – Togturen nordover. Stemmen over høgtaleren som annonserte holdestedene med liksom-fransk aksent (“Welcome to sunny Prestååån”). Snødekte fjell og grønne enger side om side. Saueflokker med bittesmå lam. Og de skinnende gulltornbuskene langs togskinner og bekkefar på vei inn til Edinburgh.

    – Kaffepauser som blir lengre enn man egentlig hadde tenkt.

    Liverpool

    – Å bo med folk som kan forklare en forskremt nordmann som bare skulle kjøpe et glass pesto hvorfor det er så mange fulle folk mellom hyllene på Salisbury en tidlig lørdag kveld. I går var det Grand National, et hesteløp som arrangeres her i Liverpool hvert år. Det er visst en institusjon – om man bare skal vedde én gang i livet, så er det i Grand National. (Og om man skal kle seg i finstasen og drikke litt ekstra gin, så går visst også det an når det er Grand National.)

    Tyskland

    Tilbake i München

    München – Marienplatz

    Som jeg har lengta etter München! Jeg har ikke vært tilbake dit siden jeg var ferdig med utvekslingsoppholdet mitt i 2016, men innimellom har jeg kjent så veldig på suget etter salte kringler og alpeutsikt. I slutten av februar snek jeg meg til et par dager i München før jeg dro videre på kurs nord i Bayern. Det er ikke så mange jeg kjenner som bor der lenger, men Noy finnes heldigvis der fremdeles. Så fint med både byer og venner som kjennes som de samme gamle selv om det er lenge siden man har sett hverandre!

    Mens jeg var på besøk tok Noy meg med opp i tårnet i St. Peterskirka. Av en eller annen grunn hadde jeg aldri vært der oppe før, men fra toppen kan man se omtrent hele München. Fra klokkespillet på Marienplatz til Olympiatårnet.

    München – Alper

    Og på den andre siden kan man skimte alpene på en godværsdag.

    München

    München – Isar

    Det var en sånn herlig, men kald vårdag. Vi gikk innom bokhandler, spiste krapfen – de tyske fastelavnsbollene – og traska langs Isar.

    München – Isar

    München – Isar

    München – Maximilianeum

    Opp trappene til Maximilianeum. Dette er et av de merkeligste stedene jeg veit om. Det ble bygget på slutten av 1800-tallet for å huse begavede studenter fra Bayern og Falsen, og det gjør det enda. På baksiden er det moderne studentboliger med store glassflater. I det samme bygget holder også den bayerske landsdagen til.

    München – Café Josefina

    Om ettermiddagen gikk vi innom Café Josefina i Maxvorstadt for å få igjen varmen. Det er min favorittkafé i hele verden. Der er det alltid små blomster på de rutete bordene, ikke noe stress, og et godt eksempel på at der det er hjerterom er det husrom, for det er bestandig plass.

    München – Café Josefina

    Og da vi var der serverte de Brexit Breakfast med eggerøre og bratwürst. Det er sånt som får en europaviter til å smile.

     

    Nå har jeg også oppdatert München-guiden min med flere favoritter – den finner dere her.

    Uka som var

    Marihøner og forsythia

    God mandag, god april!

    Selv om det kjennes ut som mai her. Det spretter fram blomster overalt. Til og med tulipanene er i ferd med å folde ut kronbladene. Mamma har vært på besøk denne uka. Vi gikk sammen i parker og hun pekte på busker og planter og utbrøt sånt som “åh, forsythia!”.

    Denne uka er den siste hele uka på denne siden av Nordsjøen for ei stund. Forhåpentligvis blir april god og varm hjemme i Trøndelag, for nå kribler det sånn i fingrene etter å gjøre klar hagen for en ny sesong. Jeg synes jeg ser spirer overalt på nettet om dagen. Ettersom jeg er her får jeg ikke til å så noe inne i år, men om våren er snill, kan det kanskje bli noe i grønnsakskassene likevel. Jeg skal i hvert fall legge ned noen frø og håpe at det er noe der når jeg kommer tilbake i sommer.

    Før det venter ei ny uke med Brexit-avstemninger og prosjektarbeid og en togtur nordover til den skotske hovedstaden. Jeg tror det blir ei fin uke – akkurat som uka som var:

    – Å fange marihøner på fingeren og vente på at de skal fly. (Og at det heldigvis ikke blir dårlig vær dagen derpå selvom de faller ned når man til slutt må blåse dem bort.)

    – I går tok jeg med lunsjen og ei bok i veska og gikk til en park jeg ikke hadde vært i før. Den var som en hemmelig hage, med kirsebærtrær og rhododendron og sommerfugler bak høye murer – og mens jeg satt på en benk og spiste, hoppet et par rødstruper rundt i trærne like ved.

    – Scouse, den liverpoolske dialekta. Flate vokaler, skarpe r-er og tonefall som alltid gjør et brått hopp mot slutten av fraser.

    – Mamma som luker ugress i blomsterkassene på universitetsplassen.

    Ut på tur

    Conwy

    Conwy

    Langs nordkysten av Wales (dit jeg så over til den ettermiddagen i Neston), ligger den lille byen Conwy. Conwy (som er den walisiske skrivemåten for engelske Conway) er omkranset av en bymur fra middelalderen og har et stort slott som er det første som møter en når man kommer med toget østfra. Midt i byen ligger en liten markedsplass med politistasjon og banklokale – og en pub eller to, selvsagt. Hva er vel en småby i Storbritannia uten en pub strategisk plassert?

    Dit dro jeg og Petter da han var på besøk i februar. Å dra på tur til typiske turistbyer utenfor sesongen er noe av det beste som er. Så herlig å få ha gamle slott og små gater nesten helt for seg selv!

    Conwy

    Conwy

    Conwy

    Conwy

    Conwy Castle

    Slottet i Conwy, som var hovedgrunnen til at vi endte opp der, ble bygd av den engelske kongen Edvard den første på slutten av 1200-tallet da han erobret Wales. Nå bor det bare måser og kråker i slottet, men de store buede rommene bærer enda preg av fordums tid.

    Det aller beste var riktignok utsikten. Vi klatra oppover smale trapper og opp i et av de høyeste tårnene og ble rikelig belønna: ragende slottstårn, grønne enger med sauer og snøtoppede fjell langt bak i horisonten. Mer kan man virkelig ikke forlange av en utsikt.

    Conwy

    Conwy

    Conwy

    Conwy

    Conwy

    Her er de tre bruene som krysser elva. Det meste av trafikken er lagt i en tunnel nå, men bruene står igjen som spor etter hvordan arkitekturen har utvikla seg. Så snedig å se den elegante brua i midten sammenlignet med den store doningen til høyre – selv om de begge er bygget med tanken om at de skulle passe sammen med slottet.

    Conwy

    Conwy

    Storbritannias minste hus

    Nede på kaia ligger det ikke bare iskremboder og båter. Der finner man også Storbritannias minste hus. Det var opprinnelig et fiskerhus. Det er så lite at den siste fiskeren som bodde der ikke kunne stå oppreist. Han ble til slutt kasta ut fordi myndighetene syntes det ikke egnet seg for å bo i.

    Det var dessverre ikke åpent da vi var der – en av minusene ved å være turist i februar – men man trengte ikke å gå inn gjennom døra for å se hvor lavt under taket det var.

    Conwy

    Conwy

    Den andre dagen vår i Conwy gikk vi utenfor bymurene og innover dalen. Så spennende å bare rusle rundt og se på walisiske skilt, små hager og få litt inntrykk av hvordan livet er i en liten kystby i Wales. Vi var egentlig på leit etter sauer, men de så vi ikke noe til.

     

     

    Conwy

    Og ja, til og med busskurene i Conwy er trivelige.

    Uka som var

    Hjemlengsel og epleskiver

    Fuglene kvitrer utenfor kontorvinduet mens jeg får meldinger om snøstorm hjemmefra. Hvit støy og lengsel etter vår. Likevel er det en annen lengsel som kommer smygende på meg her. Midt i blant varme solstråler og vårblomster kjenner jeg at jeg savner alt hjemme på en sånn måte som stikker litt. Kanskje er det nettopp når kontrastene blir så store at hjemlengselen ligger mest på lur. Fordi det er litt som om jeg lever i en egen verden her mens alt der hjemme foregår i en annen.

    Uansett er det ikke så lenge jeg skal hjem noen uker. Og inntil da skal jeg nyte den engelske vårverdenen så godt jeg kan. Dette er slikt som fikk hjemlengselen på avstand i forrige uke:

    – Epleskiver med mandelsmør.

    – Det gamle biblioteket på jobb som er akkurat slik jeg forestiller meg at engelske bibliotek skal se ut. Med brune bokhyller langs veggene, et gammelt bestefarsur og vinduer fra tak til gulv med utsikt ned på den lille parken.

    – Å legge planer for de neste månedene. Sende e-poster til spennende folk jeg kan tenke meg å prate med og vente spent på svar. Søke opp steder som jeg kan drømme meg bort i – grønne åser og små steinhus – og sjekke om det går et tog dit.

    – Lunsj under kirsebærtreet.

    – Å gå ut fra togstasjonen i Manchester om formiddagen lørdag med “Suddenly I See” i øreklokkene. Og å avslutte kvelden med den samme sangen, bare i et fullt konsertlokale med buet tak og ei av de kuleste damene i verden på scenen.