Follow:
    Hverdagen

    Høstgleder

    Sauesanking

    Høst

    Kantarell

    Nå blir det høst igjen! Kalde morgener med dis over skogen og over åkrene, tente stearinlys på kjøkkenbordet og fyr i peisen. Høsten er alltid så spennende, synes jeg. Alltid noe nytt å se fram til! I år har jeg spart litt på sommerfuglene som følger med semesterstart til september, for da starter jeg i ny jobb, men nå begynner jeg virkelig å bli klar for den nye sesongen. Jeg funderer på hva jeg vil bruke tida mi på, hvilke nye rutiner som skal få plass i hverdagene og skribler inn ting i kalenderen. I morgen allerede skal jeg prøve noe nytt – da skal jeg på korøvelse. Har ikke sunget i kor siden videregående, men i høst tenkte jeg at jeg skulle se om det fungerer. Det er et puslespill å skulle få dagene til å gå opp med lang reisevei til og fra jobb og lite overskudd på ettermiddagene, men kanskje finnes det også plass til noteark og oppvarmingsøvelser. Jeg håper det.

    Jeg må holde meg i ørene noen ganger for ikke å boble over av planer og prosjekter. Det er fort å gå på en smell, føle seg utilstrekkelig og mislykka når det ikke går som planlagt, selv om alle planene i utgangspunktet bare var gøy. Jeg sliter enda med det, selv om jeg øver meg hele tida. Så dette er en notis til meg selv: Kanskje kan det være vel så bra å bare henge på sofaen med strikketøyet og et halvt øye på en tv-serie som å gjennomføre de store planene jeg la for flere uker siden. Kanskje er det egentlig nok å bare glede seg til ting og glede seg over noe helt annet, noe mer kravløst og mindre krevende.

    Men det er altså viktig å ha noe å glede seg til også, og dette er slikt jeg gleder meg til denne høsten:

    – I september skal det være flere loppemarkeder her ute på bygda, og jeg skal på skattejakt! Jeg prøver å la være å kjøpe alt vi trenger nytt – det meste går det an å finne enda finere og billigere brukt, vil jeg tro. Jeg har skrevet meg ei lita liste over sånt jeg skal leite etter: serveringsboller til middagsbesøk, nattbord og fine kopper som er akkurat store nok til en liten kaffe med melk, blant annet. Jeg skal vise dere om jeg finner noen skatter.

    – Snart er det tid for å hente sauene ned fra skogen igjen. I fjor høst var sauesankinga definitivt ett av høydepunktene – ingen tvil om at det skal gjentas i år! Så fint det blir å gå rundt i skogen en hel dag og lytte etter sauebjeller og ha gode pauser med trivelige folk.

    – I fjor gikk jeg glipp av hele elgjakta fordi jeg satt inne og skreiv doktorgradssøknad. Det skal ikke skje i år. Det beste er å gå med hund. Det blir rart å gå på jakt uten Raja nå, den gamle elghunden på gården, men vi får heldigvis låne oss en hund som kan snuse opp elgen for oss. Å gå rundt i marka her i hælene på Petter er dessuten den beste måten å bli kjent med bygda på, selv om jeg nok aldri kommer til å lære meg hva alle stedene heter og hvor de egentlig er. Kanskje jeg skal ordne meg med et eget kart i år, så jeg kan skrive opp alle de artige navnene jeg ikke får til å uttale.

    – Innhøstinga har jo vært i gang lenge, men nå har de virkelige godsakene også dukket opp i skogen. Jeg vil fylle fryseren med kantareller og blåbær i år også, i tillegg til alt det gode som finnes i hagen. Ekstra fint å ta fram noe jeg har plukka selv når vi skal ha elgsteik til søndagsmiddag i de mørkeste vintermånedene.

    – Høsten er den beste kultursesongen, synes jeg. Å komme inn fra høststormene, finne seg plass i et trangt lokale med en kopp kakao eller et glass rødvin når det er noe spennende som skjer på scenen – det er kos! I høst gleder jeg meg til en masse gode arrangementer på Litteraturhuset her i Trondheim, til foredrag på Fremmedspråksuka, samtaler med forfattere på sakprosafestivalen, konserter på Dokkhuset, og til høstprogrammet på Trøndelag Teater. Det er så viktig å ha slikt å glede seg til når kveldene blir mørke.

    – Det er ikke så lett å få til en ferietur sammen om sommeren, men om høsten, når alt av slått og kalving er over, da går det an. Jeg og Petter skal en tur til Bosnia i oktober, til en liten by i nord, ikke så langt unna grensa til Kroatia. Balkan har alltid føltes så langt unna, men det er jo likevel så nært oss, så det blir bra å endelig få reise dit, både for å møte folk der og for å bli bedre kjent med historien deres.

    – Også skal jeg lære spansk i høst, endelig! Det finnes vel ikke noe bedre tidspunkt for å begynne å lære seg spansk enn når det er tid for ullsokker og store gensere. Jeg og noen venner har avtalt en kveld for spanske gloser og grammatikk – ¡Muy bueno!

    Hverdagen

    Øyeblikk fra juli

    Markjordbær

    I juli skulle jeg jogge. Det ble alltid bare jogging den ene veien, for på tilbaketurene sprang jeg forbi markjordbærplassen min, og jeg måtte stoppe og plukke bær til hånda mi var breddfull at jeg måtte gå tilbake like forsiktig som i eggeløp på 17. mai.

    Kviger på rømmen

    Kviger på rømmen

    Kvelden før jeg skulle dra til Rondane satt jeg og Petter i stua da han fikk øye på noe ut vinduet og plutselig spratt opp fra sofaen – ned bakken over gården kom det spankulerende en gjeng kviger på rekke og rad. De hadde tatt seg en kveldstur bort fra sommerbeitet oppe i skogen. Da bars det til å hoppe i støvlene for å hindre at de kom seg noe lenger og tok med seg kyrne våre på veien. Kyr på rømmen kan være litt av et rot! Det var det denne gangen også. Vi strevde noen timer med å få dem bort fra kornåkrene, inn i skogen og over bekkefar og blåbærtuer, men til slutt fikk vi dem fram og de slo de seg til ro på beitet der de skulle være.

    Bestefar og kyrne

    Disse kyrne holdt seg derimot i ro. Den første helga etter at jeg hadde kjøpt bilen tok jeg den med på prøvetur hjem til kysten. Hilsa på kyrne i fjøset sammen med bestefar, spilte ringspill og kubb med alle søsknene mine – vi var samla igjen alle fire for første gang på over ett år – og prøvde å ta et kveldsbad med lillesøster, men feiga ut da vi sto ute i vannet med tang mellom tærne og kjente hvor kaldt det var.

    Oppussing

    Sommerens store prosjekt var jo oppussinga av det største soverommet oppe. Vi har enda ikke kommet så veldig langt, men det er ganske mye som har skjedd siden jeg tok dette bildet i starten av ferien. Det rosa, småblomstrete tapetet er borte, gulvbelegget er en saga blott og panelet som lå under stria i taket har fått komme fram i lyset. I grunn er det fint at det tar litt tid, for jeg har enda ikke klart å bestemme meg for hvilken farge det skal være på veggene når de omsider kommer opp – tar med meg enda en prøvelapp med enda en nyanse av blått hver gang jeg er innom en butikk med maling.

    Luster

    Uka jeg var i Luster bada jeg omtrent hver dag. Besta var med meg ned til naustet. Ho satt nede på steinene og ropte “også symje du ut til skjæret” til meg som kava ute i vannet, ikke lenger ut enn at jeg nådde nedi med tærne. Verdens dårligste badevakt. En av dagene kom regnet – vi så det nærme seg fra den andre sida av fjorden og rakk så vidt å komme oss inn under tak før det høljet ned. Så gikk vi hjem på våt asfalt.

    Trondheim

    Det har vært så mange vakre netter. Klare, varme netter. Stille over fjorden. Som denne, da vi kjørte hjem gjennom byen og jeg ba Petter stoppe.

    Floghavretur

    Og som denne. Med røde marihøner på aksene, umodent korn som sto gyldent i kveldslyset og blikkstille fjord. Vi gikk på floghavrejakt. Satte oss på huk i kornåkeren for å se om vi fikk øye på omriss av ugresset over bygget. Det er alltid noe å gjøre på gården, selv på varme sommerkvelder i juli, men så er det da heller ikke så verst når arbeidet er som dette.

    Ut på tur

    Rondane – fra Bjørnhollia til Rondvassbu

    Bjørnhollia

    Den første morgenen jeg våkna i Rondane skulle jeg ønske jeg kunne si at jeg våkna opplagt og energisk, men sannheten er at jeg knapt sov den natta. Jeg lå bare og hørte folk puste tungt på sovesalen, vred meg i lakenposen. Så til slutt sto jeg opp, tok med meg ei bok og lista meg ut. Det var bare jeg som var oppe. Vel – jeg, de første solstrålene og ei lita mus som satt og titta på meg fra steinmuren mens jeg satt i ei hengekøye ute på tunet og leste.

    Tordenbygene braka oppe i fjellet mens vi spiste frokost, nede i dalen lå skyene som et teppe, men da vi kom oss i vei slo godværet følge hele veien gjennom Illmanndalen. Den andre etappen vår gikk fra Bjørnhollia til Rondvassbu, omtrent tolv kilometer bortgjennom dalen. Jeg tok meg selv i å nynne på Bridge of Khazad-Dûm innimellom, der vi gikk på rekke opp og ned langs den steinete dalsida. Vi brukte vel rundt fem timer på turen med gode pauser.

    Det er litt av et syn når Rondvassbu dukker opp nede i dalen – dypt nede mellom fjellene, rett ved det irrgrønne vannet. Vi tok sjansen på et bad da vi kom fram, men var veldig takknemlige for at det gikk an å ta seg en varm dusj etterpå. Det er litt av en luksus å kunne bo slik oppe i fjellet – med tilgang på vann og tre retters middag hver kveld. Etter middag fant vi oss en lun krok nede ved vannet helt til godværet som hadde fulgt oss hele dagen takka for seg, tordenbygene satte inn og vi løp tilbake til husene mens haglkulene dundra ned store som sukkerbiter.

    Den natta sov jeg godt.

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Illmanndalen

    Rondvassbu

    Rondvassbu

    Rondvassbu

    Rondvassbu

    Rondvassbu

    Rondvassbu

    Se også:
    Den første etappen: Fra Straumbu til Bjørnhollia

     

    Bøker

    To fine sommerbøker

    I dag strømmer regnet virkelig ned. Jeg har krøpet opp i kroken på kjøkkenet der jeg kan sitte varmt og lunt med en kopp te og bare høre på hvordan det trommer på taket og mot vinduene. Hvem skulle tro at man kunne bli så glad for vann? På en slik dag passer det vel dessuten godt å tipse om to herlige, lettleste bøker jeg har kosa meg med i sommer.

    Den Hemmelige Hagen

    Den hemmelige hagen – Frances Hodgson Burnett

    Den hemmelige hagen handler om sure, bortskjemte Mary som vokser opp i India. Da foreldrene hennes dør i et kolerautbrudd, må hun flytte til England, inn i det store herskapshuset til en bitter onkel som stadig er bortreist. Eiendommen til onkelen har mange hemmeligheter. Blant dem er hagen som onkelen stengte av og gjemte nøkkelen til da kona hans døde for mange år siden.

    Den hemmelige hagen er jo en ordentlig klassiker, men jeg hadde aldri lest den før i sommer, til tross for at jeg så filmen en trillion ganger da jeg var lita og jeg er sikker på at mamma hadde et gammelt eksemplar stående i bokhylla. Heldigvis er det aldri for sent for de skikkelig fine barnebøkene. Denne er så herlig ukomplisert og vakker, med hager fylt med blomster og en landsbygutt som er bestevenn med alle ekorn og hjorter og småfugler. Fin å drømme seg bort i en regnfull sommerdag.

    Simon vs. The Homo Sapiens Agenda

    Simon vs. the Homo Sapiens Agenda – Becky Albertalli

    Simon blir offer for utpressing etter at klassekameraten Martin finner e-postene han sender med Blue på en skole-pc Simon har glemt å logge av. Blue, en ukjent person som også går på den samme skolen, er den eneste Simon har fortalt at han er homofil til. Nå veit Martin det også. Han truer med å dele e-postene med hele skolen om ikke Simon hjelper han med å få innpass hos ei av de beste vennene hans.

    Simon… er ei skikkelig herlig ungdomsbok – full av flotte karakterer, fine vennskapsforhold og morsomme scener. Denne skal Kvardagsbiblioteket ha æren for at jeg plukka opp i en bokhandel da jeg var i Liverpool tidligere i sommer, og innlegget der er verdt å ta en titt på om dere vil lese en grundigere omtale av boka. Veldig kort oppsummert ble jeg glad av å lese denne.

    LagreLagre

    Hverdagen

    De siste feriedagene

    Kyr på beite

    Da jeg kom ned fra Dovre i forigårs, på vei hjem fra årets vestlandsferie, møtte jeg regnet. Slik som vi gjør hvert år når vi kjører inn i Trøndelag. Det er som om verden er tilbake til normalen etter den hete sommeren. Himmelen er grå og myk, gradestokken viser seksten grader. Men de gulnede bjørketrær og det svidde gresset forteller fremdeles om de tørre og varme månedene som har vært.

    Jeg sover med vinduet åpent for å kunne høre om det er kalving på gang. Det er tjue dyr ute på beitet som skal kalve i løpet av de neste månedene. Den aller første vesle kalven skal komme en av de neste dagene, men hittil har jeg bare hørt regndråpene i takrenna. Ute i hagen lyser bærbuskene. Solbærene er store og saftige, vepsene har fest i bringebærbuskene. Langsomt har vi glidd inn i sensommeren med alt det innebærer.

    Mandag starter hverdagene igjen. Det blir godt å komme tilbake på jobb igjen. Tilbake til hverdagsrutinene. Å stå og vente på bussen om morgenene, bla i bøker på biblioteket, drikke kaffe med kollegaer. Men sommeren er heldigvis ikke over. Ettermiddagene venter da der de også – med bærplukking i skogen, middager ute i sola, et kveldsbad om temperaturen skulle finne på å nå samme høyder igjen.

    Hangersletta

    Gråpus

    Gråpus

    Elg

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre