• Hei fra Berlin! Da jeg dro koffertene mine gjennom byen i begynnelsen av mars sto kirsebærtrærne i full blomst. Nå, en liten måned senere, er magnoliaen i ferd med å miste kronbladene, og jeg begynner å bli litt husvarm i den nye byen min. Selv om turene på matbutikken fremdeles føles som en oppdagelsesferd og jeg enda bare har ett sett bestikk, så er det som om noe har falt på plass. (Kanskje er det mest euforien over endelig å ha internett hjemme i leiligheta som gjør det, men jeg tror ikke det altså.)

    Den første uka føltes det ikke sånn. For å bøte på den akutte ensomheten som jeg tror ganske ofte oppstår når man flytter langt unna alt og alle og til og med hodeputene er annerledes enn de man er vant til, prøvde jeg det meste: Jeg så Dune, part two på kino (som er like storslagen som den første, men som utover det ikke var den største filmopplevelsen), tok med strikketøyet mitt for å høre livemusikk på irsk pub («Stricken? Wie kommt man dazu?«) og dro på salsakurs. Alt veldig bra for å bøte på «hva i all verden har jeg gjort nå?»-tankene.

    Jeg har også trålt byen rundt etter bruktbokhandler, på jakt etter de neste bøkene i Gereon Rath-serien. Denne bokhandelen likte jeg, et lite hull i veggen i Prenzlauer Allé. «Vær forsiktig!» fikk jeg ropt etter meg da jeg stakk nesa innafor med sekken på ryggen. «Det er farlig her hos oss.» Det er så mange fine små bokhandler her, men jeg blir litt overvelda av bøker på tysk. Veit liksom ikke helt hvor jeg skal starte blant alt det ukjente, når investeringskostnaden (altså språket) fremdeles er ganske høy. Noen tips? (Foreløpig holder jeg meg til Gereon Rath, som jeg til slutt måtte krype til korset og kjøpe hos Hugendubel.)

    Den 20. mars spiste jeg årets første utefrokost på balkongen. Neste steg i prosjekt bli husvarm (kanskje etter å fikse mer bestikk) er å innrede den. Jeg veit det smerter å høre når det fremdeles snør hjemme i Norge, men jeg er ganske sikker på at det er trygt å sette ut planter her nå. (Til uka er det meldt 25 grader!)

    Og som et endelig bevis på at det er ganske greit her, et bilde av en fantastisk is (notér til neste berlinbesøk: svart sesam hos Jones) som jeg spiste sammen med min nye kollega. Man blir fort glad i mennesker som foreslår å søke ly i en isbar når regnet begynner å hølje ned en lørdags ettermiddag.

    Ganz liebe Grüße von Berlin!


  • Da 2024 begynte, tenkte jeg at dette er et år jeg vil passe på å ta vare på. Det siste året var så innholdsrikt, men jeg var litt for dårlig til å stoppe opp og ta inn alt som skjedde? Med den tanken fulgte en ambisjon om å skrive noen ord nå og da, men når jeg setter meg ned for å skrive kommer det liksom ingen? Så en annen ambisjon for dette året er å finne tilbake til de ordene.

    Enn så lenge, ei liste med noen favoritter fra januar akkompagnert av en blå Berlin-himmel.

    Månedens musikk
    Mitt store musikkcrush fra 2023, Beharie, spilte på Byscenen siste helga i januar. Det var magisk. Alle burde dra på konsert med Beharie og oppleve det selv, synes jeg. I det minste se denne Akustisk på Loff-konserten.

    Månedens film
    Hvilken utrolig kinomåned januar har vært! Har ikke vært i nærheten av å se alle filmene jeg ville se på kino, men noen fikk jeg til. Jeg har sett Høstgule blader, en finsk romantisk komedie av Aki Kaurismäki. Den er ordknapp og tørrvittig og virkelig fin. Past Lives så jeg også på kino. Jeg har tenkt mye på den siden – fantastiske bilder, fantastisk musikk og en så god fortelling om kjærlighet og vennskap. Blir varm innvendig bare av å se traileren:

    Andre (gode) filmer jeg har sett: Min pappa Toni Erdmann, La elva leve, Triangle of Sadness, Ténor. De finnes på Filmoteket alle sammen.

    Månedens tv
    Makta. Setter sånn pris på den følelsen av å ha noe å glede meg til hver søndag.

    Månedens bøker
    Jeg fikk Lungeflyteprøven av Tore Renberg til jul. Den leste jeg de første ukene av januar. Om Anna Voigt som ble anklaget for spedbarnsdrap på siste halvdel av 1600-tallet og forsøket på å få henne frikjent. Det er litt av et arbeid Renberg har gjort med denne boka, og jeg liker så godt formen han har gitt det, hvordan han liksom skriver seg rundt kildene.

    Jeg har også plukket opp Harry Potter igjen. Har ikke helt klart å lese så mye annet i januar, så da har jeg gått for noe trygt. Jeg leser dessuten på tysk. Det har et ekstra lag av nostalgi. (Men herlighet så skumle de første bøkene faktisk er?)

    Et ønske for den neste måneden?
    Kan jeg legge inn et ønske om godt skiføre?

    Liste fra Flora Wiström.


  • «Godt nytt år!», ropte to jenter etter meg i går kveld. Jeg var ute og gikk, ikledd min fineste varmedress, passe trøtt etter å ha opplevd overgangen inn i tjuetjuefire natta før (inkludert jakten på en taxi hjem). Altså særdeles sårbar for litt uventa vennlighet i nattemørket. Og også ganske sårbar for det synet som møtte meg da jeg sto ytterst på åsen og så utover Trondheim: et tynt slør av nordlys over en by som lå innhylla i frostrøyk. Der satt jeg ei lita stund, tenkte på det som har vært og det som kommer.

    Godt nytt år!
    Let’s hope it’s a good one, without any fear.


  • Tilbake til bilturen vår på Island. Vi kjørte langs sørkysten, på vei mot siste stopp på denne første dagen: Vík. Satte fra oss bilen foran sanddynene, gikk bort til Reynisfjara. Bølgene slo oppover den svarte stranda, kritthvite og voldsomme mot det mørke. I det fjerne, klippene.

    Det er helt utrolig hvor variert landskapet på Island er, selv om det er formet av de samme kreftene. Fra dette helt mørke til de skarpeste fargene. Vi sto lenge her og bare så på vannet som slo innover. Så spiste vi kjøttsuppe på Halldórskaffi.


  • Jeg satt på kontoret mitt en kveld denne uka, hørte på regnet og vinden utenfor, og tenkte at om det er en tid på året da det er greit å være i en slags unntakstilstand, så må det være denne. Denne høsten føles mer som høst enn noen høster før. Stipendiatperioden min nærmer seg slutten, og de neste månedene er en rekke med tidsfrister. Helt i enden er selve Fristen. Fem års arbeid skal ta slutt. Avhandlinga skal inn.

    Så denne høsten er litt annerledes. Litt mindre rom for store krumspring og desto viktigere med de små tingene. Akkurat i dette øyeblikket nipper jeg til en kopp te (Kraftfull chililakris fra Te- og kaffehuset) og hører på Thomas Dybdahl og Beharie. Jeg har tent stearinlyset på stuebordet, midt i all denne kosen kom jeg på at kanskje det ville være hyggelig å lage ei liste med sånt jeg ser frem til i høst – annet enn alle disse fristene.

    Lista har jeg (delvis) henta fra Flora Wiström.

    Zürich, november 2022.

    Vil høre på
    Det ryktes at Beharie kommer med nytt album i høst. Det lengter jeg veldig etter.

    Vil ha på meg
    Store ullgensere og miniskjørt. Kanskje strikke en ny genser jeg kan bo i? Noe oransje?

    Vil lese
    Åh, alle disse høstlanseringene som lokker! Har ikke så høye leseambisjoner fremover, men gleder meg til å plukke opp noen store historiske romaner når jeg har overskudd. Mytting si Skråpånatta. Lungeflyteprøven til Renberg. Det åttende liv går på teateret i høst. Den vil jeg også lese. Men har mest tro på at jeg får lest noen av de kortere irske bøkene jeg plukket med meg fra Dublin.

    Vil gjøre
    Gå i badstu og bade i havet. Dra på konsert midt i uka. Se UKE-revyen. Dra i svømmebassenget før jobb.

    Vil spise
    Gresskargnocchi! Denne oppskrifta hos DN er så god.

    Vil drikke
    Mange cappuccinoer i kafeen på campus.

    Vil se på
    Akkurat nå ser jeg alle filmene med Ewan McGregor hos Filmoteket. Et veldig godt prosjekt, spør du meg. Men gleder meg til seriehøsten: Jeg sparer de nyeste sesongene av Sex Education og Heartstopper til de virkelig trengs. Ellers gleder jeg meg til å se Makta, om Arbeiderpartiet rundt begynnelsen av 80-tallet, også All the light we cannot see og Lessons in Chemistry. Også kommer den neste sesongen av The Crown og The Wheel of Time denne høsten?

    Hva ser dere frem til i høst?