Follow:
    Hverdagen

    Uka som var: 51

    Juletre

    Hei hå! Jeg håper dere alle er mette og blide og fornøyde. Jeg er i gang med juleferiens tredje etappe. Ligger på sofaen i stua hjemme på gården ved havet, ser på havørna som glir avsted foran en pastellrosa himmel. Det er årets siste uke, og jeg kan se tilbake på femtién uker fylte av små og store gleder.

    Neste uke tenker jeg å oppsummere året som har vært. Det betyr at dette er det siste uka som var-innlegget i 2017 – for hva kan vel toppe selve julaftensuka?

    The Crown

    ➤ Amaryllisene, svibelen og den vesle julestjerna som fikk bli med meg hjem fra Drivstua, sammen med en stor bukett tulipaner. Svibelen sto i full blomst da juledagene kom – og det er ingenting som lukter mer jul enn dét.

    ➤ Gode venner som sang jula inn fra scenen på torget en ettermiddag.

    ➤ Å se The Crown ved kjøkkenbordet, gumlende på en lussekatt, inntulla i tepper og med katten sovende ved siden av meg på benken.

    ➤ Da jeg og Kari delte en pizza etter å ha kjøpt de siste julegavene, før vi kjørte på glatte veier opp over snøgrensa til førjulskos med gløgg og Snekker Andersen hos Marita.

    ➤ Å ordne til jul sammen for første gang.

    Hvit jul

    Nå har jeg tenkt meg ut for å få roser i kinnene mens det enda er dagslys. Deretter skal jeg fortsette juleferien på akkurat samme vis som den har startet – med brettspill og bøker og en episode eller to av The Crown. I morgen bærer det videre på neste etappe av juleferien, gjennom trønderske skoger og snøkledde Dovre og hjem til mamma.

    Kos dere videre, og del gjerne noen fine øyeblikk fra deres jul!

    Hverdagen

    En julehilsen

     

    Pepperkaker

    Det er julaftens morgen. Raja ligger og snorker under kjøkkenbordet, Gråpus stryker seg inntil pysjamasbeina mine mens jeg står og fyller kaffekoppen. Og ute ligger det et tynt, tynt lag snø.

    Fredag var årets siste arbeidsdag, og siden jeg sendte den siste e-posten fredag ettermiddag har jeg prøvd å gjøre det beste ut av førjulsstresset. Vi har hatt besøk av venner og av smånisser, spist lussekatter og spilt brettspill innimellom slagene. I går bakte jeg pepperkaker av en deig som syntes å aldri ta slutt. En hel haug med snøfnugg og sauer og traktorer. De har vi lagt i verdens koseligste kakebokser som vi fant i kjelleren. Petter kjørte bort til naboen med juletreskogen i går ettermiddag, og han kom tilbake med tre flotte graner på lasteplanet. Nå står ett av dem i stua, fremdeles upynta bortsett fra badenissen min som allerede har fått plass. Og i går spiste vi lutefiskmiddag, slik jeg bestandig har gjort lillejulaften hjemme, før vi så Grevinnen og Hovmesteren og tusla bort til naboene for å være julenisser selv.

    Det er min første julaften hjemmefra. Familien er spredt utover halve landet og føles så langt unna, selv om det bare er noen dager til jeg skal se dem igjen. Det er vel en tid for det òg – å kaste om på juletradisjonene og lage noen nye. Men, noen tradisjoner tviholder jeg på. Slik som risengrynsgrøten med mandel og marsipangris midt på dagen julaften. Så om bare noen timer, når dagen er på sitt lyseste, kommer familien til Petter inn døra for å feire jul med oss. Jeg gleder meg!

    Men før det skal jeg vaske gulvet og pynte tre. Håper dere alle får en vidunderlig dag! Vi snakkes en gang etter at julefreden har senket seg.

    Riktig god jul! 🎄

     

    Pepperkaker

     

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    Hverdagen

    Uka som var: 50

    Byneset

    Tirsdag i uke femti flytta vi over tunet. Vi slukka lyset og skrudde av panelovnen på loftet på kårstua der vi har bodd det siste halvåret mens underetasjen har blitt pussa opp, tok med oss tannbørster og en bag med klær, brødboksen og kaffe. Nå har besteforeldrene til Petter flytta inn i kårstua, og vi i trønderlåna med alle soverommene og ei penstue med julerøde vegger. Dette skal bli hjemmet vårt. Det føles både merkelig og veldig fint på samme tid.

    Siden da har vi bodd oss inn litt etter litt. Stått på kjøkkenet og leita etter ostehøvel og stavmikser og brødkniv, bare for å komme på at det ligger igjen på loftet, smettet ned i støvlene og tusla over tunet for å hente det, over snø som knirker i kulda. Det er mye som skal på plass. Koffertene mine fremdeles fungerer som klesskap og det er enda nokså tomt i kjøkkenskapene. Men følelsen av være hjemme kommer likevel etter hvert. I helga var lillesøster på besøk. Det er vel nesten ingenting som får et hus til å føles mer som et hjem enn å ha ei lillesøster som ligger i etasjen over og sover en søndag formiddag mens jeg sitter nedenunder, drikker kaffe og leser.

    Og nå er det den siste uka før jul, og huset skal snart fylles med enda flere fine folk. Og fine øyeblikk, slik som disse fra uka som var:

    ➤ Å sitte ved kjøkkenbordet og jobbe, titte ut gjennom vinduet på vinterlandskapet utenfor, bare for å se en nabo som kjører forbi med hest og slede. Noen ganger er det som å bo i Bakkebygrenda.

    ➤ Julebord på jobben med kollegaer som kan resitere drikkeviser på gammelgresk.

    ➤ Biler med juletrær på taket.

    ➤ Han i kassa på butikken som teipa igjen julekortkonvoluttene for meg da jeg omsider fikk somla meg til å sende dem.

    ➤ Ord som varmer og beskjed om at jeg får jobbe fulltid også noen måneder etter jul.

    Byneset

    Og vinterdager som denne. Slike dager når frostrøyken ligger tung over fjorden og ettermiddagssola gløder samtidig som stjernene titter frem.

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

    Musikk

    En prat om julemusikk med Ada

    For meg handler julemusikken aller mest om minner. Jeg hører på Paint Christmas White av Christian Ingebrigtsen, fordi den minner meg om dagene i desember på videregående da vi øvde på korarrangementene til konserten hans i kulturhuset. Og når jeg hører på Bryan Adams sin Christmas time er jeg tilbake i gymsalen på ungdomsskolen og spiller gitar sammen med guttene i klassen, mens resten står oppe på scenen og synger: There’s something about Christmas time, something about Christmas time, that makes you wish it was Christmas everyday.

    Men det blir fort de samme sangene jeg hører på om og om igjen. Kanskje legger jeg et par nye melodier til repertoaret hvert år, men det er stort sett de samme som får det til å krible litt ekstra i magen. Når Alf Prøysen synger Romjulsdrøm, når klokkespillet åpner Jul i Skomakergata, da kjenner jeg det nærmer seg jul.

    Så i år tenkte jeg at jeg skulle spørre en skatvaling om tips for å finne noen nye favoritter. Jeg har tatt en prat med Ada Arnstad om julemusikk.

    Ada Arnstad

    Er det noe julemusikk som passer aller best i starten av desember? Som man liksom kan varme opp med?

    Første og viktigste regel for julemusikk er at du ikke får høre på den før 1. advent eller 1. desember – datoen som kommer først av de to. Regel nummer to er å sortere ut hvilke sanger som er greit å høre på i adventstiden og spare de ypperste og mest hellige sangene til julefeiringen. I førjulstida hører jeg på mye som er tilknyttet julekalendrene, for eksempel Snøfall eller Blåfjell-musikken. Ellers er det jo utrolig mange av julesangene som er mindre høytidelige som for eksempel Fairytale of New York eller tolkninger av de klassiske sangene.

    Hva er musikken som irriterer deg aller mest i desember? Jeg holder på å forgå hver gang jeg hører Paul McCartney sin Wonderful Christmastime. Helt forferdelig. Men så hører den liksom til likevel.

    Altså: Do they know its Christmas av Band Aid. Teksten er jo hårreisende ukorrekt. For å nevne noen få av mange eksempel i teksten: “Where the only water flowing is the bitter sting of tears”, “Where nothing ever grows, no rain nor river flows”.

    Verdens neststørste kontinent med et mangfold av natur, mennesker og historier, hvor økonomien vokser, det finnes regnskog, tropiske områder og hvor verdens lengste elv finnes! Det blir fremstilt som en monoton og grusom ørken hvor alt er elendig og menneskene er helt avhengig av vår vestlige hjelp. Det en simpel fremstilling, og jeg tenker hvor fryktelig irriterende stereotypen er. Jeg blir fornærmet hvis noen tror jeg er fra Trondheim liksom.

    Klementin og kaffe

    Har du noen guilty pleasure?

    Egentlig ikke, alt er tillat i jula. No guilt, lots of pleasure! Men nærmest er kanskje Christmas Duel med The Hives og Cyndi Lauper, som jeg irriterer meg over å like siden den har «stjelt» deler av konseptet til Fairytale of New York. Men den er så fengende at den må være med!

    Kan du gi meg fem tips på noen skjulte skatter? Sånne sanger som få veit om, men som du synes alle burde høre?

    Jeg er ekstremt glad i rolige, melankolske sanger så det blir nok overvekt av de. Jeg vil tipse om

    Det du aldri sa med Ida Jenshus, tekst av Åge Aleksandersen.
    En tekst som ikke nødvendigvis handler om jul, men for meg har det blitt en av de viktigste julesangene.

    Mitt hjerte alltid vanker med Bugge Wesseltoft.

    Snön föll av Svante Thuresson.

    önska dig en stilla natt av Bo Kaspers Orkester.
    En tekst med tunge refleksjoner.

    This December av Ine Hoem.
    Fortsatt en noe melankolsk tekst, men upbeat melodi som brukes for å gire opp til hvert julebord.

    Blir det tid til noen julekonserter i år?

    Dessverre, tiden strekker ikke til. Men jeg rakk å se Nøtteknekkeren på Den Norske Opera & Ballett for første gang. Anbefales!

    Korsfjorden

    Hvilke tekstlinjer synes du er de aller fineste?

    Det må bli den gode og klassiske introen på Nordnorsk julesalme:

    ”Velsigna du dag over fjordan.
    Velsigna du lys over land.
    Velsigna de evige ordan
    om håp og ei utstrakt hand.”

    Når klokka slår fem julaften og freden senker seg, hva hører du på da?

    Da hører jeg på The Christmas Song med Aretha Franklin, O helga natt med Jussi Björling eller Adeste Fideles med Frank Sinatra.

    Og hva er din favoritt av de gamle, klassiske sangene? De man synger på juletrefest og når man går rundt treet?

    Deilig er jorden er en fantastisk sang. Utrolig vakker. Det må være min favoritt.

     

    God tredje søndag i advent! Og, hvis dere vil den skal være ekstra god, kan dere gjøre som meg og høre på Ada si adventsliste.

    LagreLagre

    LagreLagre

    Hverdagen

    Uka som var: 49

    Julekort

    ➤  Snøen legger seg ikke før det tredje snøfallet, sier Petter på senhøsten når jeg girer meg opp over dalende snøfnugg som smelter på bakken. Og det stemmer. Mandag våkna jeg til snø som la seg i skjerfet og klistra seg til jakka mi. Det tredje snøfallen. Den fulle månen kasta lys over fjorden da jeg gikk ned bakken, men snart forsvant bak hundremillioner snøfnugg som la seg over bygda. Den lå i flere dager. Nå, her helt ute ved fjorden, er det bare rester igjen, men jeg overhører samtaler om kveldsturer på ski i marka og stien opp til universitetet er tettpakka snø.

    ➤ Sinterklaas på pauserommet på jobb den 5. desember, to store skåler med godteri. Og St. Nikolaus den 6., et lite lass muffins. Noen av godene ved å jobbe i et internasjonalt miljø.

    ➤ “Pass på, det kan være glatt utenfor,” sa bussjåføren til alle passasjerene som steg av, ventet med å åpne dørene til han var sikker på at de hadde hørt.

    ➤ Småkaker fra bestemor i små bokser i skapet og å skrive julekort i lyset fra flakkende flammer.

    Og denne uka starter med fryseren full av lussekatter, en stjerneklar himmel og så mye å glede seg til. Det er sjeldent jeg setter meg ned for å skrive disse ukene, og det er nesten ikke lys å ta bilder i, men desto mer tid til å samle på sånt som gjør godt for kropp og sjel. Håper dere får ei fin uke!

    LagreLagreLagreLagre