Follow:
    Studier

    Mastergrad ✔️

    Jeg har en mastergrad!

    Master

    Jeg var så himla, himla glad da jeg kom tilbake til lesesalen i går etter å ha forsvart masteroppgaven. Måtte sukke høyt innimellom bare for å ta igjen pusten da jeg ringte for å fortelle at nå, nå er jeg ferdig. Slukte ned latterhikst da jeg satt på bussen hjemover og tenkte over at det gikk så umåtelig mye bedre enn jeg hadde trodd det skulle gå.

    Om kvelden feira jeg med en sugerørdrink sammen med jentene i klassen før vi dro på instituttet sin sommerfest med resten av gjengen og fikk snasne diplomer. I dag våkna jeg til sol – og til starten av sommerferien og resten av livet. Det er vel ikke bare bare det heller. Men akkurat nå tror jeg det skal gå fint, jeg!

    Hverdagen

    Uka som var: 23

    Hei, dere!

    Uka som var døde gresskarplantene – møtet med trønderske sommertemperaturer ble for hardt. Da jeg kom tilbake for å se til dem i midten av uka, lå de fargeløse, klistra til jorda. Jeg har krisesådd nye frø, men aller viktigst skrevet meg bak øret at neste år, da skal vi ta det mer gradvis. Drømmen om selvdyrka spaghettigresskar og squash lever enda, den er bare satt litt på vent.

    Også har bloggen hatt en bli ny-dag denne uka! Større bilder og litt enklere å finne frem til gamle innlegg – det er i hvert fall det som var hensikten. Også er den endelig mobilvennlig! Håper dere liker det (om ikke, si ifra). Jeg gleder meg til å fylle den med mer innhold.

    Over til ukas øyeblikk! ↓

    Iladalen – Kristine Graneng

    ▻ Andre pinsedag med malingsflekker på klærne og jord under neglene.

    ▻ Mestringsfølelsen da jeg spurte det tyske paret i matchende limegrønne regnjakker som sto med nesa i et kart om de trengte hjelp til å finne veien, og jeg kunne gi dem hele ruta til domen på tysk.

    ▻ Da det var varmt nok til å spise lunsj på verandaen, selv om det var vind. Og lunsjen attpåtil var salat med mozzarella og oliven og pasta.

    Forglemmegei – Kristine Graneng

    ▻ Å bare skulle lese litt på senga, for så å ha lest ferdig boka.

    ▻ SKAM! Som tar oss både høyt og lavt. Har satt hjertet i halsen og grått gledestårer flere ganger denne uka.

    ▻ Å gå langs fjorden sammen med Silje, med hver vår is i hånda, og oppdage nye deler av Trondheim: små badestrender, en barnehage nesten nede i fjæra, den lille hagen med de blomstrende epletrærne.

    Rosa blomster – Kristine Graneng

    ▻ Gutten som gikk på bussen torsdag ettermiddag med en liten kvast smørblomster til sjåføren.

    ▻ Og søndag i byen som blomstrer. Lilla og hvite syriner som rammer inn husene på Singsaker, rosa trær som henger over hvite stakittgjerder, forglemmegei langs fortauskanten.

    Hva har vært fint i deres uke?

    Bøker

    Magnet

    Nå er det ordentlig lenge siden jeg skreiv om noe jeg har lest i bokform. Denne våren har vært en god lesevår hvis jeg måler i antall sider, men det har vært et stykke mellom de virkelig gode bøkene. Derfor har det også blitt et stykke mellom bokinnleggene. For jeg veit ikke, jeg – liker dere å lese om bøker andre ikke egentlig liker? Meg gir det i hvert fall ikke så mye.

    Men de bøkene som har noe som treffer meg, de vil jeg jo gjerne skrive om. Så her ei bok til deg som har god tid, er glad i fine formuleringer og vil ha noe gult som forhåpentligvis matcher sommerværet.

    Magnet – Lars Saabye Christensen

    Magnet – Lars Saabye Christensen

    Det er litt av et prosjekt å gi seg i kast med ei bok på over 800 sider, men når Saabye Christensen sitt navn står på omslaget så er det liksom ingen tvil å spore i meg. Da må jeg.

    Som de andre av de store romanene til Saabye Christensen, spenner Magnet seg over et liv. Vi møter unormalt høye Jokum Jokumsen, først som litteraturstudent på Blindern på 70-tallet, boende vegg i vegg med Synne Sager på Sogn Studentby. Jokum sover over eksamen og begynner å fotografere ting i stedet. Deretter følger vi han, Synne og kameraet over Atlanterhavet til San Francisco der Jokum slår seg opp som fotograf og Synne blir både kuratoren og kona hans.

    Jeg elsket Beatles og Halvbroren. Om Magnet så er det nok mer riktig å si at jeg liker den. Jeg liker alle de underfundige formuleringene, betraktningene om fotograferingen, tingene, tid og relasjoner. Samtidig var det deler av boka som ikke ga meg like mye. Særlig passasjene som ligger lenger frem i tid der fortelleren er mer fremtredende synes jeg var litt tråe. Kanskje har måten jeg leste den på også noe å si – det er ikke den enkleste boka å ta med seg i bagasjen, og derfor har jeg og Magnet hatt et av og på-forhold over ett halvt års tid. Jeg har lest noen sider nå og da når jeg har vært på besøk hjemme. Det gjør nok noe med leseopplevelsen når man leser så bruddvis.

     

    Magnet – Lars Saabye Christensen

     

    Sunniva på Kvardagsbiblioteket skreiv også en enda mer entustiastisk omtale for noen måneder siden som virkelig trekker frem de beste sidene av boka på en prikk – les omtalen hennes av Magnet her.

    Har dere lest Magnet? Og hva leser dere nå, noe å anbefale?

    Hverdagen

    Sommerbeite

    God lørdag! I dag regner det etter ei uke med sol, men meg passer det helt fint. Masteroppgaven min har ligget i ro på skrivebordet i nesten en måned nå. Siden da har jeg hatt drømt om kildehenvisninger som mangler og om avsnitt som har falt ut. I dag skal jeg lese den for første gang. Da hjelper med regn som faller beroligende mot vinduet og en god kopp te.

    Lørdag for ei uke siden var en helt annen dag. Petter sier den dagen kvigene endelig slipper ut på beite er den beste dagen i året. Jeg er ikke uenig. Det er så fint å se hvor glade og lekne de blir, hvordan de spretter bortover haugene som om de aldri har gjort annet. I år ville bare ei av dem helst bare bli med hjem igjen. Hun aller minste med det hvite merket i panna holdt seg i utkanten mens de andre klatret i bakkene og smakte på gresset. Men da vi kom oss ut av gjerdet, forsvant hun forsiktig bort til de andre. Og da vi kjørte innom senere den kvelden – da tåkedottene lå mellom haugene og sola hadde gått ned, men det enda var lyst – lå de alle sammen under det største bjørketreet.

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Kviger på beite

    Hverdagen

    Uka som var: 22

    Ukene etter at jeg leverte masteren har, for å være helt ærlig, vært ganske tunge. Kroppen har føltes som en melsekk jeg drar rundt på, hodet har vært som vatt. For noen år siden fikk jeg kyssesyka, og etter det har jeg vært så sliten, men aldri virkelig tatt meg tid til å ta det med ro bortsett fra når jeg ikke har orket mer. Det har liksom gått på et vis, selv om jeg har følt meg som en fjern og energiløs versjon av meg selv. Men i dagene etter at jeg satte det siste punktumet i masteroppgaven har jeg virkelig kjent på at nå er det nok: Det er liksom ikke noen strikk igjen å tøye.

    Så nå øver jeg meg på å ta ting i mitt eget tempo. Sover bort en ettermiddag her og der, sier nei når jeg ikke klarer, lar de fleste dagene stå åpne i kalenderen. Det høres fryktelig kjedelig ut – og det er det òg – men om jeg bare kan holde ut med kjedelig ei stund, så kommer forhåpentligvis energien til å ta tak i de store tingene tilbake.

    Dessuten betyr det ikke at dagene blir innholdsløse. Jo mindre jeg gjør, desto viktigere er det å sette pris på de små tingene, tenker jeg. Det skal ikke så mye til.

    Kristine Graneng

    ▻ Morgenstund med Lars Saabye Christensen, ettermiddagsstunder med biblioteksbøker og vannmelon. Vannmelon får alle dager til å kjennes som sommerferie.

    ▻ Trilletur med Oskar, Siri og Silje.

    Kristine Graneng

    ▻ Bestemor som har bakt bursdagskake til pappa, og jeg som endelig kunne finne frem gaven jeg hadde gjemt bort i skapet.

    ▻ Søndagstur til bensinstasjonen for å kjøpe is og en svipptur bortom kvigene som nesten danser på haugen fordi de er så glade for endelig å være ute.

    Kristine Graneng

    ▻ Å gå gjennom byen fra bursdagsfeiring når tåka ligger over Nidelva og å våkne morgenen etter med glitter i ansiktet.

    Kristine Graneng

    ▻ Plantene på kjøkkenbordet som endelig har forlatt redet.

    ▻ Og forrige uke trilla datoen for forsvaringa av masteroppgaven omsider inn i innboksen. Så herlig å endelig ha et absolutt sluttpunkt å forholde seg til – om litt over ei uke har jeg en mastergrad!