Follow:
    Grønnsakshagen, Mat

    Ruccolapesto

    Mamma kom jo med noen ruccolafrø som vi sådde i kassene mine da hun var på besøk i vår. Nå vokser de ganske vilt! Jeg prøver å ta unna en del, men det er jo begrensa hvor mye ruccola man får spist i salater og på brødskiva. Så her en dag lagde jeg pesto. Mm. Så godt og enkelt.

    Ruccolapesto

    Du trenger
    Ruccola
    (Basilikum)
    Cashewnøtter
    Hvitløk
    Salt
    Olivenolje

    Hiv alt i en mikser. Jeg starta med en haug ruccola, et par fedd hvitløk, en neve cashewnøtter og en klunk olivenolje, også justerte jeg blandingsforholdet etterhvert. Jeg hadde også i en basilikumkvast for å få ekstra smak. Smak til med salt – pestoen skal være ordentlig god og salt, ellers blir den litt blass, så ikke vær redd for å ta i litt.

    Ruccolapesto

    Jeg laget min pesto nokså tykk, også har jeg heller spedd den ut med mer olje etter hva den skal brukes til.

    Ruccolapesto

    Så er det bare å ha den på glass og sette den i kjøleskapet! Den er ganske anvendelig – vi har brukt den i wraps med kylling og bakt paprika på tur, som dressing til grillmat, og i fylte horn med pesto og ost.

     

    Hverdagen

    Lengten etter regnet

    Han sitter og titter lengselsfullt ut vinduet flere ganger om dagen nå. Lengter etter regnet. Vi sjekker yr og jubler når det melder nedbør, men jubelen forsvinner fort når regndråpene forsvinner fra varselet. Det er tørt her nå, som de fleste andre steder i landet vårt. Har ikke regnet på mange, mange uker. I hvert fall ikke på ordentlig – bare noen få dråper på nesetippen, mørke prikker på den tørre asfalten som forsvinner like raskt som de kom.

    Hangersletta

    Det blir så tydelig hvor avhengig vi er av været når vi har slike sommere. At gresset ikke vokser uten nok vann. De fleste bønder snur og vender på det meste for å finne løsninger som sikrer mat til dyrene for vinteren. Jeg har venner som forteller at dyrene på hjemgården må slaktes ned fordi det ikke er nok fôr. Hos oss går det greit enda. Den første gresslåtten gikk ikke så aller verst, til tross for en tørr mai. Men nå vokser gresset sakte og kornet begynner også å få det tørt. I kjøkkenhagen vanner jeg to ganger om dagen. Hver morgen og hver kveld fyller jeg vannkanna og passer på at grønnsakene har nok. Men åkrene får vi ikke vannet – der er det naturen som må ta sin tørn.

    Hangersletta

    Ku

    I går kveld trodde vi regnet kom. Jeg sprang opp bakkene og så hvordan regnbygene kom innover fjorden. Mørke, tunge skyer. Myke slør fra himmelen. Men så et sted snudde det og himmelen brøt opp igjen og slapp inn det siste kveldslyset før sola gikk ned. Og jeg fylte vannkanna igjen og gikk min vanlige runde i hagen.

    Hangersletta

    Men i morges våkna jeg til regnet. Først en forsiktig summing, snart trommende dråper i takrennene og på taket. Da jeg dro fra gardinene, strømmet regnet ned og Gråpus gjemte seg under bilen. Verden ser allerede litt grønnere ut nå, men vi trenger mer slikt – mer herlig, friskt sommerregn som får alt til å vokse.

    Annet

    Hager og humler

    I går kjørte jeg hjemover til kysten mens formiddagen fremdeles lå disig og grå rundt fjorden og før jordbærselgerne i Lensvika hadde rukket å pakke ut kassene sine, selv om skiltene allerede var på plass: Jordbær. 500 meter.

    Trøndersommeren er på sitt ypperste nå. Med varme morgener og varme kvelder, soloppganger i rosa og gull, og flusst av modne markjordbær.

    I dag skal jeg tilbake til Byneset for å se om det er flere modne jordbær i hagen vår også nå. Jeg tror det! Og apropos hage – her er noen tips til fin og inspirerende lesning om hager og humler.

    UnderbaraClara – Min trädgård

    Foto: Clara Lidström

    Clara Lidström på Underbara Clara har skrevet et innlegg om hagen sin. En skikkelig drømmehage med bed bygget opp med mursteiner, små fargeklatter her og der og koselige sitteplasser til morgenkaffen og kveldsmaten. Jeg synes møblene i grønt er så flotte mot den grå grusen og alt det røde. Hagen vår blir nok aldri så ryddig som denne, men litt kan vi jo la oss inspirere! Jeg ønsker meg dessuten slike blå valmuer – valmuer er så fine (selv om de sprer seg som ugress).

    En av favorittbloggene mine nå er Självhushållningsprosjektet. Der skriver Karoline Jönsson om hvordan de prøver å bli mest mulig selvforsynt med grønt fra hagen. Hver måned deler hun ei liste over sånt som de har høstet den måneden – og den er milelang. Det er så gøy å se alt hva det går an å få til i hagen, selv om klimaet i Skåne nok er en del bedre egnet for de mest sarte plantene enn det trønderske.

    Hageselskapet har ei kampanje de har kalt Summende hager. På nettsiden for kampanjen finnes ei liste over planter humlene liker. Dahlia og honningurt og kongslys og et hundretalls andre planter humlene kan boltre seg i. Til neste år skal jeg finne plass til enda flere blomster i hagen vår, slikt som både humlene og jeg liker.

    Ut på tur

    Dølafossen

    Her vi bor er det sju kilometer til nærmeste butikk, og jeg sitter på bussen en time for å komme meg på jobb om morgenene og enda litt lenger for å komme tilbake. Likevel har det gått ganske greit uten egen bil. Det er en luksus at bussene overhodet går i ukedagene – det veit de fleste som har vokst opp utenfor en by – og da tenker jeg at jeg helst vil ta den når jeg kan. Men noen ganger er det absolutt nødvendig å kunne kjøre når man bor ute på bygda, sånn som en søndag når du gjerne kunne tenke deg å treffe en venn i byen og bussen overhodet ikke går eller når dalen på den andre sida av fjorden ligger i ei strime av sol og lokker så fint.

    Så denne uka kjøpte jeg min aller første bil: en som er akkurat passe stor til å dra ut på eventyr med. Onsdag ettermiddag pakka jeg ivrig middag i ryggsekken og vi la ut på den første ordentlige turen med bilen – til Hommelvika for å gå opp langs Homla.

    Homla

    Skogen var så stille og fredelig. Den første etappen gikk opp og ned, først gjennom frodig løvskog og så gjennom gammel, skjeggete barskog. Stien kommer ned igjen til Homla ved Buhølen. Der tok vi en pause for å spise maten fra sekken og se på småfisken som hoppa i elva. Det er et lite under at de klarer seg i tørken. Det er ikke så mye vann noe sted nå – det hadde nesten gått an å hoppe fra stein til stein hele veien oppover uten å bli våt på beina.

    Men det var likevel frodig langs elva. Blå blomster i forskjellige varianter tittet opp mellom bregnene. Denne, for eksempel, som jeg ikke har klart å finne ut hva heter. Noen som veit?

    Homla

    Dølafossen, Hommelvik

    Etter en time eller to kom vi frem til Dølafossen. Det var et magisk sted. Jeg kunne sikkert ha sittet der i flere timer, bare hørt på vannet som brusa og fulgt med på hvordan det hang som slør i vinden nedover bergveggen. Sett på de mange øyenstikkerne som hang i lufta som små helikoptere, summingen deres så vidt hørbar over bruset fra fossen. Berget selv lå lag på lag i spennende mønstre, og innimellom klamret det seg fast en og annen blåklokke.

    Dølafossen, Malvik

    Dølafossen, Malvik

    Det er visst enda en større foss som ligger lengre opp i elva, Storfossen. Men det går jo an å få overdose av flotte fosser, så den sparte vi til en annen tur.

    LagreLagre

    Grønnsakshagen, Mat

    Spinatsuppe som smaker sommer

    Spinat

    Spinatsuppe er smaken av sommer! Besta har alltid brukt å ha spinat i hagen, og når vi var på besøk i Sogn om sommerene, spiste vi herlig, grønn spinatsuppe ved middagsbordet. Gjerne med noen egg til. Mamma har også brukt å ha rikelig med spinat i grønnsakshagen, og da jeg skulle så i kassene mine i vår var spinaten selvskreven.

    Lørdag plukka jeg med meg en favn spinat inn etter kveldsturen i skogen, og søndag, innimellom riving av tapet på loftet, spiste vi spinat ved middagsbordet her. Her kommer oppskrifta.

    Du trenger
    Rikelig med spinat (frosset spinat går også)
    Smør
    Mel
    Melk
    En liten buljongterning
    Salt og pepper
    Pasta (min favoritt er fylt pasta med ost)

    Spinat

    Om du har fersk spinat, begynner du med å gjøre klar spinaten. Mindre spinatblader, slike du stort sett får kjøpt på butikken, er det nok å skylle, men på mine grove blader kutter jeg av stilkene ettersom de gjerne blir trådete når du skal mose den til puré senere. Putt spinaten i en kasserolle med litt vann i bunnen og kok opp til spinaten faller sammen.

    Samtidig som spinaten koker, begynner du med selve suppa. Smelt smør i en kjele, ha i mel til jevning og hell på litt melk om gangen til suppa får den konsistensen du vil ha. For å få mest mulig av næringa i spinaten med i suppa, bruker jeg også en del av krafta fra spinaten i. Hiv oppi en buljong for å få litt ekstra smak.

    Når spinaten er klar, tar du den av kjelen, heller av det som er igjen av vann, og moser den med en stavmikser. Så heller du så mye spinat du vil ha over i suppa. Om det blir noe til overs, kan du fryse det på et glass, så har du til suppe senere. Hvis du har ferdig frosset og most spinat, har du den bare oppi så den tiner i suppa. Smak til suppa med salt og pepper.

    Til slutt har du i pastaen og lar den koke i suppa.

    Katt i vinduet

    Svartkatta kan vel også tenke seg litt suppe. Utsikta vår fra kjøkkenvinduet er forresten slående vakker om dagen – gammelt gulvbelegg og rosa tapetstrimler.

    Spinatsuppe

    Når pastaen er klar, er det bare å servere! Mmmm, det smaker sommer!

    LagreLagre

    LagreLagre