Kristine Graneng

  • Uka som var: 43

    Jeg kan ikke tro at det allerede er den siste dagen i oktober. Været ser ut til å ha synkronisert seg med kalenderen, og jeg begynner endelig å få mer kontroll på studiene enn de har på meg – men jeg kan altså ikke tro at det er november i morra, at første eksamen er om under en måned og at det er i underkant av to måneder igjen til jul.

    La oss trekke pusten litt igjen og se på den uka som var.

    Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ kanelsnurr-dagen på Dragvoll: nybakt kanelsnurr som smelter på tunga, en stor kopp kaffe og en ledig krok i kaféen. Det gjør godt en lang studiedag dét!

    ❋ rengjøringsdama på lesesalen vår som var så oppgitt over at noen hadde kasta papir i restavfallet og ga streng beskjed på en skikkelig trivelig måte om at vi måtte kildesortere. <3

    ❋ jeg har fått favoritt-teen min på lesesalplassen. Det aller beste er når jeg skal fylle tekoppen og det allerede er varmt vann på vannkokeren.

    ❋ klementin-sesong-kick-off! Det lukter så herlig av vintersport og snø.

    ❋ da jeg skulle velge kanal i helga, og jeg snublet over et program om skotsk natur. Med Ewan McGregor som fortellerstemme. Fantastisk.

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak

    Jeg er så glad for at jeg rakk å være med på elgjakta. Det gjør så fantastisk godt å kunne bruke lørdagsformiddagen ute, selv når været er så ruskete som det kan få blitt, å bare la tankene ligge igjen hjemme og ta inn alle inntrykkene. Lydene, luktene, alle de små detaljene ute i naturen.

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Semesteroppgave levert! Og dét den aller siste, ikke bare for dette semesteret, men sannsynligvis den aller siste noensinne. (Den ble samtidig kanskje den aller dårligste, selv om jeg fikk til noen kule grafer, så krysser fingrene og tær for at den blir godkjent.)

    Ukas kjedelige

    Det har vært så mye som har skjedd i det siste at jeg har gått fra å ha alt under kontroll til å snuble i både det ene og det andre. Plutselig står ikke lenger alt jeg skal gjøre i kalenderen, jeg overser viktige e-poster og roter i sånt jeg vanligvis ikke roter i. Så fæl følelse når hverdagen flyter ut, men det er vel bare et tegn på at det kan være greit å ta en pause for å få et overblikk over situasjonen igjen. Blir så godt når det roer seg litt nå!

    Kristine Graneng

    Ukas musikk

    I went too far – Aurora. Ho er så rå.

    Kristine Graneng

    Uka som kommer

    Dette blir nok ei travel uke! Hjem på kommunestyremøte i morra, på konferanse om EU og norsk arbeidsliv på onsdag, og på torsdag bærer det sørover til Sola for landsmøte i Senterungdommen der jeg skal være til søndag. Dessuten er det jo november i morra – det betyr ikke bare at den godtefri måneden min er over (!!), men også at det er skrivemåned! NaNoWriMo! Mer om det senere, enn så lenge får dere lure, enten på hva det er eller på hva prosjektet mitt er (lurer litt på det siste selv enda).

    Har dere hatt ei bra/FANTASTISK/kjedelig/trist/grå/fargerik uke?

  • Elgjakt

    Kristine Graneng
    Etter en høst med oppgaveskriving, hadde jeg endelig tid til å være med på elgjakt. Tre dager igjen av jakta, ett dyr igjen på kvota. Siste mulighet.

    Da vi våkna i går morges viste yr frisk bris, men ute hørtes det ut som full storm, slik det gjør når man sitter inne og det uler i taket, blafrer i en presenning, knirker i veggene. Dråpene som triller ned vindusrutene. Høstens hittil mest forblåste og regnfulle dag etter en måned med blå himmel og vind som ikke engang fikk røslyngen til å bøye seg.

    Raja smatt ut ytterdøra så fort ho hadde sjansen, la seg langflat på plena mens vinden piska i pelsen i frykt for å bli satt igjen hjemme når vi skulle dra av gårde. Inne gikk det saktere. Jeg tok på tre lag ull og sukka litt over været, Petter fylte termoser med kaffe og kakao, pakka Kvikk Lunsj og ekstra sokker i sekken.

    Så kom vi oss ut mens det enda var mørkt. Drakk kaffe med jaktlaget i ei hytte med fyr i peisen, la slagplan over laminerte kart, før vi ga oss av sted, ut i skogen, der vi ikke merka noe særlig til vinden med mindre vi så opp på hvordan grantoppene lente seg mot hverandre. Raja først, Petter etter, så jeg, mellom skjeggete gamle trær, hoppende fra tue til tue over myra, over veltede stammer og gjerder.

    Og vi fant, vi fant. Petter pekte på ferske avtrykk i myra med forventning i blikket, jeg nikket stille. Raja satte nesa til værs, snuste frem sporet. Så, mens vi sto der inne i skogen, falt skuddet.

  • Superenkel og god tomatsuppe

    Kristine Graneng

    Akkurat nå samler jeg på oppskrifter jeg kan lage på null komma niks. Det er så mye kjekkere å komme hjem fra lange, slitsomme dager på lesesalen eller en tur i høstkulda når jeg veit at middagen straks er ferdig. Hittil er dette mitt beste funn: superenkel, god og varmende tomatsuppe.

    Du trenger (for ei stor skål suppe, doble så mange ganger du vil):
    – en sjalottløk
    – et par fedd hvitløk
    – en boks hakka tomater
    – rikelig med tørka basilikum
    – en dæsj tørka timian
    – en halv chili, om man vil
    – salt og pepper
    – valgfritt tilbehør/topping (pasta, brød, eller min favoritt: mozzarella, mmm..)

    Hakk sjalottløk, hvitløk og chili og fres det i olje i en kasserolle. Tilsett tomat etter noen minutter og la det putre. Ha i basilikum og timian, salt og pepper. Ta kasserollen av plata og mos alt med en stavmikser til suppa blir jevn. Hvis du vil ha suppa tynnere, kan du ha i litt vann. Smak på suppa og ha i ekstra krydder hvis du føler det trengs.

    Og tada! – så er suppa ferdig.

    Kristine Graneng

  • Hvite steiner, Merkel og klippfisk

    Kristine Graneng

    Lørdag dro jeg ned til midtbyen og hadde god tid, mens det føltes som om alle andre var travle, løp fra butikk til butikk for å handle på salg, sto i kø på Dromedar, kjempet seg over torget.

    Jeg tusla bort til det som må være det stilleste stedet i sentrum nå. Og det fineste.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Terra incognita, ukjent land, minnesmerket etter 22. juli. Ble litt slått av hvordan et sted kan være så stille og vakkert og trygt og romme så mange tanker, alt på én gang. Jeg satt der på benken ei stund, så på folk som leste tekstene som er risset inn de hvite steinene og som stoppet opp ved det store vannspeilet med de 77 stjernene og barna som lekte.

    Så kom Maria Isabelle. Vi skulle på foredrag.

    Kristine Graneng

    Med Ingrid Brekke om Angela Merkel. Spennende dame og spennende foredrag!

    Kristine Graneng

    Da jeg kom hjem igjen, leste jeg en liten snutt, for det kan man jo gjøre en lørdag! Jeg leser denne nå, når jeg har overskudd til det: Banalitetens tyranni av Christian Borch. Om frislippet av markedskreftene og hva det gjør med oss som samfunn. Litt å tenke på.

    Så tok jeg på min mest rosa leppestift og stakk ut døra igjen.

    Kristine Graneng

    Ida og Jørgen hadde invitert på middag. Det var klippfisk-gryte-ett-eller-annet med ovnstekte grønnsaker.

    Kristine Graneng

    Etter middag åpnet vi ei flaske sør-afrikansk vin Thomas hadde tatt med og konkluderte med at sør-afrikanere må være en del sterkere enn oss, for det måtte fire til for å få skrudd opp korken. Vinen skulle visst passe til geitost – og ikke bare har jeg venner som inviterer på klippfiskmiddag, men de har jammen meg geitost i kjøleskapet også. Det var godt. Og det er godt jeg kjenner folk som kan utvide smakskartet mitt.

    Kristine Graneng

    I & J hadde laga altfor mye kirsebærlikør til jul, så det fikk vi også smake. Mmm.

    Kristine Graneng
    Og dette trenger jeg vel ikke si så mye om?

    Kort oppsummert: En stykk fin lørdag å ta med seg hjem og krype under dyna med.

  • Uka som var: 42

    Ny uke igjen, og den gamle virker allerede som en evighet siden, selv om den jo var ferdig først i går. Kanskje var den bare så lang? Nå har jeg brukt litt lenger tid enn vanlig på å nøste opp i trådene, men her er et lite sammendrag av noe av det som uke 42 forsvant til!

    Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ onsdag morgen satt jeg på med pappa over skogen. Han på vei til jobb, jeg på vei til båten tilbake til Trondheim. Landskapet var malt i de aller fineste høstfargene, månen var fremdeles stor og rundt, hjort og elg beitet på jordene langs veien og ved det største vannet vi kjører forbi lå tåka så tett og hvit at det så ut som om vinteren hadde kommet.

    ❋ spiste klippfisk for første gang!! Det var godt!!

    ❋ lunsjsamtalene som fort blir litt for lange fordi det alltids går an å finne på noe mer å prate om.

    ❋ turen i frihet ute i marka etter levert eksamen.

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak

    Jeg har fått lys på lesesalplassen. Lyset bare «ble du BLENDA nå?!» da jeg slo det på for første gang etter å ha sittet og lest uten en måned, men jeg er så glad for at det virker nå – tusen takk til vaktmesterdama <3 Akkurat i tide til at jeg skal begynne å ta fatt på all lesinga jeg har måttet utsette til nå på grunn av den eksamenen jeg HAR LEVERT. (Også en gladsak jeg ikke føler jeg har fått uttrykt nok glede over enda.)

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Når jeg leser «mingling» i en invitasjon, da får jeg virkelig lyst til bare å gjemme meg under dyna og bli hjemme, men jeg ble invitert til høstmøte med Aschehoug for å høre presentasjoner av høstens bøker og på bokprat med Unni Lindell og Ketil Bjørnstad. Da trosset jeg den store minglefrykten og dro likevel. Helt alene. Jeg overlevde! Koste meg til og med!

    Mine overlevelsestips for mingling: 1) ikke spis før du kommer når det står det er mat, så har du noe å gjøre når du ikke har noen å snakke med/ikke kommer på noe å snakke om og 2) ikke vær så nervøs, Kristine, det går jo bra! (I hvert fall etter at de første minuttene med klein titting ut i lufta er ferdig.)

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige

    Formen, som fikk en skikkelig dupp på fredag da jeg var på butikken og handla mat til helga. Skikkelig Donald-øyeblikk med stjerner og planeter. Tuller med at det var påkjenninga av å gå forbi sjokoladehylla som var for stor (bare ei uke igjen nå!!), men var i hvert fall veldig glad for at jeg hadde selskap og at det ikke ble noen gjentagelse av da jeg svima av på Lidl første dagen i München.
    Må-lære-meg-å-ta-det-nok-med-ro.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk

    The Sea – ARY. De tunge basstonene, den lette vokalen. Fint, fint.
    (Også har jeg blitt passe hekta på Nobel. Litt som en norsk versjon av Homeland, med alt det innebærer. Liker det jeg.)

    Uka som kommer

    Planer: skrive semesteroppgave, dra på noen spennende møter om krig og fred og politikk og sånt, lese ut ei bok og starte på ei ny, traske ute i skogen og speide etter elg.

    Hva er deres planer/sånt dere vil rydde rom til i løpet av uka? Og hva var det beste/kjedeligste/mest uforglemmelige med uka som var?

    ,