Kristine Graneng

  • Augsburg: Del I

    Kristine Graneng

    En av disse dagene jeg har ligget syk på sofaen, tok jeg en titt i bildearkivet mitt og fant tilbake til den dagen vi var i Augsburg i mars i fjor. 28. mars, for å være eksakt. Jeg skreiv litt om turen i fjor, men bildene jeg tok med kameraet ble altså liggende i ei forlatt mappe frem til nå. På tide å puste støv av både dem og tilbake i tid-torsdagene!

    Først et lite innledende avsnitt jeg fant i et glemt dokument:

    Mens jeg sitter på en benk i Augsburg, kjenner den første varmende vårsola tine opp en norsk vinternese og strekker føttene for å bli kvitt noen av kilometerne vi allerede har lagt bak oss, smiler en mann mot meg og sier noe som jeg ikke forstår i forbifarten.
    – Wie Bitte?, spør jeg, med et blikk som sier det samme.
    Han svarer på bred dialekt. Siterer et bibelvers som jeg ikke klarer å oppfatte. Én ting har jeg likevel oppfattet: Her i Augsburg kommer man ikke unna religion.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det er nesten enklere å telle kirker per innbygger enn innbygger i Augsburg, som ligger en times tid med tog nordvest for München. Ved den første kirka vi besøkte lå Perlachturm, kirketårnet. Nederlenderen insisterte på at vi måtte komme oss opp i høyden for å få oversikt. Det er visst noe med nederlendere og høyde. Ho ukjente dama som med skjelvende hånd rakk meg kameraet sitt og spurte om jeg kunne ta noen bilder for henne var nok ikke like enig.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ah, lengter sånn etter vårblomster igjen! Og til å kjenne vårsola varme, sitte på en benk, løsne på skjerfet og trekke ned glidelåsen på jakka.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Neste kapittel i Augsburg-eventyret kommer om ei uke, og det blir sånn passe påskegult.

    ,

  • Uka som var: 10

    Mandag! Jeg har ligget på sofaen siden fredag og hosta. Det gjør jeg i dag òg, selv om jeg innimellom hostinga prøver å få gjort noe arbeid på masteren. Det ble altså ikke så mange bilder å vise fra uke 10, men her er noen glimt fra mobilkameraet og noen øyeblikk jeg vil dele. Håper dere har ei fin uke!

    Kristine Graneng

    ❋ å gå i tog oppover sentrumsgata, forbi kiosken, forbi rådhuset og forbi kjøpesentrene, bære hver vår brennende fakkel og lyse opp i en skumrende marskveld, selv om vi ikke er så mange. En liten forsamling i kulturhuset, berlinerboller og en kaffekoker som ikke virker. Jentene fra bygda mi som fyller rommet der de sitter på krakken foran flygelet. Også den mestringsfølelsen jeg kjente da jeg hadde holdt appellen min og folk kom bort etterpå og sa den hadde lært dem noe nytt.

    ❋ Moonlight på kino med klassen på torsdag. Se den.

    ❋ de små tingene som gjør det litt mindre trist å være syk: en samboer som fikser is fra butikken, Morgenbladet som dukker opp i postkassa, en kjæreste som kommer på besøk med en diger kartong appelsinjuice

    Kristine Graneng

    ❋ å få veiledning på noe som virkelig begynner å ta form

    ❋ nordlyset den kvelden vi kjørte hjem fra sentrum. Det sto som lyskastere på nattehimmelen, sterke blaff av smaragdgrønn magi, dansende for stjernene. Også forsvant det igjen like fort som det dukket opp, men det er så fantastisk mens det varer.

  • Søndag hos bestemor og bestefar

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Forrige søndag våkna jeg på loftet hos bestemor og bestefar. Pappa var ikke hjemme i helga, så i stedet for å være alene i et stort, tomt hus, fikk jeg ta turen over gårdsplassen og bo hos disse to noen dager: Bestefar, som stort sett er opptatt med å rydde skog og se etter tjelden om dagen, selv om den i følge ordtak fra gammelt av ikke skal komme før 12. mars. Og bestemor, som alltid har noe stående på kokeplata, som alltid har lest noe spennende i avisa som ho må vise meg og som oppdaterer meg på alt det som skjer i kulturlivet hjemme.

    Noen ganger tar bestefar frem iPaden og leser høyt fra bloggen min til bestemor, så da håper jeg han leser dette: Takk for at jeg får komme på besøk, for nykokt havregrøt, for alle historiene fra før i tida, for at vi kan diskutere ting og være skikkelig uenige, men også for at vi kan kose oss med kakao og nystekt brød med smør og være like blide etterpå.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det fineste med å være hjemme, bortsett fra de som bor der da, er at alt dette ligger utenfor døra. Så når hodet begynner å få nok av fag og av å krangle med word-dokumenter, da er det bare å snøre på seg skoa og labbe ut. Helst på en av toppene, med eldgamle steinrøyser, der jeg kan se forbi øyene og utover havet.

    Kristine Graneng

    Eller utover åkrene for å se om jeg får øye på rådyrene. Men på søndag så jeg ingen.

    Kristine Graneng

    Værmeldinga sa sol, sol, sol alle dagene jeg skulle være hjemme, og jeg var supergira. Så for meg å spise lunsjen ute med vårsola i ansiktet, få de første fregnene under øynene. Jeg kan ikke forstå at det går an å ha bodd her i omtrent tjue år og helt glemme å se på vindstyrken i værmeldinga, for selv om himmelen bare var blå, var bølgetoppene hvite, båtene over Trondheimsfjorden ble innstilt og jeg måtte holde fast på skjerfet mitt for at det ikke skulle fly av sted i et vindkast.

    Kristine Graneng

    Etter å ha sett femmila og strikka noen omganger, var det tilbake til masteroppgaven. Nigel Farage smiler så skummelt til meg på forsida av den ene boka. Må få lest den ferdig snart, så jeg kan få sendt han tilbake.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Der satt jeg til utsikten gjennom vinduet ble byttet ut mot mitt eget speilbilde mot en neonfarga kveld – og enda litt lenger.

  • Tankevekkere på en onsdag ♀

    8. mars! Gratulerer med kvinnedagen! I fjor feira jeg med å bruke retten min til utdanning. Det skal jeg gjøre i år òg, men i tillegg skal jeg holde appell på kvinnedagsmarkering her hjemme. Det siste året har alle tankene og ideene om at kvinner ikke har en like selvsagt plass i det offentlige rommet virkelig fått komme frem i lyset. Men det er liksom bare toppen av isfjellet i en verden der så mye urett skjer basert på hvilket kjønn man har. Da er det ekstra fint at det blir sagt fra i hele verden om at dette ikke er greit, også helt ute på Trøndelagskysten.

    I anledning dagen har jeg samla noen linker verdt å ta en titt på! Nyt, bli litt provosert, mén noe om det! Håper alle er litt ekstra nasty woman i dag!

    Kristine Graneng

    Om feminismen

    For meg handler feminisme rett og slett om likestilling og kampen mot diskriminering. Det er ingen gitt fasit på hva løsningene er – begrepet peker bare på et problem som rammer i hvert fall halvparten av jordas befolkning. Derfor kan det romme så mye. Alt fra kampen mot seksuell vold i konflikter til lønnsspørsmål i Norge. Jeg synes Marta Breen forklarer det så godt her.  Og hvis man i tillegg trenger noen flere grunner til å være feminist, gir hun oss 55 grunner i dette innlegget. Eller man kan ta en rask titt på statistikken til SSB.

    Kvinnen, en økonomisk byrde

    Agenda Magasin har publisert en hel rekke gode artikler om feminisme i det siste. Blant annet denne, som handler om hvordan man regner ut prislappen på kvinner versus menn i det norske samfunnet, og denne, som handler om hvordan kjønn blir sett på som problemet når vi diskuterer sykefravær, selv om det sannsynligvis er helt andre faktorer vi bør se på.

    Kristine Graneng

    Ulrikke Falch på Lindmo

    På lørdag var Ulrikke Falch på Lindmo og hadde en hel masse lurt å si om ungdomstida, om erfaringene sine med spiseforstyrrelser og om feminisme. Det er så bra det hun sier om å rette sinnet mot samfunnet i stedet for mot seg selv. Samtalen med Listhaug viser dessuten så godt hvor håpløst det er å være så livredd for feministbegrepet – det handler da vitterlig bare om å være for likestilling, enten det er snakk om solidaritet med kvinner utenfor landgrensene eller de du møter til daglig.

    (Elsker Lindmo sin kommentar når Listhaug mener det viktigste er å velge rett mann: «Så du har gifta deg med en feminist?»)

    ♀

    Det er så mye annet bra å dele også. Som denne artikkelen om streiker gjennom historien – som da 90 % av islandske kvinner hadde en alt mulig-streik på 70-tallet. Eller dette innlegget om de muslimske tilslørte feministene: «Feminister er både menn og kvinner, vi tror og ikke tror. Feminister går med turban, hijaber og caps. Feminister er så forskjellige, men samtidig like, som du og jeg.»

    ,

  • Uka som var: 9

    I dag sitter jeg hjemme og skriver, titter ut vinduet på hvite bølgetopper og båtene som kjemper seg over gapet mellom øyene, river meg i håret over konsepter jeg ikke helt forstår og drikker mer kaffe enn jeg egentlig burde. Men det er godt å komme hjem, å kjenne hvordan alt liksom roer seg, selv når vinden herjer ute og tida egentlig går like fort her som overalt ellers.

    Det var dessuten så koselig å lese kommentarene deres på det forrige innlegget! Dere er så fine! Denne uka gleder jeg meg til: å levere dette utkastet på masteroppgaven og forhåpentligvis få litt mer orden på tankene, holde appell på kvinnedagen hjemme og se film på Kosmorama. Håper dere også får ei bra uke!

    Og så ukas øyeblikk:

    Kristine Graneng

    ❋ å hevde at nei, jeg har ingen bokmerker, jeg i en diskusjon om bokmerker i nettleseren på lesesalen, for så å finne ut at det hadde jeg likevel. Akkurat det bokmerket jeg trengte: 55 bilder av Obama.

    ❋ åpent vindu på lesesalen, fugler som kvitrer, snø som smelter i sola og lyden av fottrinn på våt grus

    ❋ å høre album helt gjennom fra første til siste spor. Daniel Kvammen sitt nye, som jeg ikke helt har fått tak på enda, men som jeg har dansa litt til på stuegulvet. Også fineste Joni Mitchell da.

    Kristine Graneng

    ❋ kakao hjemme, kakao borte med venner på kvelder der Nidelva ligger helt stille og månen er en skalk på en isblå himmel

    ❋ han bibliotekaren som alltid spør om hva jeg trenger hjelp til før jeg rekker å spørre selv – håper han veit hvor mye det betyr for en masterstudent i nød å bli møtt med et smil etter å ha kjempa seg opp bibliotekstrappa

    ❋ å rydde på jenterommet og mimre tilbake til da alt ikke trengte å gi mening, da det ikke fantes rammer for drømmene, da den store gleda i livet var å sende inn dikt til Etter Skoletid hver tirsdag og lese bøker med lommelykt under dyna etter leggetid