• Jeg tenkte jeg kunne børste støv av søndagsresyméet mitt igjen. Det er så fint å kunne sette seg ned og tenke over uka som har gått, ta vare på de fineste hverdagsøyeblikkene og sånt man ellers har lett for å glemme. Men så er det jo en gang sånn at søndagene fort forsvinner de også, til alt annet enn å sitte ved datamaskinen å skrive, så si hei til gammelt konsept, nytt navn. Gi meg gjerne et hint hvis dere liker det/ikke liker det/synes noe mangler.

    Også håper jeg dere får ei fin uke 34!

    Ukas gladsak
    Jeg er tilbake i Trondheim! Så mange folk jeg bare kan sende ei melding og spørre om har lyst til å finne på noe, så godt å treffe alle ansikt til ansikt igjen, så mange nye steder å oppdage og så mange gamle perler å finne igjen. Trondheim, du er fin!

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet
    Blåbær! Klarer ikke tanken på å sitte inne når jeg veit at skogen er full av store, dypblå bær som venter på meg. Heldigvis har jeg fått samboere som inviterer ut på blåbærtur, og i går var jeg og Petter på tur i skogen og fant enda mer bær. Gleder meg til blåbær-is og pannekaker med blåbærsyltetøy i høst!

    Ukas skuffelse
    Fant ingen kantareller i skogen. Bare fluesopp og andre rare sopper. Drømmer om én gang å bli ho som veit om alle de beste kantarell- og moltestedene.

    Kristine Graneng

    Ukas forvirrende
    Da jeg var nede i sentrum en dag og alle rundt meg snakka tysk. Når jeg drar fra tyskerne, kommer de til meg. Sesong for tyske cruiseskip nå altså.

    Ukas «bra jobba!»
    På søndag kunne jeg endelig trykke ”send” på eksamensoppgaven. Så rar følelse å være ferdig med noe man har surra med i mange måneder. Nå er det ingen vei tilbake, men jeg har levert! 15 sider om den danske EU-avstemningen i fjor på tysk – det synes jeg fortjener et klapp på skuldra.

    Også er det bare én oppgave igjen før jeg kan si meg ferdig med Tyskland for nå og komme i gang med livet i Trondheim sånn på ordentlig.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk
    Dette har vært ei dårlig musikkuke, for jeg har rota vekk ørepluggene mine og får ikke hørt noe særlig på noe som helst (krysser fingrer og tær for at de ligger hjemme!). Derfor ble det musikalske høydepunktet torsdagskvelden da vi satt ved Nidelva, spytta morellsteiner over muren og hørte på Sondre Justad på Pstereo fra den andre sida av elva. Så koselig, selv om alle sangene hans høres like ut i mine ører!

    Trondheim har bare mer og mer fin musikk å by på, syns jeg, og jeg har allerede begynt å plotta inn konserter i kalenderen. Skal kjøpe den første billetten i kveld. Gira!

    Uka som kommer
    Denne uka er allerede fylt med store og små planer: eksamensskriving, biblioteks- og kaffedater, linjeforeningsfest og en tur hjem. I dag fikk jeg dessuten vite at jeg bør finne tema for masteroppgaven i løpet av uka. Jeg som tenkte det skulle bli en forholdsvis myk start, også kommer det faktum at jeg skal skrive masteroppgave om et halvt år og stiller seg rett foran nesa mi. Virkelighetssjekk!

    Hva er høydepunktene deres fra uka som har gått? Noen planer for uka som kommer?


  • Vips! så nærmer vi oss slutten av uka igjen, men heldigvis er den ikke helt ferdig enda. Fremdeles er det litt tid til å gå i shorts, lese bøker, plukke blåbær, drikke kaffe og ligge langstrakt på sofaen. Det har i hvert fall jeg tenkt å gjøre! Enn så lenge – la oss ta en liten titt på fire dager fra forrige uke.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Onsdag. Jeg våknet opp i syttitallshuset hos mamma på Ås etter å ha sovet litt lenger enn planlagt, skrev oppgave med utsikt til epletreet i hagen, kornåkre og universitetet, spilte Danser med ulver på piano når jeg ville ha pause (fordi det er det eneste stykket jeg kan utenat), spiste årets første ordentlige høstmiddag med villsvin og kantareller.

    Kristine Graneng

    Torsdag. Jeg tok bussen til Oslo for å treffe ei venninne med den fineste gravidmagen, ble minnet på at jeg ikke lenger var i Tyskland hver gang jeg stilte meg til høyre i rulletrappa eller lurte på om jeg hadde huska å ta ut kontanter. Også glemte helt av at jeg hadde kameraet i veska fordi det var så mye å snakke om.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Lørdag. Det var den dagen hjemme da svalene stupte mellom alle byggene på tunet og sola og vinden sloss om å bestemme om jeg skulle ha jakka på eller av. Jeg pakka for å flytte igjen og gikk tur for å hilse på kvigene og den nye naboen, en liten minigris, da jeg trengte en pause. Bestefar reparerte gummibåt i garasjen, og bestemor serverte rømmegrøt og velkommen hjem, Kristine-kake.

    Kristine Graneng

    Søndag. Jeg fikk nye nøkler i handa og ble trondheimsboer igjen. Spilte kort på Byneset, og om kvelden dukka disse tre opp i åkerkanten.


  • Det bor et monster inne i datamaskina mi som suger alt av motivasjon og glede ut av meg for tida. Jeg snakker altså om eksamensoppgaven min, som helst skal være ferdig i løpet av uka, men som så fort jeg åpner dokumentet tømmer hodet mitt og får meg til å ville gjemme meg under dyna. Det hjelper ikke at det er over tretti grader ute heller og vanskelig å sove om natta. Topp to tilbakevendende tanker for tida er stort sett «Hva er det jeg holder på med?», slik som det stort sett er når jeg prøver å gjøre meg ferdig med et prosjekt fordi jeg har en tendens til å legge ambisjonsnivået høyere enn det som er komfortabelt, og «Hvorfor i all verden har ikke tyskerne eksamenstid på samme tidspunkt som alle andre?», fordi HALLO, det er AUGUST og det er fremdeles fullt på biblioteket. De siste dagene har jeg prøvd å ta med meg arbeidet ut på kafé fordi jeg er så lei av biblioteket og nettet hjemme er håpløst. Det går sakte, men sikkert fremover, men kan ikke noen bare gi oppgaven min en fast forward-knapp? Jaja, löser sig.

    Nå er det dessuten bare fem dager til jeg skal hjem. Fem måneder ble altså plutselig til fem dager. De skal jeg stort sett bruke til å skrive, pakke og ordne sånt som må ordnes før jeg må dra og komme litt inn i modus for livet hjemme. Det har vært fem innholdsrike måneder. For tre måneder siden, i mai da jeg bestilte billetten hjem, skreiv jeg ei liste over sånt jeg ville gjøre her før jeg skulle dra. La oss ta en titt på hvordan det gikk!

    Kristine Graneng

    Gå tur i alpene
    Det har ikke blitt så mange lange gåturer, men jeg hadde en skikkelig fin dag med Camilla i Garmisch og fikk fylt opp fjellkvoten for ei stund på tur med pappa, Oda Margrete og Dagfinn. Men kan ikke få nok av Alpene, altså. Skal ta med meg turskoene en gang kroppen spiller mer på lag og gå langt, langt.

    Dra til Innsbruck, Nürnberg og Regensburg
    Innsbruck, check. Regensburg, checkNürnberg rakk jeg meg ikke til, men det har ikke så mye å si, for har sett så mange andre fine steder!

    Kristine Graneng

    Finne de aller beste kafeene
    Jeg har funnet så mange fine, og jeg aner ikke hvilke som er de aller beste! Det står enda en del navn igjen på lista mi over sånne jeg ville besøke, men jeg er så glad i de i nabolaget mitt at jeg overhodet ikke føler jeg trenger å finne noen andre. Kommer til å savne dem alle sammen <3 (men heldigvis mange nye og gamle som venter i Trondheim)

    Kristine Graneng

    Se München fra Olympiatårnet
    Dette droppet jeg. Det gjør heller ingenting, for utsikten fra Olympiaberget er jo også så fin!

    Bade i en av innsjøene utenfor byen
    Ja! Jeg og Ida tok s-banen til Starnberger See en dag det var fryktelig varmt og svømte i iskaldt vann. Ikke så mange svømmetak, men nok til å si vel gjennomført og til å kunne tåle noen timer til med 30+.

    Besøke dyrehagen
    Det ble det ikke noe av, for plutselig var skoleferien her og jeg var fremdeles ikke ferdig med oppgavene mine, og jeg var ikke så fryktelig gira på å stå i kø. Da er det likså fint å kunne se dyr i det fri. Ekorn og kaniner i parken og kyr i alpene, for eksempel!

    Kristine Graneng

    Skrive de fleste oppgavene mine på tysk
    Har skrevet to av tre semesteroppgaver på tysk, holdt et foredrag på tysk, mens det enda er to eksamensoppgaver på tysk underveis. Det synes jeg fortjener klapp på skuldra!

    Finne god falafel
    Har spist falafel, og selv om den kanskje ikke var superfantastisk, var den god! Kryss i boksen!

    Dra til Zugspitze
    Har jo ikke vært helt på toppen, men det var fint nede på bakken òg.

    Hva slags planer hadde dere for sommeren? Har dere fått gjort det dere drømte om mens dere satt under ullpledd og lengtet etter varmere tider?


  • Kristine Graneng

    Så er jeg tilbake i München. Sitter på verandaen med ei bok og et stort glass vann mens vaskemaskina snurrer på badet. Sender av gårde de siste restene av ferieturen i form av postkort. Ber om «Cappuccino, bitte. Zum Mitnehmen» hos favorittkaféen på vei til parken for å lese litt mer og smugtitte på gamle ektepar, nye barnevogner og logrende hunder på tur. Sier ha det til flere av de som allerede skal sette seg på et fly hjem, og plutselig er enda en dag gått, og det er én dag mindre til jeg skal si ha det jeg óg.

    Natta før vi dro fra München ble alt annet enn det vi hadde tenkt oss. Alt annet enn de fleste hadde tenkt seg. Plutselig sto byen min på hodet og ingen visste hva som egentlig skjedde. Heldigvis ble dagene etter mindre dramatiske. Fem land, nesten to lydbøker, akkurat passe mange is og tre fulle minnebrikker med bilder senere ligger jeg hjemme i senga mi og prøver samle tankene, fordøye inntrykk og innstille meg på noen små uker på biblioteket til.

    Jeg har så mye jeg vil dele – vonde tanker, kribling i magen, fine øyeblikk, men akkurat nå føles det litt tomt. Veit ikke om hodet egentlig er så fullt at det bare virker tomt, om jeg er for sliten eller om min indre kalender fremdeles er innstilt på ferie, men nå skal jeg la hjernen få hvile, og så skal dere få høre og se om ikke så lenge. Håper dere har det bra – og del gjerne hvis dere har noe fint å fortelle!


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Sommerkvelder i München kan være fine de òg, selv om de blir så fort mørke. Mandag hang månen stor og rund over München, jeg hadde henta Petter på flyplassen, og vi satt på Olympiaberget, spiste kveldsmat og så sola gå ned over stadion. I det den forsvant, stupte svalene over himmelen og gresshoppene satte i gang å synge. Fint.

    I går dro vi tilbake til flyplassen igjen, men på banen hjemover ringte pappa og fortalte at de var kommet til München. Så fint å få besøk og så fint å ha litt ferie. I dag skal jeg vise dem byen jeg bor i, og i morgen drar vi videre – til Alpene! Jeg kan nesten ikke vente! Derfor blir det sannsynligvis stille her, men dere kan følge med på Instagram (@kristinegraneng) og Snapchat (kristinegrr). Auf Wiedersehen!