Kristine Graneng

  • Hvite steiner, Merkel og klippfisk

    Kristine Graneng

    Lørdag dro jeg ned til midtbyen og hadde god tid, mens det føltes som om alle andre var travle, løp fra butikk til butikk for å handle på salg, sto i kø på Dromedar, kjempet seg over torget.

    Jeg tusla bort til det som må være det stilleste stedet i sentrum nå. Og det fineste.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Terra incognita, ukjent land, minnesmerket etter 22. juli. Ble litt slått av hvordan et sted kan være så stille og vakkert og trygt og romme så mange tanker, alt på én gang. Jeg satt der på benken ei stund, så på folk som leste tekstene som er risset inn de hvite steinene og som stoppet opp ved det store vannspeilet med de 77 stjernene og barna som lekte.

    Så kom Maria Isabelle. Vi skulle på foredrag.

    Kristine Graneng

    Med Ingrid Brekke om Angela Merkel. Spennende dame og spennende foredrag!

    Kristine Graneng

    Da jeg kom hjem igjen, leste jeg en liten snutt, for det kan man jo gjøre en lørdag! Jeg leser denne nå, når jeg har overskudd til det: Banalitetens tyranni av Christian Borch. Om frislippet av markedskreftene og hva det gjør med oss som samfunn. Litt å tenke på.

    Så tok jeg på min mest rosa leppestift og stakk ut døra igjen.

    Kristine Graneng

    Ida og Jørgen hadde invitert på middag. Det var klippfisk-gryte-ett-eller-annet med ovnstekte grønnsaker.

    Kristine Graneng

    Etter middag åpnet vi ei flaske sør-afrikansk vin Thomas hadde tatt med og konkluderte med at sør-afrikanere må være en del sterkere enn oss, for det måtte fire til for å få skrudd opp korken. Vinen skulle visst passe til geitost – og ikke bare har jeg venner som inviterer på klippfiskmiddag, men de har jammen meg geitost i kjøleskapet også. Det var godt. Og det er godt jeg kjenner folk som kan utvide smakskartet mitt.

    Kristine Graneng

    I & J hadde laga altfor mye kirsebærlikør til jul, så det fikk vi også smake. Mmm.

    Kristine Graneng
    Og dette trenger jeg vel ikke si så mye om?

    Kort oppsummert: En stykk fin lørdag å ta med seg hjem og krype under dyna med.

  • Uka som var: 42

    Ny uke igjen, og den gamle virker allerede som en evighet siden, selv om den jo var ferdig først i går. Kanskje var den bare så lang? Nå har jeg brukt litt lenger tid enn vanlig på å nøste opp i trådene, men her er et lite sammendrag av noe av det som uke 42 forsvant til!

    Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ onsdag morgen satt jeg på med pappa over skogen. Han på vei til jobb, jeg på vei til båten tilbake til Trondheim. Landskapet var malt i de aller fineste høstfargene, månen var fremdeles stor og rundt, hjort og elg beitet på jordene langs veien og ved det største vannet vi kjører forbi lå tåka så tett og hvit at det så ut som om vinteren hadde kommet.

    ❋ spiste klippfisk for første gang!! Det var godt!!

    ❋ lunsjsamtalene som fort blir litt for lange fordi det alltids går an å finne på noe mer å prate om.

    ❋ turen i frihet ute i marka etter levert eksamen.

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak

    Jeg har fått lys på lesesalplassen. Lyset bare «ble du BLENDA nå?!» da jeg slo det på for første gang etter å ha sittet og lest uten en måned, men jeg er så glad for at det virker nå – tusen takk til vaktmesterdama <3 Akkurat i tide til at jeg skal begynne å ta fatt på all lesinga jeg har måttet utsette til nå på grunn av den eksamenen jeg HAR LEVERT. (Også en gladsak jeg ikke føler jeg har fått uttrykt nok glede over enda.)

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Når jeg leser «mingling» i en invitasjon, da får jeg virkelig lyst til bare å gjemme meg under dyna og bli hjemme, men jeg ble invitert til høstmøte med Aschehoug for å høre presentasjoner av høstens bøker og på bokprat med Unni Lindell og Ketil Bjørnstad. Da trosset jeg den store minglefrykten og dro likevel. Helt alene. Jeg overlevde! Koste meg til og med!

    Mine overlevelsestips for mingling: 1) ikke spis før du kommer når det står det er mat, så har du noe å gjøre når du ikke har noen å snakke med/ikke kommer på noe å snakke om og 2) ikke vær så nervøs, Kristine, det går jo bra! (I hvert fall etter at de første minuttene med klein titting ut i lufta er ferdig.)

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige

    Formen, som fikk en skikkelig dupp på fredag da jeg var på butikken og handla mat til helga. Skikkelig Donald-øyeblikk med stjerner og planeter. Tuller med at det var påkjenninga av å gå forbi sjokoladehylla som var for stor (bare ei uke igjen nå!!), men var i hvert fall veldig glad for at jeg hadde selskap og at det ikke ble noen gjentagelse av da jeg svima av på Lidl første dagen i München.
    Må-lære-meg-å-ta-det-nok-med-ro.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk

    The Sea – ARY. De tunge basstonene, den lette vokalen. Fint, fint.
    (Også har jeg blitt passe hekta på Nobel. Litt som en norsk versjon av Homeland, med alt det innebærer. Liker det jeg.)

    Uka som kommer

    Planer: skrive semesteroppgave, dra på noen spennende møter om krig og fred og politikk og sånt, lese ut ei bok og starte på ei ny, traske ute i skogen og speide etter elg.

    Hva er deres planer/sånt dere vil rydde rom til i løpet av uka? Og hva var det beste/kjedeligste/mest uforglemmelige med uka som var?

    ,

  • Bøkene på nattbordet

    Det er så mange bøker som kjemper om plassen på nattbordet, og jeg prøver å holde styr på dem. Det går ikke så veldig bra, må jeg innrømme. Plutselig møter jeg på enda ei bok i bibliotekshyllene som sier «hei, her er jeg! får jeg være med deg hjem?» og jeg har ikke viljestyrke til å si nei. Bøker med innleveringsfrist har dessuten en tendens til å snike i køa… Men slik ser altså stabelen ut nå.

    Kristine Graneng

    Ungdomsskolen – Heidi Furre
    Den boka jeg gleder meg aller mest til å lese for tida, fordi 1) Heidi Furre, 2) den er så rosa og fin og 3) i perfekt format til frokostlesning.

    Bare mjuke pakker under treet – Levi Henriksen
    Jeg spurte instagram etter novelletips for ei stund tilbake og fikk en hel drøss, blant annet denne. Har lest noen av novellene så langt, og det er mye bra, selv om den kanskje er aller finest som desemberlesning.

    Wuthering Heights – Emily Brontë
    Wuthering Heights følger med meg fra høst til høst, fordi jeg tenker den er perfekt når det blåser og er utrivelig ute, men som aldri har blitt lest ferdig. Nå har det jo ikke blåst og vært utrivelig ute i det hele tatt, så da har jeg jo hatt en unnskyldning for ikke å lese, men så snart høststormene setter inn – da.

    Boy – Roald Dahl
    Roald Dahl skriver om seg selv! Ida har fortalt så mye fint om denne boka, så da jeg kom over den i den engelske bruktbokbutikken i München fikk den være med meg hjem.

    Døden i Venezia og andre fortellinger – Thomas Mann
    Nok ei Kristine prøver seg på klassikere-bok.

    Small is beautiful: A study of economics as if people mattered – E. F. Schumacher
    Jeg kjøpte denne den høsten jeg fikk den fikse ideen om å bli økonomistudent. Det skjedde jo ikke, men synes fremdeles det er interessant med noen alternative perspektiver på økonomi!

    Hvilke bøker ligger på deres nattbord?

  • Alt det jeg ikke går glipp av

    Kristine Graneng

    I blant føles det som om det er så mye jeg går glipp av. Når oktoberkvelden blir mørk og gatelysene tennes, da sitter jeg inne mens de andre er på vei ut døra i litt for glatte sko og kåper, spretter en boks øl, danser til musikk jeg ikke har fått med meg at finnes.

    Jeg ligger på sofaen og leser. Dykker ned i et annet liv mens mitt eget står på vent. Slik føles det.

    Men det er jo selvsagt bare tull, den følelsen av at jeg går glipp av det som egentlig burde skje. Sludder. Selv om kroppen gir meg beskjed om at jeg må ta en pause innimellom, så er det jo bare det det er: pauser. Pauser fra dager på lesesalen, lent over artikler jeg synes er så utrolig spennende; små turer i de vakre høstdagene som aldri synes å ta slutt; samtaler over kaffekopper i kantina, i skogen, i et halvmørkt konsertlokale.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og i dag er nok en dag med sånt jeg ikke går glipp av: langsom morgen med ei bok som også er passe langsom, knotring på tastaturet, et skjerf rundt halsen og kald nesetipp, å treffe ei venninne nede i byen og å treffe enda flere etterpå, å legge seg i rent sengetøy når lørdagen har vart akkurat lenge nok.

    Kristine Graneng

  • Mens det synker inn

    Ordene har forsvunnet litt for meg igjen, men det er kanskje fordi jeg nettopp sendte 5000 av dem av gårde i en e-post. Endelig er den siste eksamenen fra München overstått. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde tenkt, men nå er jeg ferdig. Ferdig, ferdig, ferdig. Prøver å la det synke inn.

    Og mens det synker inn, så ser jeg litt på dette

    Kristine Graneng

    på lørdagsmorgenen som var så fin at jeg måtte stå opp for å ta en titt på den, for så å ta på meg ullundertøyet og liste meg ned i senga igjen med ei bok

    Kristine Graneng

    og så ble tidlig morgen til høstdag.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Trærne i juletreskogen til naboen hadde fått røde merkelapper. Folk kommer og skriver navnet sitt på, og da veit de at det er et tre som står og venter på dem når julaften nærmer seg. Fint!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og turen endte nede ved huset i fjæra, i solsteiken og med en rykende kopp kakao som fikk en oktoberdag til å føles som påskeferie der vi satt og så fisken hoppe nede i fjorden. Da blir liksom eksamen milevis unna i hodet. Nå er den milevis unna på ordentlig også.

    ,