• Hei fra et hotellrom i Berlin! Det er så fint å være i gang igjen etter forkjølelsen som slo knock out på meg forrige uke, særlig når jeg plutselig er på et sted der trafikklysmennene har hatt og jeg endelig kan si schönen Tag noch! Denne uka blir riktignok vårens hittil mest hektiske: først tur som fylkespolitiker, deretter mediearbeid på landsmøtet til Senterpartiet, og innimellom skal jeg få ferdig et nytt masterutkast. Men så gøy det er også da! Også så fint det er med uker der det skjer noe.

    Uke 11 får ikke store plassen i minneboka, men noen øyeblikk var det da.

    Kristine Graneng

    ❋ da jeg dro meg inn på badet mandags morgen, slo på radioen og ble møtt av Jahn Teigen, entusiastisk og oppriktig: Du må bli bra igjen. Du må, du må bli bra igjen. Ga meg motivasjon til å få pussa tennene og vaska ansiktet før jeg tusla tilbake til sofaen.

    ❋ sykebesøk som kommer med mat og nesespray når kjøleskapet begynner å bli tomt og jeg synes fryktelig synd på meg selv. Og å finne Åsne Seierstad innpakka som forsinka bursdagsgave når han har dratt.

    Kristine Graneng

    ❋ disse to ↑ tilskuddene til familien Smågård. Allerede like glade i å spille yatzy som resten av gjengen.

    ❋ å høre på ABBA og Spice Girls på bussholdeplassen. Definisjonen av guilty pleasure, særlig når det kribler sånn i beina og jeg får så voldsomt lyst til å bryte ut i dans, mens alle andre står stille og pent og pyntelig og venter på at bussen skal rulle oppover bakken.

    Kristine Graneng

     

    Nå skal jeg ut i regnfulle Berlin igjen, men kan ikke dere fylle på med noen øyeblikk? Hva var den fineste stunden deres forrige uke?


  • Mandag! Jeg har ligget på sofaen siden fredag og hosta. Det gjør jeg i dag òg, selv om jeg innimellom hostinga prøver å få gjort noe arbeid på masteren. Det ble altså ikke så mange bilder å vise fra uke 10, men her er noen glimt fra mobilkameraet og noen øyeblikk jeg vil dele. Håper dere har ei fin uke!

    Kristine Graneng

    ❋ å gå i tog oppover sentrumsgata, forbi kiosken, forbi rådhuset og forbi kjøpesentrene, bære hver vår brennende fakkel og lyse opp i en skumrende marskveld, selv om vi ikke er så mange. En liten forsamling i kulturhuset, berlinerboller og en kaffekoker som ikke virker. Jentene fra bygda mi som fyller rommet der de sitter på krakken foran flygelet. Også den mestringsfølelsen jeg kjente da jeg hadde holdt appellen min og folk kom bort etterpå og sa den hadde lært dem noe nytt.

    ❋ Moonlight på kino med klassen på torsdag. Se den.

    ❋ de små tingene som gjør det litt mindre trist å være syk: en samboer som fikser is fra butikken, Morgenbladet som dukker opp i postkassa, en kjæreste som kommer på besøk med en diger kartong appelsinjuice

    Kristine Graneng

    ❋ å få veiledning på noe som virkelig begynner å ta form

    ❋ nordlyset den kvelden vi kjørte hjem fra sentrum. Det sto som lyskastere på nattehimmelen, sterke blaff av smaragdgrønn magi, dansende for stjernene. Også forsvant det igjen like fort som det dukket opp, men det er så fantastisk mens det varer.


  • I dag sitter jeg hjemme og skriver, titter ut vinduet på hvite bølgetopper og båtene som kjemper seg over gapet mellom øyene, river meg i håret over konsepter jeg ikke helt forstår og drikker mer kaffe enn jeg egentlig burde. Men det er godt å komme hjem, å kjenne hvordan alt liksom roer seg, selv når vinden herjer ute og tida egentlig går like fort her som overalt ellers.

    Det var dessuten så koselig å lese kommentarene deres på det forrige innlegget! Dere er så fine! Denne uka gleder jeg meg til: å levere dette utkastet på masteroppgaven og forhåpentligvis få litt mer orden på tankene, holde appell på kvinnedagen hjemme og se film på Kosmorama. Håper dere også får ei bra uke!

    Og så ukas øyeblikk:

    Kristine Graneng

    ❋ å hevde at nei, jeg har ingen bokmerker, jeg i en diskusjon om bokmerker i nettleseren på lesesalen, for så å finne ut at det hadde jeg likevel. Akkurat det bokmerket jeg trengte: 55 bilder av Obama.

    ❋ åpent vindu på lesesalen, fugler som kvitrer, snø som smelter i sola og lyden av fottrinn på våt grus

    ❋ å høre album helt gjennom fra første til siste spor. Daniel Kvammen sitt nye, som jeg ikke helt har fått tak på enda, men som jeg har dansa litt til på stuegulvet. Også fineste Joni Mitchell da.

    Kristine Graneng

    ❋ kakao hjemme, kakao borte med venner på kvelder der Nidelva ligger helt stille og månen er en skalk på en isblå himmel

    ❋ han bibliotekaren som alltid spør om hva jeg trenger hjelp til før jeg rekker å spørre selv – håper han veit hvor mye det betyr for en masterstudent i nød å bli møtt med et smil etter å ha kjempa seg opp bibliotekstrappa

    ❋ å rydde på jenterommet og mimre tilbake til da alt ikke trengte å gi mening, da det ikke fantes rammer for drømmene, da den store gleda i livet var å sende inn dikt til Etter Skoletid hver tirsdag og lese bøker med lommelykt under dyna etter leggetid


  • God mandag! Uke 8 var jevnt over ikke så verst – vi så Robin Hood og Rai, Rai i Sherwoodskogen på Trøndelag Teater (som var veldig morsomt, selv om det ikke var så superfantastisk hysterisk morsomt som jeg hadde håpet), masteroppgaven ble noen sider lengre og i helga vant jentelaget i Bezzerwizzer. Og denne uka da? Denne uka har jeg også mye fint plotta inn med rosa tusjpenn i kalenderen. Spennende foredrag om klimapolitikk og om Europa, middager og andre treff. Også en tur hjem når det blir helg.

    En liten fugl kviskra meg forresten i øret at det kan være vanskelig å legge igjen kommentarer på innleggene – er det flere som har problemer? Hvis ja, så legg igjen en kommentar og si ifra. Haha, neida. Men send meg gjerne en melding på e-post/instagram/facebook og forklar hva som skjer. Er så hyggelig å høre fra dere, veit dere, så det er fint hvis det fungerer!

    Og så noen koselige små hverdagsøyeblikk fra uka som var:

    Kristine Graneng

    ❋ Et titalls e-poster som starter med Dear Sir or Madam og jeg som går og nynner på Paperback Writer resten av uka mens jeg venter på svar. Litt masterspenning i hverdagen.

    ❋ Bussjåførene som smiler litt ekstra når jeg går på fordi jeg ligner mest på en snømann og bare akkurat klarer å se det gjennom duggete, snøete brilleglass.

    Kristine Graneng

    ❋ Fastelavnsboller. Et lite lager liggende i frysen som bare venter på å bli lagt i ovnen. 100 grader over- og undervarme i ett kvarter, ti minutter i varmluft. Så perfekt sprø mot den myke kremen. Den fastetida får bare være, altså.

    ❋ Kaffe fra Kaffebrenneriet som smaker litt mer vår enn den jeg har drukket siden desember.

    ❋ Å finne frem mandelsjokoladen fra Hellas fra bakerst i skapet, ligge sammenkrølla i senga mens jeg dukker litt dypere ned i tysk kultur. Søndagsfølelse.

    Kristine Graneng

    ❋ Lett, lett nysnø i sporene over tunet en onsdagsmorgen.

    ❋ Hegrene som står alene og helt, helt stille i Bynesfjæra og bare speider utover fjorden.

     


  • God morgen! Klokka er bare sju, men jeg har allerede fylt på høre på bussen-spillelista mi i mørket og klemt besøket mitt ha det mens det enda var tidlig, tidlig. Nå er kaffen akkurat ferdig på plata, og jeg tenker dette blir ei fin uke, jeg, om enn med en litt trøtt start. Jeg skal fylle word-dokumentene mine med mange ord, gå i teateret og le høyt, spise noen fastelavensboller og røre på lesesalkroppen min så mye jeg kan.

    Og forrige uke var også fin, bare se her:

    Kristine Graneng

    ❋ Jeg hadde visst litt bursdag forrige uke også. Som om det ikke var fint nok at de dukket opp i seg selv, så dukket Sanna opp med denne fargerike buketten som gjorde Trondheim litt mindre grå i helga og som passet perfekt i den nye vasen min, og Maren dukket opp med en fin liten plante som jeg håper jeg kan bo sammen med lenge, lenge.

    Kristine Graneng

    ❋ Et par ganger i måneden er jeg hjemme. Mest sitter jeg bare inne på møter eller sover middagslur på sofaen hos bestemor og bestefar mens det enda er lyst, men forrige tirsdag, da var lagt inn et innslag av sjøluft og vind og sauer på formannskapsmøtet og jeg var rimelig tilfreds.

    Kristine Graneng

    ❋ Å gå fra lesesal til lesesal med store bokstabler, bytte bort den lille, mørke kroken min og lampa med snusetikettene med en vindusplass med to hyller og armslag. Plutselig har jeg plass til både biblioteksbøkene, teposene og meg selv, jeg kan følge med på været og alle som går opp mot hovedinngangen og slå av en prat om kildeføring eller serieutroskap eller spørre om noen vil være med ut på en pause når det trengs.

    Kristine Graneng

    ❋ Lat søndag med Noy og en formiddag som ikke inneholdt så mye mer enn en tv-serie og ostesmørbrød. Men i går kveld dro vi ut og så Jackie i salen med de beste setene og peppermyntedrops. Nå drømmer jeg om perleøredobber, perfekt vipp i håret og underkjoler i silke, mens jeg bruker fem minutter ekstra på badet, legger maskara og henger luggen på snei.