• Vingebelastning er sponset av Aschehoug

    Kristine Graneng

    Jeg har besøk, og Trondheim viser seg fra sin verste side. I går regnet vi bort på tur og måtte spise Kvikk Lunsjen i stua. I dag skal jeg gjøre et forsøk på å finne noe verdt å vise frem innendørs i byen min.

    Er dere også på et sted som regner bort, der paraplyene er mest på vranga og det er best å søke trøst i en stor kopp kakao? Hvis nei, nyt det! Hvis ja, så kommer det noen boktips her for en ordentlig innedag. God lørdag, dere!

    Kristine Graneng

    Vingebelastning – Helga Flatland

    Vingebelastning sto på ønskelista mi til jul, og på Aschehoug satt det en liten julenisse som fikk med seg det. Takk! Helga Flatland skriver jo så bra, og selv om denne boka ikke traff meg temamessig like godt som Bli hvis du kan-triologien hennes, likte jeg den godt. Den handler om 30-år gamle Andreas som sliter med å finne retning i livet og som får stilt en psykisk diagnose etter å ha blitt fanget opp av helsevesenet etter en ulykke. Veldig interessant om alle de forventningene vi har, om hvordan vi passer inn i samfunnet, om relasjoner og hvordan vi på en måte skaper vår egen hverdag.

    Kristine Graneng

    Songfuglen – Jan Roar Leikvoll

    Mamma fikk teaterbilletter til Songfuglen på Det Norske i bursdagsgave fra meg, og etter at vi så forestillinga (som var veldig spesiell, men veldig bra! Frank Kjosås er perfekt i hovedrollen!), så leste jeg boka òg. Den er lagt til en by der de ville, ustyrlige mennene er fordrevet til skogen og gutten Jakoba må leve livet sitt som jente. Det begynner selvsagt å bli problematisk jo eldre han blir, og som en løsning begynner han i sanglære hos Malinovskaja.

    Songfuglen er ei nokså annerledes bok. Så fint skrevet, men med ei historie som jeg syntes var fryktelig kald og uhyggelig. Det er liksom bare sangen som lyser opp.

    Kristine Graneng

    Stanna – Flora Wiström

    Det siste boktipset denne lørdagen er Stanna. Jeg leser jo bloggen til svenske Flora Wiström, som har så mange fine hverdagsfortellinger og språklige bilder, så da hun ga ut bok i fjor, så tenkte jeg den ville være verdt å lese. Det var den. Den handler om Ester som blir forelska i Eli som kommer innom antikvariatet der hun jobber, om hvordan alt blir så vanskelig når Elis mamma blir syk, om sterke vennskap som blir satt på prøve og om hvordan det er å være ung å skulle gjøre valg. Fint, synes jeg – selv om jeg skulle ønske at ikke alle karakterene var så veldig unge kunstnere, lik blogg-Flora, for det gjør det litt vanskeligere å skille mellom fiksjon og virkelighet.


  • Så mange bøker, så lite tid. Men en plass må man jo starte. Her er den lista jeg tar en titt på når jeg legger inn bestillinger på biblioteket, snubler innom en bokhandel eller bare lurer på hvilken bok jeg skal starte på som neste. Akkurat nå har jeg en pen liten bunke fantasybøker liggende på nattbordet. Da jeg var yngre var det stort sett det jeg leste. Nå er det så lenge siden sist at jeg tenkte det var på tide å dukke ned i helt nye univers igjen. Bare synd det er så langt mellom de virkelig gode bøkene jeg enda ikke har lest og som ikke er del av eviglange serier. I fare for å måtte føye på enda flere bøker på lista: Gi lyd om dere har lest noen andre jeg burde gi en sjanse!

    Kristine Graneng

    Klassikere

    ⭐︎ Fluenes Herre – William Golding
    ⭐︎ Den hemmelige hagen – Frances Hodgson Burnett
    ⭐︎ Den gamle mannen og havet – Ernest Hemingway
    ⭐︎ Moby Dick – Herman Melville
    ⭐︎ Kristin Lavransdatter – Sigrid Undset

    Norske forfattere

    ⭐︎ Fugletribunalet – Agnes Ravatn
    ⭐︎ Norsk sokkel – Heidi Linde
    ⭐︎ Du er så lys – Tore Renberg
    ⭐︎ Gymnasleder Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land – Dag Solstad
    ⭐︎ Innsirkling – Carl Frode Tiller
    ⭐︎ Om våren – Karl Ove Knausgård
    ⭐︎ Kabalmysteriet – Jostein Gaarder

    Fantasy

    ⭐︎ Odinsbarn – Siri Pettersen
    ⭐︎ Rubinrot – Kerstin Gier
    ⭐︎ Vindeltorn – Tone Almhjell
    ⭐︎ The mists of Avalon – Marion Zimmer Bradley
    ⭐︎ Havet i enden av veien – Neil Gaiman
    ⭐︎ Trollvinter – Tove Jansson
    ⭐︎ The Bad Beginning – Lemony Snicket

    Andre romaner

    ⭐︎ The Goldfinch – Donna Tarrt
    ⭐︎ IQ84 – Haruki Murakami
    ⭐︎ All the light we cannot see – Anthony Doerr
    ⭐︎ Go set a watchman – Harper Lee

    Sakprosa

    ⭐︎ To søstre – Åsne Seierstad
    ⭐︎ Europeere – Simen Ekern
    ⭐︎ Om å skrive – Hans Olav Brenner
    ⭐︎ En av oss – Åsne Seierstad
    ⭐︎ The end of history and the last man – Francis Fukuyama
    ⭐︎ Den tapte krigen: Norge i Afghanistan – Fredrik Græsvik
    ⭐︎ 60 damer du skulle ha møtt – Marta Breen


  • Tid for å oppsummere bokåret 2016! I fjor leste jeg en hel del bøker, selv om det jo alltids er mange flere jeg gjerne skulle ha lest. Ei god blanding av mye forskjellig ble det i hvert fall: skjønnlitterært og sakprosa, norsk, tysk og engelsk, klassikere og nyutgivelser. Til sammen leste jeg 29 bøker, i følge Goodreads. Med andre ord et pent utvalg for ei lita kåring.

    Kristine Graneng

    Årets forfatter

    Helga Flatland

    Jeg falt hodestups for Bli hvis du kan–triologien i år. Det starta med den første boka, Bli hvis du kan, reis hvis du må, som jeg ikke klarte å legge fra meg da jeg leste den ei helg i januar, samme hvor vondt det gjorde. Flatland beskriver sorgen så godt og personene er så levende at det er vanskelig å ikke leve seg inn i det selv, særlig når det finnes så mye å relatere seg til. I sommer leste jeg de to oppfølgerne også, som var like gode. I juleferien begynte jeg dessuten så vidt på Vingebelastning. Gleder meg til å fortsette.

    Kristine Graneng

    Årets sterkeste

    Farvel Syria. Om eit folk på flukt – Emil André Erstad

    Er det ei bok jeg synes var viktig å lese i 2016, så er det denne. I Farvel Syria skriver Erstad om de syriske flyktningene. Han forklarer godt forskjellene på asyl- og kvoteflyktninger, situasjonen i de såkalte nærområdene og responsen flyktningkrisa har fått i Norge og andre land. Men aller sterkest er møtene med syriske flyktninger, både i Norge og i Midtøsten, og historiene deres. Er så glad for at Erstad har skrevet så forståelig og enkelt, men likevel veldig rørende om et tema mange flere burde vite mer om.

    Kristine Graneng

    Årets mest spennende

    Parfymen – Patrick Süskind

    Kanskje den mest groteske og avskyelige boka jeg noengang har lest, men så fascinerende på samme tid! Språket er heller tungt, men så beskrivende som jeg tror det må være for at ei slik historie skal fungere. Jeg liker i hvert fall denne boka veldig godt.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets mest treffende

    Parissyndromet – Heidi Furre

    Parissyndromet beskriver Furre så godt hvordan det er å dra til et fremmed land og skulle prøve å bygge seg et liv der, borte fra alt det man kjenner fra før. Innimellom var det som å lese om meg selv på utveksling.

    Les mer her.

    Årets novellesamling

    Bare mjuke pakker under treet – Levi Henriksen

    Jeg hadde jo en plan om å lese mange novellesamlinger i år, men plutselig forsvant tida, og sluttresultatet endte bare på tre. To Grytten (hvorav den ene var ei samling av noveller fra andre samlinger som jeg stort sett hadde lest før) – også denne da, av Levi Henriksen.

    Bare mjuke pakker under treet er ei samling av noveller med jula som en rød tråd, og det var ganske fin lesning når det lakket mot jul, selv om mange av fortellingene er nokså triste. Mine favoritter var de om den gamle fotballspilleren, om dama som selger juletrær og om soldaten som deserterer.

    Måtte 2017 bli et år med mange flere novellesamlinger på nattbordet. Har allerede notert meg noen jeg skal sjekke ut, men tar gjerne mot tips!

    Kristine Graneng

    Årets koseligste

    Als ich ein kleiner Junge war – Erich Kästner

    I år har jeg tatt meg selv i å lengte etter å ha noen å lese barnebøker for. Det er jo så mange fine jeg aldri har lest! Heldigvis hadde jeg en god unnskyldning til å lese noen av dem da jeg var i Tyskland og prøvde å lese mest mulig tysk. Det hjelper så mye når språket bare er litt enklere. Denne boka var så, så fin – det er selvbiografien til barnebokforfatteren Erich Kästner, om livet i Tyskland på starten av 1900-tallet og hvordan han opplevde det hele som liten gutt, med eventyrlige illustrasjoner og den beste fortellerstemmen.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets morsomste

    About a boy – Roald Dahl

    I år har jeg ikke lest så veldig mange bøker som har fått meg til å le høyt. Kanskje det må være et mål for neste år – finne noen bøker som virkelig løsner på latteren. Mi absolutt morsomste bok er forresten Haikerens guide til galaksen – men nå sporer jeg av. About a boy, ei bok i samme sjangeren som Kästner si, var i hvert fall ei bok jeg humret av. Så mange herlige, fine historier med illustrasjoner til som virkelig sier mye om hvordan universene til Roald Dahl ble til.

    Les mer her.

    Hva leste dere i fjor? Og hva står øverst på leselista i år?

    Bokåret 2015
    Bokåret 2014


  • Kristine Graneng

    Boktips! Nemlig Ungdomsskulen av Heidi Furre. Den handler om Maja, som vi får følge gjennom de tre årene på ungdomsskolen. Heidi Furre forklarer så bra hvordan det føles å gå på ungdomsskolen og ikke helt skjønne hva som skjer. Også er Ungdomsskulen ei skikkelig reise tilbake til den tida da vi fremdeles tok opp Ti i skuddet på kassett for å kunne høre de beste sangene om og om igjen og du var kul hvis du hadde slengbukse. Sårt og fint på samme tid, og veldig verdt å lese.

    Se også:
    Parissyndromet


  • Kristine Graneng

    Nå river jeg meg løs fra skrivinga ei stund for å fortelle om ei fin bok jeg har lest. Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda.

    Kristine Graneng

    Den handler om Camille som sliter med en spiseforstyrrelse, et vanskelig forhold til mora og som er fantastisk til å tegne, men ikke gjør det. Om Philibert som kan fransk historie på rams, men selger postkort utenfor museet og stammer veldig. Om Franck som er tøff på motorsykkel, arbeider lange dager på restaurant og ellers ikke gjør stort annet enn å ta med damer hjem, men som tar seg av bestemora Paulette, som visner bort på et aldershjem. Også handler den om hvordan de fire finner sammen i ei stor leilighet i Paris.

    Kristine Graneng

    Livet til de fire er brettet utover ganske mange sider, men jeg synes det er gode sider, jeg. Det er virkelig ei bok som blir drevet fram av et spennende persongalleri heller enn et drivende plot (handlingsforløpet er nok heller forutsigbart), men det er så mange fine øyeblikk, både varme og såre på et vis. Et lite favorittutdrag over, om tegnelæreren til Camille som forteller hvor viktig det er å uttrykke seg ↟

    Verdt å lese, altså. Den er forresten filmatisert, med Audrey Tatou – noen som har sett den og kan si meg om jeg bør gjøre det jeg òg?