Kristine Graneng

  • Pinakothek der Moderne

    Like ved der jeg bor, ligger det et museumsområde med tre pinakoteker (med et ord som er litt mindre gresk: malerisamlinger) og på søndager koster det bare én euro i inngang. Så jeg og Ida tok oss en tur til det moderne pinakoteket forrige søndag.

    Det ligger inne i en kjempebygning som ser så moderne ut som navnet tilsier.

    Den første delen vi besøkte var design-delen med alle mulig slags ting. «Kan jeg sette meg her?» spurte Ida, også gjorde ho det.

    Disse bilene likte jeg kanskje aller best med denne delen. Vi diskuterte hvilken bil vi ville kjøre på søndagstur med (den hvite nede).

    Ida fant enda en stol, men denne var ikke like god å sitte i.

    Så var vi en snartur innom den grafiske delen, som vi egentlig ikke skjønte så mye av.

    Ida studerer arkitektur, så da passet det jo fint med en egen arkitektur-utstilling.

    Den siste delen var kunst-delen. Vi fant et maleri av Munch!

    Og masse Picasso.

    En favoritt. Jeg mente dette kunne være en moderne versjon av Theodor Kittelsen; Ida mente han ville snudd seg i grava.

    (Det er forresten så fint å ha med seg noen som har mer peiling på kunst enn meg på museum!)

    Her nærmet vi oss den mest moderne delen (samtidskunst), som vi bare måpte av. Typ dansende personer på veggene og skrikende, eggeformet ansikt. Ikke all kunst som gir helt mening altså, i hvert fall ikke for meg.

    «Let us meet together and discuss interesting topics». Livsvisdom med strekmenn.

    Inne i Pinakothek der Moderne ligger det en veldig koselig og lys kafé med trær innendørs og helt greie priser. Der drakk vi en kopp kaffe og spiste litt når vi var sånn passe slitne.

    Også gikk vi rundt i museumsbutikken, der de hadde så utrolig mange fine notatbøker – men alle var selvsagt med ruter. (Er det virkelig noen som bruker notatbøker med ruter, annet enn matematikere?)

    Til slutt tok Ida meg med opp på takkaféen på universitetet hennes (hun går på det tekniske), der det var stappfullt av folk som nøt sommervarmen. Vi kastet bare et blikk mot Alpene (dere kan se dem såvidt det er!) før vi dro ned igjen. Søndag i München er fint!

  • Jeg vil, jeg vil-lista

    Tre bøker jeg vil lese
    – Bli hvis du kan-triologien – Helga Flatland
    – Stillitsen – Donna Tartt
    – A tree grows in Brooklyn – Betty Smith

    Tre saker jeg vil lære meg
    – fransk
    – være litt tøffere og snakke høyere
    – vanne planter riktig

    Tre steder jeg vil besøke
    – Innsbruck
    – Paris
    – Peru

    Tre artister jeg vil på konsert med
    – Mumford & Sons
    – KT Tunstall
    – Bruce Springsteen

    Tre lukter jeg vil kjenne
    – nyslått gress (lukta av sommer!)
    – ferskt brød
    – papir i en bokhandel

    Tre matretter jeg vil lage
    – Gresskarspaghetti
    – Tikka Masala
    – Vestafrikansk peanøttsuppe

    Tre mennesker jeg vil treffe
    – Are Kalvø
    – Joanne K. Rowling
    – Aurora

    Tre ting jeg vil gjøre
    – fjelltur i Alpene
    – skrive ei bok
    – feire 17. mai i Norge! (og det skal jeg!!)

    Tre ting jeg ønsker meg
    – Mimosa Pudica (kil meg-plante!)
    – stripete gensere
    – akkurat passe stor tekanne

    Tre vaner jeg vil ha
    – drikke nok vann
    – øve tysk grammatikk hver dag
    – lese før leggetid

  • Væroptimisme

    I dag danser jeg rundt på kjøkkenet til Daniel Kvammen og The Supremes mens jeg skjærer eplebåter og koker tevann. Plana for dagen er å snekre sammen ei passe skremmende og spennende timeplan for semesteret, få lunsjbesøk av Ida og endelig immatrikuleres på universitetet, for det var visst i dag og ikke på mandag.

    Og siden det er torsdag, så har jeg rota litt rundt i arkivet og funnet en snutt jeg skrev fra da jeg var trønder i Oslo i fjor sommer.

    ”Uheldig med været i dag,” kommenterer en forbipasserende jogger oppgitt. Det er 15 grader og grått og jeg sitter på en benk ved Akerselva med Muramaki i fanget, en varm kanelbolle ved siden av meg og nyter hvor godt det er å kunne være ute en lørdag i juni.
    Han jogger videre. Jeg har nettopp kneppet opp de øverste knappene på ytterjakka mi og løsnet på skjerfet.

    Livet som væroptimist er hardt i hovedstaden – en by full av værpessimister.
    ”Hvor blir det av sommeren?” spør de i tjue grader pluss og strålende sol, med solbriller på nesen, dressjakka over armen, spisende på en is.
    ”Aah, så herlig!” sier en forvillet trønder og nyter sommeren i frykt for at den kan forsvinne når som helst.

    Det er en herlig forandring å kunne titte ut vinduet eller ta noen skritt ut ytterdøra for å kjenne på været og kunne være sikker på hva jeg skal ta på meg i dag. Det er ganske ok å kunne sjekke yr.no, se gult og kunne legge igjen paraplyen hjemme.

    ”Hvor blir det av sommeren?” spør en trønder, nå på hjemmebane, og oppdaterer yr.no en gang i halvtimen på leit etter forandring i værvarselet. ”Nå kommer den,” er konklusjonen når gradestokken tipper ti grader og sola titter forsiktig frem fra bak en regnværssky. ”Nå kommer den!” gjentar trønderen og ligger allerede langstrakt ute på plena i hagen.

    Mer fra Oslo-sommeren:
    Det jeg savner mest her er hei og ha det

    Translation: A piece I wrote on the differences between how one sees the weather in Oslo compared to Trøndelag, the part of Norway I come from.

    ,

  • Fernweh

    Forrige uke snubla jeg over et magasin på nett og trykka det hjem.

    Fernweh. Som er et av de fineste ordene jeg vet om på tysk – lengten etter å reise ut, ut. Og det viste seg å være det helt perfekte magasinet å bla i til en sen frokost, når gårsdagens eventyr enda sitter igjen i kroppen (sju timer frem og tilbake med tog til et helt magisk sted; mer om det senere). Det er på tysk, da, men det passer jo helt utmerket for ei som holder på å lære seg tysk. Og når hodet ikke er helt med på den leken, så er det helt ok å bare se på bildene, drømme seg bort og planlegge hvor man skal ta veien neste gang. Her finner dere det.

    Jeg synes forresten det er så langt mellom de bra bladene. Før i vinter kjøpte jeg et nummer av Elle (mest fordi det var et intervju med Niklas Dyrhaug – han er jo så kul), og jeg ble så skuffa, for jeg følte meg liksom helt tom innvendig etterpå. Vil jo ikke føle det sånn etter å ha lest; vil være full av pågangsmot og motivasjon og kribling i magen! Hva leser dere når dere vil lese noe fint som inspirerer?

    Translation: Reading Fernweh (from here) at breakfast and planning my next adventures! Which magazines do you read to find inspiration?

    ,

  • Wieskirche

    Som om ikke det å se Neuschwanstein var nok å fordøye på én dag, var vi også innom Wieskirche på turen tilbake til München. Etter å ha duppa av den korte turen fra Hohenschwangau i en buss som hadde stått i sola hele dagen, tumla vi ut og fant oss selv utenfor en av de mest berømte rokokko-kirkene i verden. Ei skikkelig pastellkirke. Og så veldig fjernt fra de mørke trekirkene hjemme.

    I de siste minuttene før bussen skulle gå igjen, gikk jeg meg en tur ut bak kirka og så et slikt landskap som gir meg trangen til bare å legge ut på tur: skogkledde åser bølget seg mot alpene, snøen lå kritthvit mot de grønne engene og tre hester beitet i ei innhegning. Kanskje en annen gang!