• Nå om dagen sitter jeg time på time med nesa ned i pensumbøkene. Det er jo stort sett det jeg har gjort dette semesteret, skrevet oppgave etter oppgave, forsøkt å henge med i pensum, men nå har virkelig eksamenstida senka seg. Helt ærlig synes jeg det er litt gøy (er det lov til å si det?). Konkurranseinstinktet mitt våkner for alvor til liv når eksamen nærmer seg, også er det så fint å lære. Oppdage noe nytt, merke at det er noe som har festa seg de siste månedene.

    Samtidig er det dager der jeg vil grave ansiktet ned i puta, ligge i senga til langt på dag og håpe på at de skumle eksamenene som virker så fryktelig uoverkommelige ordner seg av seg selv. Etter fem år med eksamenstid to ganger i året har jeg heldigvis lært meg noen tips slik at eksamenstida blir nokså overkommelig.

    Kristine Graneng

    Hvordan jeg leser

    Leseplan

    Det første jeg gjør når jeg begynner eksamensperioden, er å lage en leseplan for å få oversikt over hvor mye jeg må lese før eksamen. Det er så godt å ha en plan for å se at ting går opp når det er flere eksamener å lese til på én gang eller når pensum synes helt uoverkommelig.

    Jeg deler pensum opp etter tema (som regel er forelesningene også delt opp etter tema, så da tar jeg utgangspunkt i dem), for så å føre opp tekstene på pensum for hver dag slik at jeg veit hva jeg skal lese. Hvis det blir altfor mye på kort tid, så plukker jeg ut det viktigste (NB! Få med deg den oppsummerende forelesninga, så veit du hva det er!) og skumleser resten.

    Det kan for eksempel se sånn ut (#denkjensla når man kan stryke ut det man har lest):

    Kristine Graneng

    Notater

    Når jeg leser en tekst for første gang, tar jeg alltid notater. Da skriver jeg ned de viktigste elementene i teksten i stikkordsform. Hvis det er en artikkel, skriver jeg først og fremst ned hva hovedargumentet er og hvordan det er underbygd. Jeg bruker også å notere i margen når det er noe jeg lurer på eller er uenig i.

    Stort sett prøver jeg å ha lest pensum før forelesningene. Det er så verdt det, synes jeg, når man kan henge med i forelesningene og spørre hvis det er noe man lurer på. Også er det så godt når eksamensperioden kommer og det meste er lest, så jeg bare kan gå tilbake til notatene mine for å se hva som sto i stedet for å pløye gjennom alt av pensum i løpet av noen uker.

    Jeg elsker følelsen av tusjpenn som sklir over svart papir (nykjøpte, spisse Staedtler triplus fineliner <3), så jeg tar aller helst notater for hånd, både når jeg leser og på forelesninger. Noen ganger lager jeg små illustrasjoner og streker under med fine farger for å huske bedre. Minus er at det ikke går an å søke i notatene etterpå, men når det ikke er snakk om notater for mer enn ett semester, bruker det å gå helt fint.

    Tankekart

    Mitt kanskje smarteste eksamenstips (sånn bortsett fra å i det hele tatt lese til eksamen): Etter å ha lest tekstene til et tema, lag tankekart! I mine har jeg med det aller viktigste – det jeg tror det er en sjanse for at jeg får bruk for på eksamensdagen. Det er så mye enklere å få oversikt og å huske når man sorterer ting. Jeg kategoriserer (med nummer!), trekker linjer for å illustrere sammenhenger, markerer ulike konsekvenser og tegner opp fordeler og ulemper til forskjellige punkter. Bruk i hvert fall et ark i A4-størrelse eller enda større, hvis du skriver stort. Og hvis du har en passende partner in crime eller to som tar samme emne som deg, lag et digert tankekart over hele kjøkkenbordet og inviter på besøk for å fylle ut alle kriker og kroker. Det redda ex.phil-eksamenen min. (Står fremdeles i takknemlighetsgjeld til Ida for den D-en.)

    Når jeg har laga tankekart, bruker jeg å se på gamle eksamensspørsmål eller problemstillinger fra forelesningene og svare på dem ved å se på tankekartene – ganske greit, i stedet for å måtte bla seg gjennom mange sider med notater!

    Snakk det ut

    Når jeg først har fått noe inn i hodet, hjelper det meg skikkelig å snakke det ut. Jeg plager mamma/pappa/kjæresten/venner med britiske statsministere, eurokrise og politiske begreper til de sikkert blir ganske lei av meg, men det fine er at da er man nødt til å forklare det på en måte som andre også kan forstå. Da er det så mye enklere å huske og forklare det på eksamen også.

    Hvis du er så heldig å kjenne en gjeng i klassen, er det dessuten kjempekjekt å arrangere kollokvie for å diskutere pensum, eventuelt gjøre noe litt mer kreativt. Eksamenstida mi våren 2015 er fremdeles den beste jeg har hatt fordi vi var en så fin gjeng i tyskklassen som hadde kollokvier der vi spilte Activity (som Alias, bare med mime- og tegne-runder i tillegg til å forklare ordene muntlig) med begreper og tyske ord. Det er nesten så gøy at du glemmer at du øver til eksamen – prøv det!

    Kristine Graneng

    Hvordan finne konsentrasjonen

    Noen ganger skjer det noe magisk når det nærmer seg desember eller mai. Plutselig finner man leseroen – flowen, den man har leita etter hele semesteret. Men noen ganger dukker den ikke opp i det hele tatt. Det hjelper liksom lite om man har aldri så gode lesestrategier hvis man ikke får lest noe. Konsentrasjonen har det med å fordufte når man trenger det som mest – da må man iverksette tiltak.

    Rutiner

    Jeg fungerer aller best med faste rutiner. De mest produktive lesetimene for meg er fra åtte om morgenen og til lunsj. I ti-tida tar jeg en pause for å fylle tekoppen og oppdatere meg på hva som skjer i verden, før det blir lunsj litt senere. Det aller beste med å ha gode rutiner og å komme i gang til rett tid er dessuten at det er så mye enklere å ta seg ordentlig fri da når man er ferdig for dagen, enten når man har arbeida så mange timer som man hadde tenkt eller er ferdig med det som sto på plana.

    Arbeidsplassen

    Det er skikkelig viktig å ha en god og trivelig plass å arbeide på der man ikke blir distrahert av så mye. For meg er det viktig å ha det meste i nærheten når jeg trenger det – varmt vann, te og kaffe, noe å spise på, bøkene, skrivesaker. Jeg synes også det er kjekt å jobbe et sted hvor det også er andre som jobber og der det er lett å gå bort og ta seg pause. Også må jeg gjøre plassen min til mobilfri sone – jeg setter telefonen i flymodus, samme hvor jeg er, ellers er det ganske sikkert at jeg havner på avveie hvis jeg finner på å skulle sjekke klokka.

    Helt fra jeg begynte å studere har jeg stort sett tilbragt mesteparten av eksamenstida ved skrivebordet på rommet mitt, aller mest fordi jeg har vært avhengig av å kunne slappe av ordentlig når jeg har tatt pauser og også fordi det er litt stress å dra meg seg alt av bøker og andre ting opp på biblioteket hver dag, men nå er jeg så heldig at jeg har fått lesesalplass som jeg har flytta inn på, der jeg har alt jeg trenger og det i tillegg er andre folk som knatrer på tastaturer og blar i bøker, sånn at jeg føler meg passe teit hvis jeg gjør andre ting enn det jeg egentlig skal gjøre. Men om kveldene, da tenner jeg fremdeles telys på rommet mitt, lager en stor kopp te og leser ved skrivebordet mitt. Eksamenslesing skal være litt koselig altså, særlig i de mørkeste månedene.

    Leselyder

    Jeg liker det aller best når det er litt lyder rundt meg. Da løper liksom ikke tankene like fort av sted som når det er helt stille og jeg på en måte må fylle den stillheten med noe. Det beste er å ha lyder av folk rundt meg, men når jeg trenger noe ekstra bruker jeg enten å høre på musikk (jazz, klassisk eller soundtrack fra filmer) eller lydeffekter. Det aller beste er å late som om du sitter på biblioteket på Galtvort.

    Nødløsninger (apper)

    De dagene jeg overhodet ikke klarer å konsentrere meg, har jeg to supertriks jeg tyr til. Det første er appen Block & Flow, som deler arbeidet ditt opp i 25 minutters-bolker. Etter å ha jobba en bolk, så får du en liten pause, også er det på’n igjen. Det fungerer skikkelig godt når det er vanskelig å komme i gang. Det andre tipset er SelfControl, som er et dataprogram som blokkerer sider du ikke trenger gå inn på. Aner ikke hvor mange ganger jeg har sjekka ordboka og endt opp på facebook.

    Ikke les!

    Ikke hele tiden i hvert fall! De fleste av oss veit vel hvor viktig det er at kroppen skal ha det bra for at hjernen skal fungere: spis ordentlig mat, drikk masse vann og rør på kroppen. Men det som er like viktig, er å stresse ned i blant. Av og til kan det kjennes som om man svømmer i eksamensstoff. Da er det så viktig å finne på noe annet – å bare la være å lese ei lita stund.

    Gjør ting som ikke er å lese
    Det jeg synes er aller kjedeligst med eksamenstida er ikke de mange timene over bøkene, men hvor avkobla og utilgjengelige alle blir. For meg er det superviktig å gjøre noe annet, også når eksamen nærmer seg – det er jo uansett begrensa hvor mye man kan putte inn i hodet og samtidig forvente at det kommer ut når man trenger det. Hjernen trenger litt tid til å prosessere det som kommer inn. Derfor prøver jeg å fylle kveldene med ting – med filmkvelder og teaterbesøk, strikkeprosjekt og turer. Sånt som man blir glad av! Den aller beste avkoblinga mi er pilates – det er så godt å måtte konsentrere seg så hardt om sin egen kropp at alle andre tanker forsvinner.

    Den hellige dagen før eksamen
    Med mindre det er skikkelig krise, så er dagen før eksamen hellig for meg. Da gjør jeg ingenting som har med eksamen å gjøre. Jeg ser tv-serier, leser ei fin bok, går en lang tur, lager god mat eller drar på trening. Hjernen trenger ordentlig tid til å koble av hvis den skal være klar for eksamen, tror jeg, og jo mindre stressa man er, desto enklere blir det å være våken og opplagt og klar til dyst dagen etter.

    Noen ord til slutt

    Noen ganger gnager stresset og alt synes umulig samme hvor flink man har vært resten av semesteret. Da er det viktig å huske på at det er bare en eksamen. Om det ikke går så bra som man har tenkt, løser det seg alltids på et vis. Og hvis man bare puster ekstra godt med magen, lufter frustrasjonen med noen, får en god klem, så forsvinner som regel det verste stresset.

    Lykke til på eksamen, de av dere som det gjelder! Og skriv gjerne i kommentarfeltet om dere også har noen gode eksamenstips på lur, har noe smart dere gjør når for å koble av eller trenger å lufte litt frustrasjon!


  • Kristine Graneng

    Nok ei skriveuke forbi. Det meste av skrivinga forrige uke skjedde som ei slags krampetrekning på sengekanten rett før jeg skulle legge meg, men innimellom har det kommet noen glimt av inspirasjon òg. Små øyeblikk i hverdagen som har blitt til noe mer. Det blir ikke så mange ord av det – men det er vel uansett ikke det som er det viktige, er det? Bare jeg skriver ned noen av ideene, gir dem litt mat, så kanskje de kan vokse seg større senere – bli til noe som ikke bare er verdt å skrive, men verdt å lese også.

    Totalt: 2900 ord. (I denne farta blir jeg ferdig i august neste år.)

    Kort oppsummert går ikke dette så bra, og når jeg skuer inn i den ikke altfor uforutsigbare fremtiden, så ser jeg ikke annet enn at neppe blir så veldig mange flere ord heller. Men gir jo ikke opp før det er slutt, eh? Skrive litt hver dag, uansett om det er aldri så lite.


  • Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ å komme hjem, så uendelig trøtt og sliten, også serverer bestemor fiskegrateng og sjokoladepudding, og bestefar brer teppet over meg når jeg sovner på sofaen etterpå.

    ❋ da alle skoleungene kom på bussen. – Nå må dere huske å ha på sikkerhetsselene, sa bussjåføren i mikrofonen, og – Ja, det har vi da gjort! svarte ungene skikkelig oppgitt, som om det er den største selvfølgen i verden.

    ❋ historier om da Bratteli var på besøk og bestemor måtte stenge for alle vinduene fordi de skulle ha lysbildefremvisning. Og historier om gamle dager på Byneset over en lang søndagslunsj, om folk jeg ikke aner hvem er, men likevel kan sitte og se for meg når andre forteller.

    ❋ gode klemmer, som noen gang kan virke som løsningen på alle verdens problemer, i det minste i noen små sekunder.

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige

    Når andre har det vondt, og jeg ikke veit hva jeg kan gjøre for å hjelpe.

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak

    ↑ Dette har gjort meg aller mest glad. Ettermiddagsturene og solnedgangen.

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Fikk tilbake semesteroppgaven jeg leverte for litt sida og som jeg følte var åtte sider med bevis på hvor lite jeg kan om økonomiske sammenhenger, også sto det «excellent paper! clear pass!» – og jeg bare, hey! rik finansdame neste! Neida. Men ble glad!

    Jeg har dessuten, for første gang dette semesteret, klart å lese alt av pensum til ei forelesning. Svøper meg inn i den tilfredsstillelsen i stedet for tanken om alt det jeg ikke har rukket å lese resten av høsten. (To uker til eksamen…)

    Kristine Graneng

    Ukas musikk

    Dette har vært ei dårlig musikkuke igjen, altså ingen nye tilskudd på spotify-lista mi, men en kamerat fra München har spilt inn denne som definitivt var et lite høydepunkt.

    Uka som kommer

    Fineste Kari har hatt bursdag, og vi er invitert på middag! + FABELDYR!!  + jeg skal hjem og gjøre ingenting i helga (det vil si, jeg skal jo sikkert gjøre noe, men jeg ikke, og det er fint!)

    Hva har dere hørt på denne uka? Gjort noe spennende?


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    God lørdag, dere! Denne uka tok ei litt anna vending enn jeg hadde tenkt. Dager jeg hadde tenkt å lese pensum og skrive ble plutselig dager jeg gjorde andre ting. Noen ganger må det bare være sånn. Men i helga er jeg på Byneset, der jeg ikke trenger å bry meg om rutetabeller til bussen og hva klokka er, men kan sitte med bøkene mine mens en traktor durer utenfor og hanen galer på nabogården, klø kattene og Raja bak øret når jeg trenger en pause, gå tur med Petter og trekke inn lufta fra fjorden når jeg er ferdig for dagen, like før sola går ned, og komme inn varm i kinnene. Fint.

    Ellers er dette slikt jeg går og tenker på for tida

    ☁︎
    Master, master, master. Ikke bare er eksamensperioden i gang, men jeg skal levere et slags utkast på masteren før jul også. Jeg har heldigvis begynt å lande ei problemstilling – skal skrive om hvordan innvandring ble brukt som argument i Brexit-debatten – men hele dette masteropplegget skremmer meg. Gleder meg masse, masse til å dukke ned i temaet; gruer meg for hva det betyr for hvor jeg er om ett år (ja, ikke det engang). Det er eksamensnerver ganger tusen, sånne jeg egentlig aldri bruker ha så mye av.

    ☁︎
    Jeg trenger et strikkeprosjekt. Noe jeg kan bruke kveldene på til den siste sesongen av Downton Abbey, den jeg har spart på fordi Downton Abbey gjør seg aller best til en stor kopp te og knitrende strikkepinner. Foreløpig har jeg hevet meg på luekjøret igjen – men når jeg er ferdig, da vil jeg helst begynne på en genser. Eller noe til en liten én som nettopp har blitt født og som jeg gleder meg sånn til å hilse på. Er det noen strikkere der ute som har tips på fine oppskrifter til en semi-nybegynner?

    Hva svirrer i hodene deres for tiden? Håper dere har ei fin helg! ⭐︎


  • Da klokka ringte seks i dag, hoppa jeg ut av senga, kjente den nervøse kriblinga i magen. Ute lå snøen i måneskinnet. Jeg slengte ullteppet over skuldrene og gikk ned i kjelleren, skrudde på tv-en. Det føltes litt som julaften. Den følelsen varte ikke lenge. NRK viste et rødt kart, bare noen få blinkende stater var igjen. TV2 hadde allerede utropt vinneren. Donald Trump. Burde vi være overraska?

    Mens EU på mange måter representerte en elite som ikke forstår folket i Brexit-debatten, representerte Hillary denne eliten ved valget i USA. Det er i hvert fall slik jeg oppfatter det. Og det at folk gir uttrykk for en slik avstand, det er helt greit – det er demokrati – selv om avstanden i seg selv er et stort problem. Det som virkelig skremmer meg er at hvordan denne avstanden får gi seg uttrykk – i fremmedfrykt og rasisme. Misfornøyde mennesker raser mot andre som også står utenfor. De bygger murer av ord og hatefulle ytringer. Hvorfor er det slik? Hvorfor leter man ikke etter gode løsninger i stedet – sammen? Hvorfor skjønner ikke de fleste av oss at det fornuftige er å bygge broer for å komme over en slik avstand?

    9. november har sterk historisk gjenklang. 9. november 1923 forsøkte Hitler seg på et statskupp – på mange måter et startsskudd for det som skulle komme senere. 9. november 1938 var krystallnatta, da jødeforfølgelsene i Europa under Hitler virkelig begynte.

    Nå har også USA fått sin 9. november – amerikanerne har valgt en ny president som har fått ri frem på en bølge av fremmedfrykt, kvinnefiendtlighet og forrakt for de demokratiske systemene vi har bygd opp over mange, mange år. Hvorfor skjer dette? Bør vi ikke heller bygge oss opp sammen i stedet for å tråkke hverandre ned?

    Muren i Berlin ble revet ned, også det en 9. november. Vi må rive ned de murene vi er i ferd med å bygge opp mellom oss. Make America great again har plutselig fått en ny betydning.