Eller hva skal man si? Det er 2021, det er hjemmekontor og tilnærma besøksforbud. En nystart som er så tydelig en fortsettelse på året som har vært.
2020 var et skikkelig bedritent år som snudde opp ned på det meste. Vi trenger ikke si mer om det. Men det var mye fint også. Det siste året har jeg kjent sånn på hvor mye bra jeg har, hvor heldig jeg er med familie og venner som er der, om enn på avstand, selv når verden tumler om og stenger ned. Når alt føles svimlende midt oppi det hele, så tenker jeg på det. Ser for meg en hel zoom-vegg av folk jeg er glad i – ingen svarte skjermer.
Vi tar med oss mye fra året som har vært, både på godt og vondt. 2021 starter ikke helt med hvite ark. Men noen av dem er det alltids hvis man bare finner dem fram. Jeg synes følelsen av oppsummering og en ny start når året skifter alltid er god. Tid til å tenke over hva som er verdt å ta vare på og hva som er verdt å legge igjen. Ved starten av dette året har jeg tenkt mye over hva jeg vil at dette nye året skal bli. Det er alle de gamle planene – lære ett nytt språk, springe lengre og bli sterkere, oppleve mer. Men hvis jeg skal velge én ting å notere meg som en påminnelse på håndbaken for dette året, som et slags nyttårsforsett eller mantra for året, så er det å finne ting å glede meg til. Det trengs i det som akkurat nå føles som en veldig lang vinter.
Så akkurat nå gleder jeg meg til yogaøkta og havregrøten om morgenene. Blomstene jeg skal pynte med når vi rydder ut jula. De siste episodene av The Crown. Snøen som skal komme til helga. Song for Eirabu og andre bøker som venter i bokhylla. Bursdagsfeiring på avstand.
Og jeg kjenner det kribler litt av forventing – til et år som man ikke helt kan forutsi og som man antagelig ikke kan kreve så mye av, men som man i hvert fall kan gjøre det beste ut av.
➤ Årets julekort er skrevet og sendt. I år ble det en fin blanding av nisser. Jeg supplerte resten av fjorårets kort med nisser og elger med noen kort jeg fant i butikken på Sverresborg Folkemuseum. Min favoritt er det dere ser et glimt av her, med nissen og katta som står utpå trammen og ser mot månen. Kald vinternattshimmel og ei åpen dør inn til ei varm stue.
Jeg føler julekort er en sjanger som favner vidt – fra lange årsrapporter til korte ønsker om en god jul. Hva skriver dere egentlig i julekort? I mine skriver jeg om været og som oftest om lengsel etter snø. Også om minner fra året som har gått. Å sitte ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe en desemberkveld er en fin anledning til å oppsummere og mimre.
➤ Jeg har fått adventskalender av en kollega – tjuefire pakker som ligger på skrivebordet mitt. Vel, nå er de ikke tjuefire lenger, men så mye godt jeg har funnet i dem hittil! Og i hver lille pakke ligger også den varme påminnelsen om hvor gode folk jeg kjenner.
➤ Vi var hjemme i helga, jeg og lillesøster. Jeg hadde glemt hvor klar stjernehimmelen kan være hjemme ved kysten. Vi kjørte tilbake til byen søndag kveld under en meteorsverm. Stjerneskudd etter stjerneskudd i svarte natta. Og da vi kom oss tilbake på denne sida av fjorden, lå nordlyset som et slør over Fosenalpene.
Jeg er i gang med å fylle spillelister med julemusikk igjen! Gammelt og nytt, klingende klokker og brusende strykere i skjønn forening.
For å få noen flere tips tok jeg prat med en av julemusikkekspertene jeg kjenner, denne gangen Bjørn Tore – som nok har ekstra behov for julemusikk i alle former en desember der julekonsertene i Oslo er avlyst.
Hei, Bjørn Tore!Nå er vi helt i starten av desember. Er det noe musikk som er spesielt advent for deg? Eller går du all in med julemusikken fra begynnelsen av?
– Jeg begynner før desember! Fordi jeg synger i kor og fordi det er så fint, så klarer jeg ikke spare det til bare én måned. Men siste uka i november blar jeg gjennom avisene for å få med meg det som er nytt av året. I desember hører jeg på julemusikk hele tida. Med en gang jeg kommer inn i en bil, så setter jeg på en julekanal på radioen.
Er det noen av årets nye låter som har festa seg allerede?
– Ulrikke Brandstorp sin Finnes du, jul? Magisk, liten sak. Jeg stoppa veldig opp og hørte på den. Det er virkelig noe magisk ved den.
– Blue Christmas av Oda Loves You.
– Også har jeg gjenoppdaga ei låt av Ingebjørg Bratland, som har – om ikke verdens – så i hvert fall skandinavias nydeligste stemme: Vintersong.
Den er fin! Men blir du lei av noe julemusikk?
– Hvis jeg kan velge å ikke høre All I want for Christmas, så velger jeg det. Have yourself a merry little Christmas med Kurt Nilsen kan det også bli vel mye av.
– Ellers er det få julesanger jeg ikke liker, men det er en del som ikke gir meg julestemning. CeeLo Green har et av favorittjulealbumene mine, men All I need is love med The Muppets gir meg ikke julestemning.
Har du noen guilty pleasures?
– Nei, det er ingen sanger jeg blir flau av å høre på! Men jeg hører kanskje vel mye på Let it go fra Frozen. Det er ganske lytt her jeg bor. Jeg tar meg selv i å tenke: «Oi, nå har naboene hørt at jeg har hørt Let it go på 10 forskjellige språk…»
Over til den andre enden av skalaen: Hva er dine favoritter av de gamle, klassiske sangene?
– Deilig er jorden er den absolutte favoritten. Det blir ikke jul uten at man har sunget den.
– Mitt hjerte alltid vanker er en annen favoritt. Jeg får klump i halsen når vi kommer til dette verset:
Jeg gjernepalmegrene / vil om din krybbe strø. / For deg, for deg alene / jeg leve vil og dø. / Kom, la min sjel dog finne / sin rette gledes stund, / at du er født her inne, / i hjertets dype grunn.
– Den siste favoritten er Det lyser i stille grender. Gjerne versjonen med Odd Nordstoga og Sissel.
Jeg tror det også er mine favoritter – kanskje sammen med Romjulsdrøm. De er alle veldig billedlige. Enkle å drømme seg bort i. Men slik er det vel gjerne med julesanger. Har du andre tekstlinjer du liker godt?
– Det er mange småting som dukker opp i sanger. I Real Group sin The World for Christmas synger de: «I only want the world for Christmas, the blue green for ever turning world for Christmas.» Det er et fint bilde, med den blå og grønne kloden.
– «Det snør, himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer» i Anne Grethe Preuss sin Når himmelen faller ned.
– «I’ll be home for Christmas, if only in my dreams.»
Når klokka slår fem julaften og freden senker seg over de tusen hjem. Hva hører du på da?
– Da er jeg på vei hjem fra kirka. Vi sitter i bilen og hører klokkene slår over hele landet. Sølvguttene synger jula inn.
Til slutt, kan du gi meg fem tips på noen mer ukjente perler få har hørt, men alle burde høre?
✶ The World for Christmas – Real Group ✶ White Winter Hymnal – Pentatonix ✶ Silent Night – Priscilla Ahn ✶ I den kalde vinter – Christel Alsos ✶ Run Rudolph Run – CeeLo Green.
– Hele albumet til CeeLO Green – CeeLo’s Magic Moment er fantastisk. Det ser så tacky ut, med den røde bilen og reinsdyret i gull, men han synger så sinnsykt bra.
Det er adventspynta i vinduet. Ikke den fineste adventspynten – ikke snøhvitt og mykt slik det var forrige helg – men stjerna vår lyser ned mot regnvåte gater i Trondheim på denne siste novemberdagen i dette merkelige året. Det lukter nyskrella klementin her inne. Det lilla lyset vi tok frem i går brenner på stuebordet. Det er desember om bare et øyeblikk.
Det tok meg ei lang stund å forstå at det var november. Det er som om hele året er et stort kaos av dager og måneder som går i surr. Bare en jevn flyt av arbeidsdager og smitteverntiltak. Ikke så mye som bryter opp – ingen helgeturer, ingen store markeringer. Og når heller ikke været der ute er helt innstilt på riktig tid, blir det vanskelig å holde tritt.
Men når desember nå står på trappene, er jeg fast bestemt på å markere overgangen med brask og bram. Det skal ikke være tvil om at i morgen starter adventstida. I år blir det frokost på sofaen mens vi ser på årets adventskalender på NRK, med krydderte og en klementin til dessert. I år er året da julekortene skal bli sendt i tide og jeg treffer på mengden pepperkakedeig. Vi skal danse til Putti Plutti Pott mens vi lager middag. Og om ikke vi kan invitere hjem på rødvinsgløgg i år, så får det bli risengrynsgrøt og adventskos over zoom.
Jeg sitter i høstmørket med en stor kopp te og lunken gresskarpai med krem, og i kveld har jeg begynt å se The Crown igjen mens jeg venter på den nye sesongen som starter søndag. Det blir skikkelig seriefest den kommende uka! Først tilbake til dronning Elizabeth og den britiske kongefamilien. Så et gjensyn med Lyra og Pan i sesong to av Den mørke materien. Det er godt å ha noe å se fram til nå når det blir mye tid hjemme igjen.
Det er vel neppe bare jeg som har sett flere serier enn vanlig i år – som har hatt ekstra behov for lettvint virkelighetsflukt. Jeg har sett igjen noen gamle klassikere (Glee – får meg alltid i godt humør!), men har også oppdaga noen nye perler.
Mrs. America (HBO) er kanskje den største favoritten i år. Om kvinnebevegelsens i USAs kamp for å få vedtatt Equal Rights Amendment på 70-tallet – og om de konservative kvinnene som kjempa mot. Så spennende å følge kampene innad i de to leirene. Og persongalleriet er fantastisk – Cate Blanchett som Phyllis Schlafly? Utrolig.
I The Plot Against America (HBO) vinner nazisympatisør Charles Lindbergh presidentvalget i stedet for Roosevelt i 1940. Vi følger familien Levin som bor i New Jersey, i et USA der antisemittismen får stadig større spillerom og fotfeste. Det er en skremmende serie, og ikke minst alltid aktuell, men særlig i ei tid der det ikke er like gitt at demokratiet står så stødig.
Mer politisk drama, takk. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke har sett Borgen (Netflix) før? I første episode vinner Birgitte Nyborg overraskende valget og blir statsminister for det liberale partiet i Danmark. Det er politiske intriger og spill, men på et nivå som er akkurat passe for min smak – et slags edruelig, skandinavisk House of Cards.
Men man jo ha noe først og fremst koselig å titte på også, og det er svenskene gode på – herlige kostymedrama! Vår tid er nå (Viaplay) er historien om familien Löwander og restauranten Djurgårdskällaren som starter med et kyss i fredsrusen etter andre verdenskrig og går flere tiår frem. Mycket bra!
