• Nå sitter jeg ved et skrivebord på hybelen min i Trondheim. Et helt eget skrivebord på rommet – det har jeg virkelig savnet etter et halvår der den eneste fornuftige plassen å sitte og skrive var ved kjøkkenbordet. Gleder meg til å tilbringe kvelder her i høst med tente stearinlys, store kopper te og knatrende tastatur. Takk til dere som gjorde dette mulig: takk til bestemor og bestefar som lånte meg bilen så jeg kunne frakte det hit; takk til pappa som bidro med bærehjelp; takk til Petter som hjalp meg med å skru det sammen.

    Men spøk og skrivebord til side og over til det jeg egentlig tenkte jeg skulle skrive om, nemlig uka som var.

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet
    Kaffe! Jeg har fått ei mokkakanne av Ida, og forrige uke fikk jeg kjøpt meg kaffe til den (Fransk Kontinental fra Kaffebrenneriet) Jeg holder fremdeles på å lære meg hvordan jeg skal bruke den helt riktig (Ida sender meg anvisninger på snapchat, tenk å ha en så fantastisk venn <33), men jeg synes den smaker skikkelig godt allerede, jeg. Særlig med et par biter sjokolade til akkurat når energinivået er på vei ned om ettermiddagen.

    Ukas gladsak
    Da vi var små, var det alltid den eldste broren min som stakk av med alle gevinstene når vi var på basar. Og jeg snakker ikke om servietter og tevarmere – nei, her snakker vi varmepumper og alle hovedgevinstene. Men nå, omsider, begynner vinnerlykken å komme til meg òg! Dagen etter at jeg skrev innlegget om filmene jeg kan tenke meg å se på kino i høst, dukket det opp en melding i innboksen min at jeg hadde VUNNET kinobilletter til Løvekvinnen! Nå gleder jeg meg til å ta med lillesøster på kino!

    Kristine Graneng

    Ukas «bra jobba»
    Jeg jobba med den siste eksamensoppgaven hele forrige uke, sterkt hjulpet av biblioteksdate med Silje, god te og bestemor som kom innom med vafler på lørdag. Nå har jeg bare finpussen igjen før jeg leverer i morra! Det gjenstår riktignok å finne en bra måte å feire på! Min egen lille eksamensfest. Noen som har noen ideer?

    Ukas skuffelse
    Eksamensoppgaven som tok all energien som jeg kunne ønske jeg hadde hatt til andre ting. Som å dra på den linjeforeningsfesten jeg droppa fredag kveld og tok båten hjem i stedet. Og til å komme meg ut på tur – særlig den dagen Trondheim så helt magisk ut i morgentåka.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk
    Fremdeles uten øreplugger (men de er lokalisert!) var forrige musikkuke også litt død, men jeg har pussa litt på høstspillelista mi (When autumn leaves start to fall) og lagt til noen gamle favoritter og noe nytt jeg må høre på. Blant annet Strange Sight og Float av KT Tunstall som er så herlig disney-iske for et hode som trenger noe enkelt å fordøye for tida.

    Uka som kommer
    Denne uka skal jeg fylle med så mange pusterom som mulig: gå turer, lese bøker, lage gode middager, se siste sesong av Game of Thrones (endeliiiig!). Forelesningene starter så smått denne uka før det braker skikkelig løs neste uke, så da er det om å gjøre å tømme hodet og rydde plass for alt det nye som skal inn. Til helga skal jeg dessuten kjøre nordover til Snåsa med en fin liten gjeng! Gleder meg sånn!

    Hva har vært deres opp- og nedturer denne uka?


  • God fredag! Jeg er snart på vei ut døra for å ta båten hjemover gjennom regn og vind til ei helg med Popquiz, den siste innspurten på eksamenen og forhåpentligvis en tur ut i marka hvis høstværet gir seg og sola titter frem. Her er litt å tenke på enn så lenge pluss noen nyttige tips! Håper dere får ei strålende helg, samme om det er dere eller sola som stråler mest!

    Kristine Graneng

    Menn vil tvinge kvinner til å ta på seg klær.
    Menn vil tvinge kvinner til å ta av seg klær.
    Den eneste fellesnevneren: Menn vil tvinge kvinner.
    – Jonas Gardell

    Jeg synes dette var så godt sagt av Jonas Gardell. Det som skjer i Frankrike får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Det er så sykt at svaret på undertrykking av kvinner skal være mer undertrykking av kvinner – bare fra den andre kanten. Hva er det egentlig man tror man oppnår med det?

    Reising med Google Maps

    Nå er de fleste kanskje ferdig med reisinga for ei stund, men aldri for tidlig å forberede seg på neste tur! Julia har skrevet et innlegg om hvordan man lagrer favoritter i Google Maps og kartet så man enkelt kan bruke det når det trengs. Kjekt!

    Sensur på Facebook

    Jeg synes det er ganske skremmende hvordan Facebook både sensurerer og filtrerer informasjonen vi får, særlig med tanke på at bare flere og flere leser stadig mer nyheter på Facebook. Se bare på denne artikkelen om bilder som ikke slipper gjennom Facebook-sensuren.

    Hvordan ta vare på stueplanter

    Ukas desidert koseligste tips! Jeg sleit skikkelig med å finne ut hvordan jeg skulle ta meg av plantene mine i München, men nå (i seneste laget…) kom jeg over denne artikkelen om hvordan man kan ta best mulig vare på stueplantene! Så nyttig! Nå har fremtidige planter som flytter inn hos meg ikke fullt så mye å frykte!


  • Jeg gleder meg til å gå inn i kinosalen i høst en helt vanlig ettermiddag eller en langsom søndag, med en liten pose sjokolade i lomma og kroppen boblende av forventning. Det siste virker i hvert fall ikke å være noe problem i høst, for det er så mye på kinoprogrammet som det fint går an å glede seg til. La oss ta en titt!


    Love & Friendship
    Her er jeg litt seint ute, for det virker som om Love & Friendship allerede er ute av kinoprogrammet i Trondheim, men denne må jeg se en eller annen gang. Jane Austen sin humor er så klasse, og når Erlend Loe sier de har klart å overføre den til lerretet på en bra måte, så tror jeg på det.


    SVK – Store Vennlige Kjempe
    Barndomsminner! Jeg husker hvordan Store Vennlige Kjempe var så gruelig skummel, men lun på samme måte (klassisk Roald Dahl med andre ord). Selve historien har blitt borte for meg siden da, annet enn et bilde av kjempen som titter inn gjennom vinduet. På tide med en gjenoppfrisking altså! Å se familiefilmer på kino er dessuten noe av det fineste. Denne må jeg se.


    Kongens Nei
    Jeg liker når det kommer gode norske filmer, og denne gleder jeg meg virkelig til! 


    Løvekvinnen
    Denne hadde jeg på en måte avskrevet, uten å vite noe som helst om den, men etter å ha sett traileren, som jeg syntes var så fin, tror jeg må vurdere å se denne også!


    Café Society
    Woody Allen på kino en søndag bruker å være ganske perfekt, og i høst blir det en ny anledning til det. Jeg er kanskje ikke helt overbevist av historien i traileren, med Steve Carell, 30-tallet og litt lett jazz på toppen – det er verdt å se nærmere på.


    Under kirsebærtrærne
    Dette ser ut som en så søt film med et så fint persongalleri!


    Fabeldyr og hvor de er å finne
    Og så selve høydepunktet til sist! Jeg er så spent på denne filmen, men trailerne hittil synes jeg har vært lovende! Også med Eddie Redmayne da. Smelt.

    Hvilke filmer ser dere frem til i kinomørket i høst?


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Schwarzwald var nesten litt skuffende etter Alpene, men når jeg ser tilbake i ettertid med det hele litt på avstand, så var det ikke så verst fint der heller! Vi overnatta et stykke utenfor Freiburg, helt vest i Tyskland, og kjørte nedover mot Titisee-Neustadt på formiddagen for å gå opp på det høyeste punktet i Schwarzwald: Feldberg.

    Området er lagt opp så turistvennlig som du får det – det manglet bare asfalt på stiene. Vi parkerte i et digert parkeringshus like ved et vintersportsanlegg, gikk forbi taubanene og videre opp tjue-tretti minutter til toppen. Der oppe var det bygd tre utsiktspunkter. Det ene tårnet var attpåtil et skinkemuseum (kan noen egentlig fortelle meg hvem som går opp på fjelltopper for å besøke skinkemuseum?).

    Heldigvis var utsikten fin – på en dag der været er rett kan man visst se alle de høyeste fjelltoppene: Zugspitze, Chasseral, Mont Blanc. Det var nok ikke så god utsikt da vi var der, men vi så likevel temmelig langt: skogkledde åser den ene kanten og flate gressletter den andre.

    Det er visst ganske mange turstier det går an å gå på Feldberg, men vi fant en som gikk nedover igjen etter å ha besøkt toppen. Tips hvis dere noen gang havner på Feldberg: Ta stien som går på vestsiden! Mye, mye koseligere og nesten ingen folk!

    Mer fra turen:
    Klausenpasset, Sveits
    Vaduz, Liechtenstein
    Jaufenpasset, Italia
    Cascate di Stanghe, Italia
    Innsbruck, Østerrike
    Garmisch-Partenkirchen, Tyskland


  • Det har begynt å bli en stund siden den kvelden i München da jeg sloss med meg selv om jeg skulle lese ferdig boka eller ikke. Lese ferdig boka-siden vant, selvsagt – gullmedalje til de som har selvdisiplin til å spare på slike bøker! Det tok derimot en god del mer tid å fordøye den, men her er noen tanker (helt uten spoilere).

    Kristine Graneng

    Jeg har vært litt skeptisk. Når det har vært snakk om spin offs og små drypp av informasjon fra Potter-universet, har bekymringsrynkene dukka opp i panna mi. Ikke ødelegg barndomsmagien, har jeg tenkt, passe engstelig for at den verdenen jeg levde meg så inn i helt fra jeg var ni-ti år til jeg gikk på ungdomsskolen på et eller annet vis skulle bli ødelagt. Nå er jeg ikke så bekymra lenger.

    Universet i The Cursed Child er det samme gamle Potter-universet, så absolutt. Å treffe igjen de fleste av karakterene, med noen få unntak, var som å treffe igjen gamle venner – selv om noen kanskje hadde blitt litt voksnere i løpet av årene, var de likevel til å kjenne igjen. Men jeg likte nok aller best de nye: Samspillet mellom de to minste var så fint med så mange gyldne sitater og så mange følelser det går så veldig godt an å kjenne seg igjen i, selv om plottet er rimelig heftig og så utrolig fjernt fra min virkelighet. Jeg grein allerede på side femti.

    The Cursed Child er jo et skuespill. Jeg har i grunn aldri lest noe skuespill før, annet enn som del av pensum, men jeg ble overraska hvor lett det lot seg lese og overføre til bilder i det samme universet som da jeg leste bøkene. Dramaturgien er nok kanskje det som skiller skuespillet mest fra bøkene – det blir liksom så mye mer rett på sak når alle de små krumspringene er luket ut.

    Akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde vært litt mer open minded tidligere og skaffa billetter til teateret i London, men enn så lenge trøster jeg meg med at det ikke er så lenge igjen til Fabeldyr og hvor de er å finne. Always <3