• Altstadt, Bamberg

    Åh, nå vil jeg ta en liten avstikker til Tyskland og Bayern igjen! Jeg var jo tilbake dit i februar, og grunnen til den turen var at jeg skulle være ei uke i Bamberg for å kurses i forskningsmetoder. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å gjøre akkurat det. For selv om jeg satt inne i et klasserom fra morgen til kveld, kunne jeg spise frokost med utsikt til domen, kjøpe Laugenhörnchen i et bakeri på vei til universitetet og utforske nye gater på vei hjem. Her har jeg samla noen av de fineste stedene jeg fant mens jeg var der.

    Bamberg

    Bamberger Dom

    Det ble ikke så mye tid til sightseeing mens jeg var i Bamberg, men lørdag morgen, da kursene var over og jeg hadde noen timer før toget mitt gikk, tok jeg med meg kameraet ut i byen. Først gikk jeg opp til Bamberger Dom, katedralen fra 1200-tallet som ligger på toppen av en liten ås med utsikt utover byen. Jeg liker å være i byen når det er stille i gatene. Det er det visst en lørdag morgen i februar i Bamberg – det var stort sett bare nonnene og eldre menn med morgenavisen og en gul postbil og jeg.

    Bamberg

    Bamberg

    Kleine Venedig, Bamberg

    Kleine Venedig, Bamberg

    Klein Venedig

    Elva Regnitz deler Bamberg i flere deler. Over elva går det flere bruer som binder dem sammen. Kanskje mest berømt er brua med Altes Rathaus, det prektige bygget dere ser på bildet nedenfor. Den siste kvelden min i Bamberg satt jeg nede ved elvekanten med en brun papirpose fra bakeriet, så på stokkendene som fløt på strømmen og over på Kleine Venedig, lille Venezia, rekka med fargerike fiskerboliger langs Regnitz. Jeg tror det må ha vært det aller beste øyeblikket den uka.

    Bamberg

    «Bergstadt» – gamlebyen

    Bergstadt har navnet sitt etter de sju åsene som ligger i denne bydelen. På en av dem ligger Bamberger Dom, som jeg allerede har nevnt, mens de andre, som jeg ikke rakk å besøke denne gang, kan by på hver sin severdighet. Men utenom åsene med de flotte byggene, er det også mye annet å se. Ved Altes Rathaus ligger et antikvariat og i de trange gatene videre innover gamlebyen er det flust av artige små butikker og koselige spisesteder.

    Til å være en liten by – det bor rundt 80 000 i Bamberg – er det mye liv i gatene. Hver kveld da jeg gikk gjennom gamlebyen på vei tilbake til ungdomsherberget jeg bodde på, var det fullt av folk som sto i den smale gata utenfor Schlenkerla og drakk øl. Schlenkerla er ett av flere bryggerier i Bamberg og er kjent for sitt Rauchbier, et øl som smaker akkurat det navnet tilsier – røyk. Det er også et typisk tysk serveringssted, altså definitivt et sted man kan gå hvis man har lyst på feit mat og sauerkraut.

    Om man ikke er så gira på frankisk mat, finnes det også mange alternativer i gamlebyen. Little Italy (Pfahlplätzchen 4) og Zapfhahn (Untere Sandstraße 14) var to av restaurantene jeg besøkte i løpet av uka som både kunne by på koselig stemning og god mat.

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Inselstadt

    I midten av Bamberg, mellom Regnitz to armer, ligger Inselstadt, øybyen. Hver morgen da jeg gikk gjennom Grüner Markt var de i ferd med å åpne opp bodene med frukt og grønt. En av morgenene møtte jeg på en smårufsete mann som gikk og leste høyt fra ei notatbok. Jeg tenkte han sikkert var en filosof på morgenrunden sin. Så veldig tysk.

    Jeg synes det er fascinerende hvordan de klarer å kombinere det moderne med det gammelmodige. Så tradisjonsbevisst, men samtidig framoverlent. Storslåtte bygninger side om side med emballasjefrie butikker, iskremkafeer og H&M.

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Tenk at en by kan være så fargerik i slutten av februar!

    En oversikt over de andre byene i Bayern jeg har besøkt og skrevet om finner du her.

     


  • I 2016 forelska jeg meg i Bayern. Da jeg flytta til München på utveksling for et halvår, var det med drømmen om helgeturer til Alpene, utflukter til gamle festninger og slott. I Bayern er det ikke vanskelig å få realisert den drømmen. Enda er det byer jeg gjerne kunne tenkt meg å besøke – særlig Nürnberg og Bamberg, men her kommer en oversikt over de jeg rakk å innom.

    Ikke bare er Bayern et flott område, men det er også veldig godt tilrettelagt for å reise med tog. Med Bayernticket kan du betale 25 € for én billett pluss et tillegg på 6 € for hver ekstra passasjer. Mer informasjon om Bayern-billetten finnes her. Så radig når togene i tillegg går ofte og fort og er passe komfortable!

    München

    München

    München ligger midt i Bayern og er perfekt som utgangspunkt for reiser rundt om i delstaten. Vel verdt en tur i seg selv òg – jeg bodde der ett halvt år og rakk enda ikke å oppleve alt jeg ville. I sentrum yrer det av turister, særlig rundt Marienplatz, men byen ellers føles nokså romslig og koselig med store parker og små, hyggelige kafeer. Hadde jeg hatt én dag i München, ville jeg prioritert å rusle gjennom Englischer Garten, se på surferne på Eisbach, gå til pinakotekene og NS-museet og drikke cappuccino på Josefina.

    → En guide til München

    Augsburg

    Augsburg

    Augsburg, under en time fra München, er en av de mest spennende byene jeg besøkte. Som i de fleste bayerske byer er det et mylder av kirker der, små og store. Den aller mest fascinerende kirka var nok Hoher Dom zu Augsburg, som så ut som et lappeteppe fra all slags svunne tider. Fuggeriet, verdens eldste sosialboligkompleks som enda er i bruk, er også verdt et besøk.

    → Augsburg: Del I

    → Augsburg: Del II

    Passau

    Passau

    Passau ligger et steinkast fra grensa til både Østerrike og Tsjekkia, et par timer fra München. Passau er trange gater og gamle pastellbygg rundt hvert hjørne. Det er ikke en stor by, men perfekt stor for en dagstur – da rekker du å få med deg både St. Stephan-domen, stedet der elvene Inn, Donau og Ilz møtes i et mylder av grønntoner og å spise på restauranten på festningen oppe i dalsida med utsikt over hele byen.

    → Passau – byen ved de tre elver

    Rothenburg ob der Tauber

    Rothenburg ob der Tauber

    Min absolutte favoritt i Bayern! Rothenburg ob der Tauber, den røde byen. Ser man den fra oven, noe man absolutt bør gjøre, er det ingen tvil om hvor den har fått navnet fra: Innenfor de gamle bymurene er alle takene røde. Det er vel verdt en tur for å spasere inni murene, klatre opp i rådhustårnet og titte innom de små butikkene (bamsebutikken og juledekorasjonsbutikkene aller helst!). Schneeballen, den lokale spesialiteten hos bakeriene, anbefales derimot ikke. Togturen hit er den lengste fra München – tre-fire timer med en del omstigninger – men Rothenburg kan man ikke gå glipp av.

    → Rothenburg ob der Tauber, del I

    → Rothenburg ob der Tauber, del 2

    Regensburg

    Regensburg

    Jeg dro til Regensburg alene en dag jeg var lei av regndager i München. Togturen dit tok i underkant av to timer. Regensburg ligger nord for München. Det fineste ved byen var å sitte ved den schönen, blauen Donau, som var mer brun enn blå, dingle med føttene og spytte morellsteiner i elva og å smugtitte på slottet gjennom gjerdet rundt parken. Kanskje ikke den mest spennende byen hvis man allerede har sett et lite utvalg bayerske byer, men koselig var det!

    → Regensburg

    Partnachklamm

    Garmisch-Partenkirchen

    Garmisch-Partenkirchen er jo ikke en by – det er i grunn to landsbyer som har smelta sammen – men siden man også kan reise dit med Bayernticket, må den være med. Skulle jeg valgt meg bare ett sted å reise i Bayern, ville jeg dratt hit, til høye fjell og grønne elver og innsjøer. Toget tar bare en og en halv time i sydlig retning fra München, og det er så verdt det når det flate åkerlandskapet brått blir bytta ut med alper. Anbefaler å gå til OL-anlegget og videre opp til Partnachklamm eller å dra innover mot Zugspitze og Eibsee. Det er så OVERVELDENDE vakkert.

    → Garmisch-Partenkirchen og Partnachklamm

    → Garmisch-Partenkirchen & Eibsee

    Lindau

    Lindau

    Lindau er en skikkelig sommerby, en slik alle folka i tyskbøkene på ungdomsskolen dro på ferie til. Den ligger ved Bodensjøen, og også delvis den, for halve byen er på ei øy. Så vakre bygg, skikkelig bra utvalg av gelato og aller finest – sjøen.

    → Lindau og Bodensjøen

    Salzburg

    Salzburg

    Siste by ut er å tøye Bayern-grensa langt – Salzburg ligger ikke engang i Tyskland, men er likevel del av rutenettet for Bayernbilletten. Kjekt! Fødebyen til Mozart er en av mine favorittbyer. Den har liksom alt – trange gater, fancy bake- og konditorvarer (Sachertorte og Mozartkuler), en svær festning som våker over byen og utsikt mot fjell. Dessuten var det her Sound of Music ble spilt inn, favorittfilmen min da jeg var lita. Slik en herlig by å drømme seg bort i! Samtidig er det en skikkelig turistby, så om det er mulig å dra en dag litt utenfor sesongen og ikke i ei helg, ville jeg gjort det.

    → Salzburg, del I

    → Salzburg, del II

    → Hohensalzburg og Sachertorte


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Neste punkt på lista i Rothenburg etter at vi hadde vært oppe i tårnet i rådhuset, var et museum i et gammelt kloster. Siden jeg kom til München har jeg riktignok blitt fullstendig håpløs på å vite hvor jeg skal (mest fordi jeg ikke har mobilnett, altså ikke noe google maps), så vi la i vei nedover ei gate med magefølelsen som kompass.

    Rothenburg kan skilte med Tysklands største bamsebutikk: Teddyland. Jeg har aldri før tenkt over hvor mange gode grunner det finnes til å kjøpe bamser i sjiraffdress, bamsebokmerker og uglekosedyr når man er 24 år (som om ikke ”de kan koses med” skulle holde i massevis!), men der inne var det umulig å la være. Jeg endte opp med en liten papirpose som jeg la i sekken før vi fortsatte vi videre og gikk inn i ei kirke. Det viste seg å være Franziskanerkirka, den eldste kirka i Rothenburg. Ei koselig dame fortalte oss rolig og med veldig markerte r-er om historia til kirka, om hvem våpenskjoldene som hang på hver side av kirkerommet hørte til og om hvordan det brukte å være konserter der på grunn av den gode akustikken. Og da vi trodde hun var ferdig med å fortelle, tok hun oss med til midten av rommet og pekte ut gjennom vinduet: ”Se, der oppe har storken bygd et reir!”

    Storken var der ikke akkurat da, men tror dere ikke det dukket opp et storkenebb fra et reir da vi hadde gått et stykke videre!

    Da det ble tid for å spise, fant vi en restaurant med uteservering som så ut som om den var plassert på en gammel grunnmur og som hadde en liten karusell stående innimellom bordene. Vi bestilte Flammkuchen, som visstnok skal være forløperen til pizza. Da vi satt og ventet på maten, kom det en katt snikende bortover muren; en skikkelig fin grå og hvit pus, men som hanglet halen sin. Så trist!

    Omsider fant vi frem til klosteret, med en fin urtehage utenfor. Men da vi skulle gå inn til museet, fortalte dama i billettkassa oss at de stengte om en halvtime, og vi vendte i stedet nesen mot noen kopper kaffe. Også ruslet vi rundt i byen, og ut gjennom byporten for å oppdage at det fremdeles fantes en verden utenfor middealdermurene. Og akkurat da vi hadde kommet oss under tak på togstasjonen, begynte det å regne. Så perfekt lang dag i en koselig by!

    Translation: The second part of our day in Rothenburg ob der Tauber was spent in Teddyland, the Franziskaner Church, where the lady there kindly told us about the history of the church, and, as we were about to leave, pointed through a window and said: «Look, a stork has built a nest there!» We had Flammkuchen for dinner, and then we went to see an old monastery, before finally heading out through the city gates to catch our train back to Munich.


  • Det var i ni-tida forrige tirsdag, og jeg kom for å treffe Ida på togstasjonen, som akkurat da var midt i en samtale med ei gammel dame som gjerne ville fortelle hvor bra kong Harald er. Vi hadde bestemt oss for å ta turen til Rothenburg ob der Tauber, en liten by som ligger ganske langt nord i Bayern: En tre og en halv timers togtur med to togbytter på bare noen minutter hver.

    Nordover lå landsbyene som små flekker mellom alt det grønne, hver minste by markert med et kirketårn som stakk opp mellom husene. Vi så landskapet gli forbi: fra helt slette åkrer til bølgende åser. Vi speidet etter traktorer, så slott og geiter. Til slutt endte vi opp på et lite tog med vinduer fra tak til gulv sammen med blant annet to eldre nederlandske menn med tursko og sjal i halsen som så virkelig så ut som om de skulle ut og oppleve verden. Toget tok oss med det siste kvarteret til Rothenburg, og så gikk vi i noen minutter fra stasjonen inn til gamlebyen.

    Mens Ida hadde sørget for å ha togruta vår klar, hadde jeg gjort research på hva vi kunne se nærmere på når vi kom frem. Først på lista mi sto bymuren. Hele byen er omgitt av en mur som det går an å gå inni, med steiner og trapper som det er tydelig at har blitt gått på i mange hundre år. Da vi følte vi hadde kommet langt nok, gikk vi ned fra muren og havnet i ei handlegate med de rareste små butikkene det går an å tenke seg. Det var håndarbeidsbutikker, lekebutikker, julebutikker og aller morsomt – en slags religiøs butikk som blant annet solgte røkelse med hasjlukt. Aldri før har jeg konsentrert meg så hardt om porselensdyr for ikke å bryte ut i latter.

    Jeg tror også det må ha sett ganske komisk ut for de som gikk forbi da jeg og Ida bestemte oss for å prøve spesialiteten i Rothenburg: schneeballen. Du finner dem i alle bakeriene: runde bakverk strødd med melis, så de ser ut som snøballer. Eller med kanel, med karamell eller dyppet i mørk sjokolade, hvis man heller vil ha det. Vi kjøpte liksågodt en liten i hver smak som vi tenkte vi kunne dele, men det viste seg å være enklere sagt enn gjort. Så der satt vi på en mur, med hver vår kaffekopp og hendene fulle av sjokolade og melis og spiste noe som lignet mest på fattigmannsboller og som, for å være helt ærlig, ikke var spesielt godt.

    Inne i kjernen av Rothenburg ligger det et rådhus med et tårn det går an å klatre opp i: først opp en lys og stor trapp, deretter gjennom et stort rom som ligner mest på et mørkeloft og til slutt opp ei smal, smal trapp som så ut som den hadde vært der for alltid. Oppe på toppen var det ingen tvil om hvor Rothenburg har fått navnet sitt fra – det var mursteinsrøde tak i alle retninger. Vi ble riktignok ikke der oppe så lenge, for å være høyt, høyt oppe over bakken på et sted der det nesten ikke er plass til å bevege seg, er ikke triveligste her i verden. Likevel var det virkelig verdt det å kunne speide utover byen og se hvordan den henger i landskapet over elva som renner nedenfor.­

    Translation: Rothenburg ob der Tauber, in the northern part of Bayern, is one of the prettiest cities I have ever seen. It took us three hours and a half to travel there by train from Munich, but once there we roamed the city: We walked through the city walls, visited small shops with everything from Christmas decorations to weed incense (O.o?), tried the local speciality Schneeballen (which looked a lot better than they tasted!) and climbed the town tall tower with a look upon the brick red roof tops which most certainly must have given Rothenburg its name.


  • «Augsburg, hva er det for en by? Aldri hørt om,» var, for å være helt ærlig, det første jeg tenkte da noen fra tyskklassen foreslo å ta en tur dit. Nå skal det sies at mine geografikunnskaper og min kjennskap til tyske byer utover de aller største ikke er så veldig mye å skryte av (men blir stadig bedre!), for Augsburg er nemlig en av de største byene her i Bayern.

    Jeg ble i hvert fall med, og slik så det ut gjennom mobilkameraet (fordi de andre bildene fremdeles ligger på minnebrikken i kameraet og jeg er for opptatt med å lese Harry Potter og å lære meg tysk til å gjøre noe med det akkurat nå):

    Det første stoppet vårt etter en god halvtimes togtur fra München: Perlachturm. Et tårn rett ved rådhuset som var perfekt til å få litt oversikt over byen. Det kosta 1 € og mye oksygen for å komme seg opp dit.

    Var nemlig rikelig med trappetrinn.

    Deretter: Domen. Vi hang utenfor og venta på at 2. påskedagsgudstjenesten skulle bli ferdig, så vi kunne ta en titt på innsida. Det var virkelig verdt å vente på – så sinnsykt stort og vakkert!

    Her gikk vi mens vi venta. Det var gule påskeblomster overalt.

    Etter besøket i domen gikk vi til en annen del av byen. Traff på denne trivelige grisen på veien.

    Målet vårt var Fuggerei, verdens eldste sosialboliger som enda er i bruk. Så utrolig fine gule bygninger, men som riktignok var temmelig små for de lengre av oss.

    Så begynte vi å bli nokså sultne og la turen innom et vertshus med tradisjonell bayersk mat. I følge menyen hadde Goethe også vært der, så det må jo være et kvalitetsstempel. Jeg spiste svinewienerschnitzel og drakk påskeøl, som egentlig ikke var noe særlig. Ølet altså. Tviler ellers på at Goethe fikk Heinz-ketsjup til maten sin.

    Nok ei kirke. Jeg tror vi var innom seks kirker til sammen på turen!

    Og for å veie opp for kirkene hadde vi en pitstop på McDonalds, som forsåvidt var den stiligste McDonalds-en jeg har sett.

    Siste stopp: Augsburger Plärrer. Tivoli og øltelt, damer i dirndl og menn i lederhosen.

    Og en mass (=liter) øl for de som orka det før vi satte oss på toget hjemover.

    Translation: Easter Monday we went to see Augsburg, which turned out to be such a charming city. Here’s the day through my phone: churches, Bavarian food and beer.