• Mundal Hotell, Fjærland

    Det er søndag i Sogn. Besta plukker med seg hvite blomster fra treet ved muren, vi tar på oss regnjakkene, også kjører vi til Fjærland der besta vokste opp.

    Først en stopp på kirkegården, så går vi over til Mundal Hotell.

    Mundal Hotell, Fjærland

    – Kan vi se oss rundt? spør jeg. Resepsjonisten, antagelig ikke så veldig lokal, svarer på engelsk: – Ja, men bare her i resepsjonen. Resten er forbeholdt gjestene.
    – Besta gifta seg her, smiler jeg mens jeg ser meg rundt. Gamle bilder av breen og folk som har bodd her før. Litt slitt tapet.
    – Da så! sier ho og peker oss inn til det aller helligste.

    Mundal Hotell, Fjærland

    – Var det her dere spiste middag? spør jeg besta.
    – Nei, det er vel her inne spisestua er, svarer ho og smygkikker inn gjennom sprekken mellom to skyvedører.

    Det føles som om vi er med i Poirot, bare på leit etter gamle minner, ikke mordere.

    Mundal Hotell, Fjærland

    Bokbyen, Fjærland

    Bokbyen, Fjærland

    Bokbyen, Fjærland

    I Fjærland ligger bokbyen – mange bygg med gamle bøker. Ei lita bu med tegneserier: Donald fra 60-tallet og 90-tallsserier jeg aldri har hørt om. Arnold-bua, som besta forteller at var sønnen til postmannen. Og hyller på hyller med historie og klassikere i den gamle skolen.

    Bøyabreen, Fjærland

    Bøyabreen, Fjærland

    Bøyabreen, Fjærland

    Vi drar frem til Bøyabreen. Spiser heimelagde hjortekjøttkaker til middag på brevasshytta, besta tøyser med eieren. Jeg og Petter går det lille stykket frem til vannet. Det er så grønt. Is i flytende form. Og mens vi står der, buldrer det i steiner som ruller ned fjellsida på den andre sida av vannet.

    Bøyabreen, Fjærland

    Fjellstølen, Fjærland

    Fjellstølen ligger ett lite stykke vekk fra breen. Her var besta hver sommer før ho flytta hjemmefra. Noen ganger måtte hun hente kyrne helt oppe ved brekanten. Men om fjellstølen har jeg skrevet en snutt for noen år siden.

    Fjellstølen, Fjærland

    Fjellstølen, Fjærland

    På hotellet har de et stativ med postkort. – Dette bildet var det noe kjent med, sier jeg til besta og fisker ut eit kort. Oldemor som strikker framme ved stølen. Resepsjonisten forteller at de har slutta å selge kort på hotellet, så jeg får med meg et par.

    Jeg veit ikke når bildet er tatt, men det er ikke vanskelig å se at det har gått noen år sida da. Det er bare å ta en titt på landskapet: trærne og krattet som har vokst til, breen som har krøpet tilbake.

    Fjellstølen, Fjærland

    Fjærland

    Så sa vi takk for i dag til Fjærland

    Feigumfossen, Luster

    og kjørte tilbake langs ei anna fjordarm

    Luster

    og hjem til stua til besta.


  • I 2016 forelska jeg meg i Bayern. Da jeg flytta til München på utveksling for et halvår, var det med drømmen om helgeturer til Alpene, utflukter til gamle festninger og slott. I Bayern er det ikke vanskelig å få realisert den drømmen. Enda er det byer jeg gjerne kunne tenkt meg å besøke – særlig Nürnberg og Bamberg, men her kommer en oversikt over de jeg rakk å innom.

    Ikke bare er Bayern et flott område, men det er også veldig godt tilrettelagt for å reise med tog. Med Bayernticket kan du betale 25 € for én billett pluss et tillegg på 6 € for hver ekstra passasjer. Mer informasjon om Bayern-billetten finnes her. Så radig når togene i tillegg går ofte og fort og er passe komfortable!

    München

    München

    München ligger midt i Bayern og er perfekt som utgangspunkt for reiser rundt om i delstaten. Vel verdt en tur i seg selv òg – jeg bodde der ett halvt år og rakk enda ikke å oppleve alt jeg ville. I sentrum yrer det av turister, særlig rundt Marienplatz, men byen ellers føles nokså romslig og koselig med store parker og små, hyggelige kafeer. Hadde jeg hatt én dag i München, ville jeg prioritert å rusle gjennom Englischer Garten, se på surferne på Eisbach, gå til pinakotekene og NS-museet og drikke cappuccino på Josefina.

    → En guide til München

    Augsburg

    Augsburg

    Augsburg, under en time fra München, er en av de mest spennende byene jeg besøkte. Som i de fleste bayerske byer er det et mylder av kirker der, små og store. Den aller mest fascinerende kirka var nok Hoher Dom zu Augsburg, som så ut som et lappeteppe fra all slags svunne tider. Fuggeriet, verdens eldste sosialboligkompleks som enda er i bruk, er også verdt et besøk.

    → Augsburg: Del I

    → Augsburg: Del II

    Passau

    Passau

    Passau ligger et steinkast fra grensa til både Østerrike og Tsjekkia, et par timer fra München. Passau er trange gater og gamle pastellbygg rundt hvert hjørne. Det er ikke en stor by, men perfekt stor for en dagstur – da rekker du å få med deg både St. Stephan-domen, stedet der elvene Inn, Donau og Ilz møtes i et mylder av grønntoner og å spise på restauranten på festningen oppe i dalsida med utsikt over hele byen.

    → Passau – byen ved de tre elver

    Rothenburg ob der Tauber

    Rothenburg ob der Tauber

    Min absolutte favoritt i Bayern! Rothenburg ob der Tauber, den røde byen. Ser man den fra oven, noe man absolutt bør gjøre, er det ingen tvil om hvor den har fått navnet fra: Innenfor de gamle bymurene er alle takene røde. Det er vel verdt en tur for å spasere inni murene, klatre opp i rådhustårnet og titte innom de små butikkene (bamsebutikken og juledekorasjonsbutikkene aller helst!). Schneeballen, den lokale spesialiteten hos bakeriene, anbefales derimot ikke. Togturen hit er den lengste fra München – tre-fire timer med en del omstigninger – men Rothenburg kan man ikke gå glipp av.

    → Rothenburg ob der Tauber, del I

    → Rothenburg ob der Tauber, del 2

    Regensburg

    Regensburg

    Jeg dro til Regensburg alene en dag jeg var lei av regndager i München. Togturen dit tok i underkant av to timer. Regensburg ligger nord for München. Det fineste ved byen var å sitte ved den schönen, blauen Donau, som var mer brun enn blå, dingle med føttene og spytte morellsteiner i elva og å smugtitte på slottet gjennom gjerdet rundt parken. Kanskje ikke den mest spennende byen hvis man allerede har sett et lite utvalg bayerske byer, men koselig var det!

    → Regensburg

    Partnachklamm

    Garmisch-Partenkirchen

    Garmisch-Partenkirchen er jo ikke en by – det er i grunn to landsbyer som har smelta sammen – men siden man også kan reise dit med Bayernticket, må den være med. Skulle jeg valgt meg bare ett sted å reise i Bayern, ville jeg dratt hit, til høye fjell og grønne elver og innsjøer. Toget tar bare en og en halv time i sydlig retning fra München, og det er så verdt det når det flate åkerlandskapet brått blir bytta ut med alper. Anbefaler å gå til OL-anlegget og videre opp til Partnachklamm eller å dra innover mot Zugspitze og Eibsee. Det er så OVERVELDENDE vakkert.

    → Garmisch-Partenkirchen og Partnachklamm

    → Garmisch-Partenkirchen & Eibsee

    Lindau

    Lindau

    Lindau er en skikkelig sommerby, en slik alle folka i tyskbøkene på ungdomsskolen dro på ferie til. Den ligger ved Bodensjøen, og også delvis den, for halve byen er på ei øy. Så vakre bygg, skikkelig bra utvalg av gelato og aller finest – sjøen.

    → Lindau og Bodensjøen

    Salzburg

    Salzburg

    Siste by ut er å tøye Bayern-grensa langt – Salzburg ligger ikke engang i Tyskland, men er likevel del av rutenettet for Bayernbilletten. Kjekt! Fødebyen til Mozart er en av mine favorittbyer. Den har liksom alt – trange gater, fancy bake- og konditorvarer (Sachertorte og Mozartkuler), en svær festning som våker over byen og utsikt mot fjell. Dessuten var det her Sound of Music ble spilt inn, favorittfilmen min da jeg var lita. Slik en herlig by å drømme seg bort i! Samtidig er det en skikkelig turistby, så om det er mulig å dra en dag litt utenfor sesongen og ikke i ei helg, ville jeg gjort det.

    → Salzburg, del I

    → Salzburg, del II

    → Hohensalzburg og Sachertorte


  • Lom – Kristine Graneng

    Vi har kjørt gjennom Vågå på vei til Sogn sikkert hver eneste sommer siden vi flytta til Trøndelag, men så vidt jeg husker aldri stoppa. Bare kjørt gjennom rundkjøringa og videre langs Vågåvatnet, kanskje en svipptur gjennom sentrum en og annen gang. Men fredag for ei uke sida var Vågåmo bestemmelsessted, og vi hoppa ut av bilen som var så varm at t-skjorteryggene klistra seg til setene og landa i en lun sommerkveld med kortspilling og rødvin og bra selskap.

    Lom – Kristine Graneng

    Lørdag formiddag skulle vi videre over fjellet, men først tok vi turen over til Lom og dette. Gamle steinbygg, knudrete trær og hester beitende på enga nedenfor.

    Lom – Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Sognefjellet - Kristine Graneng

    Vips! så var vi på fjellet. Kjørte hele turen med vinduene og takluka, og nesten dørene, åpne, men her oppe mente Petter omsider det var levelige temperaturer. Vi stoppa dessuten på Sognefjellshytta (som jeg også alltid bare har kjørt forbi, men koselig jo!) for å drikke kaffe med tante og onkel og søskenbarna som var på vei i motsatt retning.

    Hurrungane - Kristine Graneng

    Hurrungane! Like før jeg tok dette bildet hadde jeg fått øye på en sau, så jeg ba pent om vi kunne stoppe.

    Sau på Sognefjellet – Kristine Graneng

    Sau på Sognefjellet – Kristine Graneng

    Hei der! Fjell og sauer er det fineste som finnes, særlig i kombinasjon.

    Sognefjellet – Kristine Graneng

    Sau på Sognefjellet - Kristine Graneng

    Sau på Sognefjellet - Kristine Graneng

    Fortunsdalen - Kristine Graneng

    Til slutt kom vi oss ned til Fortun og bare en liten halvtime senere kunne vi parkere bilen og klemme besta.


  • Lisslandet – Kristine Graneng

    I slutten av mai var Kwan og Ludvig på besøk. De ble jeg kjent med da jeg var på utveksling i München sommeren 2016. Kwan fra Bangkok, Ludvig fra Oslo. Den første dagen regnet vi bort i Trondheim, hoppet fra kafé til kafé for å finne ly før vi endte opp på kino. Den andre dagen satte vi oss i bilen og kjørte til hjemgården min ute ved havgapet. Det regnet fortsatt. Men formiddagen den tredje dagen var det ikke lenger tunge, våte dråper og bitende vind, bare lett yr og en og annen byge. Vi bestemte oss for å ta turen ut i skogen.

    Jeg veit ikke hvem turen var mest eksotisk for – thailenderen eller oslogutten. Første stopp var en introduksjon til konseptet trimpost. Jeg elsker trimpost. Det må jo være den mest siviliserte formen for bygdesladder? Folk skriver frivillig opp navnene sine og nøyaktig tidspunkt for når de var der slik at de som kommer etter kan sjekke.

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Også gikk vi videre inn i skogen. Gamle, mosegrodde, høye trær og myk bakke er noe av det fineste jeg veit, særlig når det har regnet og alt er så knitrende grønt. Og der skogen stopper begynner fjæra og den gamle demningen. Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har sittet der og fiska, kasta snøret og ikke fått annet enn tang.

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Jeg lærte Kwan elg-posen.

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Lisslandet – Kristine Graneng

    Skogen, altså. Der går det an å puste.

    Lisslandet – Kristine Graneng


  • Kristine Graneng

    Midt i hjertet av bygda mi ligger fjellet vårt. Eller fjellene våre, for det er i grunn to: Stor-Rømmesfjellet og Litj-Rømmesfjellet. To bergklumper, den ene litt større enn det andre, delt av et skar. Da jeg var hjemme i påska tok vi turen opp på det største for å sende Dagfinn flyvende ned igjen.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det er ikke så høyt, fjellet vårt, men hva har vel det å si når det er mye høyere enn alt annet i nærheten? Langt høyere enn gården vår som ligger der nede i sjøkanten, med siloene og naustet i fjæra, høyere enn sentrum med butikken og forsamlingshuset og barnehagen, høyere enn småbåthavnene og feriehusene.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Jeg har stått oppe på toppen på skyfri sommerdager, på dager der vinden river i håret, i solnedganger, men jeg tror aldri før jeg har vært der oppe mens snøen enda har ligget på toppene rundt.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Dagfinn fant en startplass, pakka ut skjermen og gjorde seg klar for å ta av. Han flyr paraglider. Ikke forstår jeg hvordan han orker å bære med seg den store sekken, og ikke forstår jeg hvordan han tør å henge ute i løse lufta, men det er ganske kult.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og så, mens Dagfinn forsvant mot horisonten og landa pent på åkeren rett ved huset, tok jeg og Oda Margrete den lange veien ned, prata mens vi lette etter stiene, stoppa opp for å sjekke spor og undersøke revehi og satte opp farten da bygene begynte å tårne seg opp over oss.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng