• Desember starta akkurat slik desember skal, med snø som dalte ned hele dagen. Sånn lett og leken snø som liksom danser i lufta og hopper unna når det kommer en bil kjørende. I morgentimene så man den i lyset fra gatelyktene, og den knirka så fint under støvlene da jeg gikk til bussen, og hele dagen var Dragvoll med alle glassveggene som ei av de snøkulene, de som man rister på, bare at snøen falt utenfor i stedet for inni.

    Nå ønsker jeg meg ei myk og varm førjulstid, ei sånn som kribler i kroppen og som det går an å glede seg over selv når det er travelt. Dette er sånt jeg gleder meg aller mest til:

    Kristine Graneng

    ❄︎ ta på rød leppestift, skjørt og kåpe og ta bussen ned til teateret en kveld, se på juletreet ute i hallen mens jeg venter på at dørene åpner og så gå inn i den aller eldste teatersalen for å se årets julestykke

    ❄︎ tegne og skrive julekort og sende dem ut i verden til sånne jeg aller helst skulle ha sagt god jul og godt nytt år til selv, men som er litt for langt unna til at det går an

    ❄︎ ha lov til å være ekstra barnslig – for det er jo snart jul – så jeg skal se på den nye julekalenderen til NRK med en klementin eller to

    Kristine Graneng

    ❄︎ fylle termosen med kakao og gå lang tur i snøen en ettermiddag

    ❄︎ ta helt fri en lørdag for å gå på julemarkedet, spise noe godt og lete etter de siste julegavene

    ❄︎ kjenne lukta av svibler og granbar i gartneriet før jul mens jeg tar bestillinger på telefon og legger til «Og god jul da!» på slutten av alle samtalene

     


  • Siden jeg rota sammen papirene mine og gikk ut av eksamenslokalet i går med en følelse av at dette gikk jo helt greit, så har jeg fangirla Eddie Redmayne og Rowling på youtube, strikka et erme, tatt bussen bort fra byen, sovna på sofaen og våkna av ei ru tunge på nesen og ei pote på armen og ligget i ei varm seng og hørt på uværet ute. Nå er jeg klar for neste etappe.

    Men oppi alt det andre har jeg ikke glemt ukesresymeet mitt. Her er den 47. uka i 2016.

    Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ i bilen hjem forrige mandag fortale pappa om rådyrene, hvordan de hadde gått på åkeren nedenfor huset de siste kveldene, og da vi kjørte inn mot gårdsplassen, så dukket de opp i frontlyktene – fire fine rådyr som gikk og beita på åkrene like nedom husveggene.

    ❋ quiz en onsdags morgen på Dragvoll med gløgg og gode rundtstykker etter å ha stått opp grytidlig for å rekke å lese litt først – også vant vi, Quiztine og gutta, og jeg måtte nesten bite meg i kinnet for ikke å bryte ut i latter da jeg kom inn på lesesalen og naboene mine så rart på meg der jeg sto med hendene fulle av adventskalender, pepperkaker, sjokolade og klementiner.

    Kristine Graneng

    ❋ epletoddy med ingefær sammen med Maria, og å gå bortover langs Nidelva i mørket etterpå og til det julerøde Samfundet som inviterte på adventskonsert med TKS. Det var så fint at fuskepelsen min nesten reiste seg, og det var ekstra fint når alle reiste seg for å synge Deilig er jorden på slutten og Maria stemte i andrestemmen. Da kjente jeg lengselen etter å synge i kor igjen. Og gleden over at det snart er jul!

    ❋ Silje som gir meg strikkeveiledning på snapchat når jeg ikke skjønner konseptet maskemarkør.

    Ukas gladsak

    Jeg skal til Hellas! En av de lange lesedagene fikk jeg omsider ut fingeren (/bankkortet) og bestilte billetter til Thessaloniki over jul for å besøke bror min – så fint å kunne glede seg til falafel og oliven og en helt ny by midt i eksamensstresset!

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Jeg har lest og lest og lest og attpåtil fått presset inn formannskaps- og kommunestyremøte i starten av uka. Hvorfor er det sånn at alt skal skje nå i slutten av året?

    Ukas kjedelige

    Armene mine som var helt gelé da jeg var på trening en av kveldene. Blir bare svakere og svakere for hver gang jeg trener, jo – jeg ønsker meg energi og muskler til jul, kjære julenissen!

    Ukas musikk

    Etter adventskonserten dro jeg rett hjem og fant frem julemusikken min. Det er så mye magisk og nydelig og fengende og spinnvill julemusikk der ute, og jeg finner noe nytt hvert år. Søndag hørte jeg blant annet på det nye julealbumet til She & Him, bandet til Zooey Deschanel. Det gir meg lyst til å ha på lysende rød fløyelskjole og sløyfe i håret, pakke inn julegaver og bake småkaker.

    Kristine Graneng

    Uka som kommer

    Den siste resten av hverdager denne uka skal jeg skrive på masterskissa mi (som skal inn på mandag!), men når det blir helg, da skal jeg sette meg på toget sammen med lillesøster, se vinter-Norge gli forbi utenfor vinduene mens vi spiser klementiner og tjuvstarte julefeiringa med mamma og lillebror som ikke er i Hellas.


  • I dag har jeg fullstendig brutt min egen oppfordring om ikke å lese dagen før eksamen. Likevel har jeg fremdeles ei fin liste med pensum jeg ikke har lest – og som jeg sikkert aldri kommer til å lese. Eksamen blir det liksom i morra uansett om jeg er klar eller ikke. Det får bare gå som det går. Nå setter jeg i hvert fall punktum (sånn bortsett fra panikklesinga utenfor eksamenslokalet) og går inn i fasen for mental forberedelse. Sjokolade og netflix med andre ord!

    Også tenkte jeg det var fint med et lite tilbakeblikk til en mye triveligere og mindre stressa kveld for noen uker siden da vi var invitert på treretters middag hos Kari – Kari som alltid har plass til en ekstra ved kjøkkenbordet, selv om det er litt i trangeste laget, som lager verdens beste fiskesuppe og som er den mest omtenksomme jeg veit om. Slik så det ut:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Håper dere får ei fin uke! Vi snakkes på den andre siden!


  • Kristine Graneng

    Boktips! Nemlig Ungdomsskulen av Heidi Furre. Den handler om Maja, som vi får følge gjennom de tre årene på ungdomsskolen. Heidi Furre forklarer så bra hvordan det føles å gå på ungdomsskolen og ikke helt skjønne hva som skjer. Også er Ungdomsskulen ei skikkelig reise tilbake til den tida da vi fremdeles tok opp Ti i skuddet på kassett for å kunne høre de beste sangene om og om igjen og du var kul hvis du hadde slengbukse. Sårt og fint på samme tid, og veldig verdt å lese.

    Se også:
    Parissyndromet


  • God fredag! Jeg er gjennomsliten etter enda en dag på lesesalen, men tankene spinner jo likevel. Ikke bare rundt det om jeg skal lese litt eller se en episode av The Crown før jeg legger meg, men om større ting også. Så da er det fint at det er fredag og at det er på høy tid å dele noe av det jeg har stoppet opp ved i det siste:

    Kristine Graneng

    Hvorfor skal alt være så vanvittig stort?

    For ei stund tilbake skreiv NRK en reportasje om bygde-Norge. Det var trist å lese. «Grendene i utkantene dør sakte, men sikkert ut» sto det. Det tristeste er at jeg tror ikke det bare handler om de små grendene. Avisa slutter å komme om lørdagene, skolen blir nedlagt og det tar mange timer å kjøre til nærmeste sykehus. Og plutselig går det ikke lenger an å bo i hus med flere hundre meter til nærmeste nabo, der man kjenner nesten alle man treffer på butikken og der mesteparten av bygda møter opp når skolekorpset arrangerer julemesse i samfunnshuset.

    Jeg blir trist, altså, når alt skal være så vanvittig stort. Selv om avstanden til naboen her jeg sitter i byen målt i luftlinje er sånn omtrent to høydemeter, så aner jeg ikke hvem som bor under meg. Det er ikke bare å springe over gårdsplassen i regnet og banke på hos naboen for å spise kveldsmat og se på Nytt på nytt. Eller gå ut midt på natta når det er stjerneklart, trekke inn vinterlufta og kjenne hvordan tida står stille. Men sånt noe går det ikke an å sette verdi på. Og da passer det vel ikke inn i regnestykket da, når de geografiske avstandene blir for store.

    Den viktigste boka i livet

    Også noe med litt mindre sukk over seg, nemlig denne artikkelen, også fra NRK, om 13 norske forfattere som forteller om den viktigste boka i sitt liv. Så mange fine tips. Det fikk meg til å tenke over hvilke bøker som har vært viktige for meg. Som den gamle skoleboka med de merkelige tegningene jeg lærte meg å lese av på loftet hos bestemor. Eller Narnia og Harry Potter da jeg kom hjem om ettermiddagene i sjetteklasse og skoledagen hadde vært ekstra lang og det føltes skikkelig godt å bare rømme vekk ei stund. Og Sofies Verden som fikk meg til å innse at det finnes så mange måter å tenke om verden på. Det er så mange viktige bøker der ute, enten det er store mursteiner eller de små som man kan bla gjennom på bare noen få minutter. Hvilke bøker er viktige for dere?

    Og dere – kan dere ikke fortelle om dere skal noe fint i helga, så har jeg noe å drømme meg bort i når jeg leser til eksamen? Ha ei god helg i hvert fall!