• God fredag! Jeg er gjennomsliten etter enda en dag på lesesalen, men tankene spinner jo likevel. Ikke bare rundt det om jeg skal lese litt eller se en episode av The Crown før jeg legger meg, men om større ting også. Så da er det fint at det er fredag og at det er på høy tid å dele noe av det jeg har stoppet opp ved i det siste:

    Kristine Graneng

    Hvorfor skal alt være så vanvittig stort?

    For ei stund tilbake skreiv NRK en reportasje om bygde-Norge. Det var trist å lese. «Grendene i utkantene dør sakte, men sikkert ut» sto det. Det tristeste er at jeg tror ikke det bare handler om de små grendene. Avisa slutter å komme om lørdagene, skolen blir nedlagt og det tar mange timer å kjøre til nærmeste sykehus. Og plutselig går det ikke lenger an å bo i hus med flere hundre meter til nærmeste nabo, der man kjenner nesten alle man treffer på butikken og der mesteparten av bygda møter opp når skolekorpset arrangerer julemesse i samfunnshuset.

    Jeg blir trist, altså, når alt skal være så vanvittig stort. Selv om avstanden til naboen her jeg sitter i byen målt i luftlinje er sånn omtrent to høydemeter, så aner jeg ikke hvem som bor under meg. Det er ikke bare å springe over gårdsplassen i regnet og banke på hos naboen for å spise kveldsmat og se på Nytt på nytt. Eller gå ut midt på natta når det er stjerneklart, trekke inn vinterlufta og kjenne hvordan tida står stille. Men sånt noe går det ikke an å sette verdi på. Og da passer det vel ikke inn i regnestykket da, når de geografiske avstandene blir for store.

    Den viktigste boka i livet

    Også noe med litt mindre sukk over seg, nemlig denne artikkelen, også fra NRK, om 13 norske forfattere som forteller om den viktigste boka i sitt liv. Så mange fine tips. Det fikk meg til å tenke over hvilke bøker som har vært viktige for meg. Som den gamle skoleboka med de merkelige tegningene jeg lærte meg å lese av på loftet hos bestemor. Eller Narnia og Harry Potter da jeg kom hjem om ettermiddagene i sjetteklasse og skoledagen hadde vært ekstra lang og det føltes skikkelig godt å bare rømme vekk ei stund. Og Sofies Verden som fikk meg til å innse at det finnes så mange måter å tenke om verden på. Det er så mange viktige bøker der ute, enten det er store mursteiner eller de små som man kan bla gjennom på bare noen få minutter. Hvilke bøker er viktige for dere?

    Og dere – kan dere ikke fortelle om dere skal noe fint i helga, så har jeg noe å drømme meg bort i når jeg leser til eksamen? Ha ei god helg i hvert fall!


  • Kristine Graneng

    Heihei! I dag er det jeg som må puste ekstra godt med magen, fortelle meg selv at dette går bra. Dagene nå er så lange og forsvinner så fort, kveldene blir bare kortere og kortere. Men sånn er det. Derfor blir det bare en liten oppsummering i dag av ei uke som har vært fin! (Også sparer jeg de aller fineste øyeblikkene til senere.)

    Ukas øyeblikk

    ❋ Mandags ettermiddag på svingete vinterveier langs ei elv som slanget seg mellom høye bergvegger, til et lite sted i Nord-Trøndelag med snø og grantre med lys. Det første snev av julestemning.

    ❋ «Når jeg treffer på ungdommer, så bruker jeg å si at det er dere som er framtida.» – så fin gammel dame til en rødhåra gutt som satte seg ved siden av henne på bussen.

    ❋ Da vi kjørte til båten, sludd slo mot frontruta, skyene var nesten svarte og tykke som ull, men solskinnet kom inn fra siden og tegnet doble regnbuer, og åkrene var hvitflekkete der store flokker med svaner hadde slått seg ned.

    ❋ Torsdagsscones når kaféen på Dragvoll nesten er tom og kaffen smaker ekstra godt etter mange timer med lesing. Også med godt selskap da – dere veit, sånne som overrasker med å fortelle noe ekstra interessant og spennende når man tror at hjernen ikke er i stand til å ta innover seg mer.

    Ukas gladsak

    Forrige onsdag dro jeg tidlig fra lesesalen og ned til byen, traff Silje og vi gikk inn i en mørk kinosal og ble 13 år igjen. Så fantastisk å kjenne kriblinga av forventninger igjen, å gå inn i den samme magiske verdenen. Filmen, Fabeldyr og hvor de er å finne, som dere kanskje har skjønt, var sånn herlig som Potter-universet skal være, men også ganske mørk i blant. Selvsagt er det alltid noen ting som ikke er helt som jeg skulle ønske, sånt sånn river meg litt ut av illusjonen, men jeg syntes absolutt den var verdt å se.

    Ukas musikk

    Everglow – Coldplay.
    Elegy – Leif Vollebekk.
    Time after time – Iron & Wine.

    Uka som kommer

    Eksamenslesing, veit dere, men jeg har en julebrus stående i kjøleskapet, klementiner på kjøkkenbenken og har så smått begynt på julegavene. Dessuten er neste søndag første søndag i advent, og det skal feires med adventskonsert. Da håper jeg hele julestemninga kommer flyvende inn som en av åndene i Et Juleeventyr og blir til en gang litt ute i januar.

    Håper dere får ei fin uke!<3


  • Nå om dagen sitter jeg time på time med nesa ned i pensumbøkene. Det er jo stort sett det jeg har gjort dette semesteret, skrevet oppgave etter oppgave, forsøkt å henge med i pensum, men nå har virkelig eksamenstida senka seg. Helt ærlig synes jeg det er litt gøy (er det lov til å si det?). Konkurranseinstinktet mitt våkner for alvor til liv når eksamen nærmer seg, også er det så fint å lære. Oppdage noe nytt, merke at det er noe som har festa seg de siste månedene.

    Samtidig er det dager der jeg vil grave ansiktet ned i puta, ligge i senga til langt på dag og håpe på at de skumle eksamenene som virker så fryktelig uoverkommelige ordner seg av seg selv. Etter fem år med eksamenstid to ganger i året har jeg heldigvis lært meg noen tips slik at eksamenstida blir nokså overkommelig.

    Kristine Graneng

    Hvordan jeg leser

    Leseplan

    Det første jeg gjør når jeg begynner eksamensperioden, er å lage en leseplan for å få oversikt over hvor mye jeg må lese før eksamen. Det er så godt å ha en plan for å se at ting går opp når det er flere eksamener å lese til på én gang eller når pensum synes helt uoverkommelig.

    Jeg deler pensum opp etter tema (som regel er forelesningene også delt opp etter tema, så da tar jeg utgangspunkt i dem), for så å føre opp tekstene på pensum for hver dag slik at jeg veit hva jeg skal lese. Hvis det blir altfor mye på kort tid, så plukker jeg ut det viktigste (NB! Få med deg den oppsummerende forelesninga, så veit du hva det er!) og skumleser resten.

    Det kan for eksempel se sånn ut (#denkjensla når man kan stryke ut det man har lest):

    Kristine Graneng

    Notater

    Når jeg leser en tekst for første gang, tar jeg alltid notater. Da skriver jeg ned de viktigste elementene i teksten i stikkordsform. Hvis det er en artikkel, skriver jeg først og fremst ned hva hovedargumentet er og hvordan det er underbygd. Jeg bruker også å notere i margen når det er noe jeg lurer på eller er uenig i.

    Stort sett prøver jeg å ha lest pensum før forelesningene. Det er så verdt det, synes jeg, når man kan henge med i forelesningene og spørre hvis det er noe man lurer på. Også er det så godt når eksamensperioden kommer og det meste er lest, så jeg bare kan gå tilbake til notatene mine for å se hva som sto i stedet for å pløye gjennom alt av pensum i løpet av noen uker.

    Jeg elsker følelsen av tusjpenn som sklir over svart papir (nykjøpte, spisse Staedtler triplus fineliner <3), så jeg tar aller helst notater for hånd, både når jeg leser og på forelesninger. Noen ganger lager jeg små illustrasjoner og streker under med fine farger for å huske bedre. Minus er at det ikke går an å søke i notatene etterpå, men når det ikke er snakk om notater for mer enn ett semester, bruker det å gå helt fint.

    Tankekart

    Mitt kanskje smarteste eksamenstips (sånn bortsett fra å i det hele tatt lese til eksamen): Etter å ha lest tekstene til et tema, lag tankekart! I mine har jeg med det aller viktigste – det jeg tror det er en sjanse for at jeg får bruk for på eksamensdagen. Det er så mye enklere å få oversikt og å huske når man sorterer ting. Jeg kategoriserer (med nummer!), trekker linjer for å illustrere sammenhenger, markerer ulike konsekvenser og tegner opp fordeler og ulemper til forskjellige punkter. Bruk i hvert fall et ark i A4-størrelse eller enda større, hvis du skriver stort. Og hvis du har en passende partner in crime eller to som tar samme emne som deg, lag et digert tankekart over hele kjøkkenbordet og inviter på besøk for å fylle ut alle kriker og kroker. Det redda ex.phil-eksamenen min. (Står fremdeles i takknemlighetsgjeld til Ida for den D-en.)

    Når jeg har laga tankekart, bruker jeg å se på gamle eksamensspørsmål eller problemstillinger fra forelesningene og svare på dem ved å se på tankekartene – ganske greit, i stedet for å måtte bla seg gjennom mange sider med notater!

    Snakk det ut

    Når jeg først har fått noe inn i hodet, hjelper det meg skikkelig å snakke det ut. Jeg plager mamma/pappa/kjæresten/venner med britiske statsministere, eurokrise og politiske begreper til de sikkert blir ganske lei av meg, men det fine er at da er man nødt til å forklare det på en måte som andre også kan forstå. Da er det så mye enklere å huske og forklare det på eksamen også.

    Hvis du er så heldig å kjenne en gjeng i klassen, er det dessuten kjempekjekt å arrangere kollokvie for å diskutere pensum, eventuelt gjøre noe litt mer kreativt. Eksamenstida mi våren 2015 er fremdeles den beste jeg har hatt fordi vi var en så fin gjeng i tyskklassen som hadde kollokvier der vi spilte Activity (som Alias, bare med mime- og tegne-runder i tillegg til å forklare ordene muntlig) med begreper og tyske ord. Det er nesten så gøy at du glemmer at du øver til eksamen – prøv det!

    Kristine Graneng

    Hvordan finne konsentrasjonen

    Noen ganger skjer det noe magisk når det nærmer seg desember eller mai. Plutselig finner man leseroen – flowen, den man har leita etter hele semesteret. Men noen ganger dukker den ikke opp i det hele tatt. Det hjelper liksom lite om man har aldri så gode lesestrategier hvis man ikke får lest noe. Konsentrasjonen har det med å fordufte når man trenger det som mest – da må man iverksette tiltak.

    Rutiner

    Jeg fungerer aller best med faste rutiner. De mest produktive lesetimene for meg er fra åtte om morgenen og til lunsj. I ti-tida tar jeg en pause for å fylle tekoppen og oppdatere meg på hva som skjer i verden, før det blir lunsj litt senere. Det aller beste med å ha gode rutiner og å komme i gang til rett tid er dessuten at det er så mye enklere å ta seg ordentlig fri da når man er ferdig for dagen, enten når man har arbeida så mange timer som man hadde tenkt eller er ferdig med det som sto på plana.

    Arbeidsplassen

    Det er skikkelig viktig å ha en god og trivelig plass å arbeide på der man ikke blir distrahert av så mye. For meg er det viktig å ha det meste i nærheten når jeg trenger det – varmt vann, te og kaffe, noe å spise på, bøkene, skrivesaker. Jeg synes også det er kjekt å jobbe et sted hvor det også er andre som jobber og der det er lett å gå bort og ta seg pause. Også må jeg gjøre plassen min til mobilfri sone – jeg setter telefonen i flymodus, samme hvor jeg er, ellers er det ganske sikkert at jeg havner på avveie hvis jeg finner på å skulle sjekke klokka.

    Helt fra jeg begynte å studere har jeg stort sett tilbragt mesteparten av eksamenstida ved skrivebordet på rommet mitt, aller mest fordi jeg har vært avhengig av å kunne slappe av ordentlig når jeg har tatt pauser og også fordi det er litt stress å dra meg seg alt av bøker og andre ting opp på biblioteket hver dag, men nå er jeg så heldig at jeg har fått lesesalplass som jeg har flytta inn på, der jeg har alt jeg trenger og det i tillegg er andre folk som knatrer på tastaturer og blar i bøker, sånn at jeg føler meg passe teit hvis jeg gjør andre ting enn det jeg egentlig skal gjøre. Men om kveldene, da tenner jeg fremdeles telys på rommet mitt, lager en stor kopp te og leser ved skrivebordet mitt. Eksamenslesing skal være litt koselig altså, særlig i de mørkeste månedene.

    Leselyder

    Jeg liker det aller best når det er litt lyder rundt meg. Da løper liksom ikke tankene like fort av sted som når det er helt stille og jeg på en måte må fylle den stillheten med noe. Det beste er å ha lyder av folk rundt meg, men når jeg trenger noe ekstra bruker jeg enten å høre på musikk (jazz, klassisk eller soundtrack fra filmer) eller lydeffekter. Det aller beste er å late som om du sitter på biblioteket på Galtvort.

    Nødløsninger (apper)

    De dagene jeg overhodet ikke klarer å konsentrere meg, har jeg to supertriks jeg tyr til. Det første er appen Block & Flow, som deler arbeidet ditt opp i 25 minutters-bolker. Etter å ha jobba en bolk, så får du en liten pause, også er det på’n igjen. Det fungerer skikkelig godt når det er vanskelig å komme i gang. Det andre tipset er SelfControl, som er et dataprogram som blokkerer sider du ikke trenger gå inn på. Aner ikke hvor mange ganger jeg har sjekka ordboka og endt opp på facebook.

    Ikke les!

    Ikke hele tiden i hvert fall! De fleste av oss veit vel hvor viktig det er at kroppen skal ha det bra for at hjernen skal fungere: spis ordentlig mat, drikk masse vann og rør på kroppen. Men det som er like viktig, er å stresse ned i blant. Av og til kan det kjennes som om man svømmer i eksamensstoff. Da er det så viktig å finne på noe annet – å bare la være å lese ei lita stund.

    Gjør ting som ikke er å lese
    Det jeg synes er aller kjedeligst med eksamenstida er ikke de mange timene over bøkene, men hvor avkobla og utilgjengelige alle blir. For meg er det superviktig å gjøre noe annet, også når eksamen nærmer seg – det er jo uansett begrensa hvor mye man kan putte inn i hodet og samtidig forvente at det kommer ut når man trenger det. Hjernen trenger litt tid til å prosessere det som kommer inn. Derfor prøver jeg å fylle kveldene med ting – med filmkvelder og teaterbesøk, strikkeprosjekt og turer. Sånt som man blir glad av! Den aller beste avkoblinga mi er pilates – det er så godt å måtte konsentrere seg så hardt om sin egen kropp at alle andre tanker forsvinner.

    Den hellige dagen før eksamen
    Med mindre det er skikkelig krise, så er dagen før eksamen hellig for meg. Da gjør jeg ingenting som har med eksamen å gjøre. Jeg ser tv-serier, leser ei fin bok, går en lang tur, lager god mat eller drar på trening. Hjernen trenger ordentlig tid til å koble av hvis den skal være klar for eksamen, tror jeg, og jo mindre stressa man er, desto enklere blir det å være våken og opplagt og klar til dyst dagen etter.

    Noen ord til slutt

    Noen ganger gnager stresset og alt synes umulig samme hvor flink man har vært resten av semesteret. Da er det viktig å huske på at det er bare en eksamen. Om det ikke går så bra som man har tenkt, løser det seg alltids på et vis. Og hvis man bare puster ekstra godt med magen, lufter frustrasjonen med noen, får en god klem, så forsvinner som regel det verste stresset.

    Lykke til på eksamen, de av dere som det gjelder! Og skriv gjerne i kommentarfeltet om dere også har noen gode eksamenstips på lur, har noe smart dere gjør når for å koble av eller trenger å lufte litt frustrasjon!


  • Kristine Graneng

    Nok ei skriveuke forbi. Det meste av skrivinga forrige uke skjedde som ei slags krampetrekning på sengekanten rett før jeg skulle legge meg, men innimellom har det kommet noen glimt av inspirasjon òg. Små øyeblikk i hverdagen som har blitt til noe mer. Det blir ikke så mange ord av det – men det er vel uansett ikke det som er det viktige, er det? Bare jeg skriver ned noen av ideene, gir dem litt mat, så kanskje de kan vokse seg større senere – bli til noe som ikke bare er verdt å skrive, men verdt å lese også.

    Totalt: 2900 ord. (I denne farta blir jeg ferdig i august neste år.)

    Kort oppsummert går ikke dette så bra, og når jeg skuer inn i den ikke altfor uforutsigbare fremtiden, så ser jeg ikke annet enn at neppe blir så veldig mange flere ord heller. Men gir jo ikke opp før det er slutt, eh? Skrive litt hver dag, uansett om det er aldri så lite.


  • Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ å komme hjem, så uendelig trøtt og sliten, også serverer bestemor fiskegrateng og sjokoladepudding, og bestefar brer teppet over meg når jeg sovner på sofaen etterpå.

    ❋ da alle skoleungene kom på bussen. – Nå må dere huske å ha på sikkerhetsselene, sa bussjåføren i mikrofonen, og – Ja, det har vi da gjort! svarte ungene skikkelig oppgitt, som om det er den største selvfølgen i verden.

    ❋ historier om da Bratteli var på besøk og bestemor måtte stenge for alle vinduene fordi de skulle ha lysbildefremvisning. Og historier om gamle dager på Byneset over en lang søndagslunsj, om folk jeg ikke aner hvem er, men likevel kan sitte og se for meg når andre forteller.

    ❋ gode klemmer, som noen gang kan virke som løsningen på alle verdens problemer, i det minste i noen små sekunder.

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige

    Når andre har det vondt, og jeg ikke veit hva jeg kan gjøre for å hjelpe.

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak

    ↑ Dette har gjort meg aller mest glad. Ettermiddagsturene og solnedgangen.

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Fikk tilbake semesteroppgaven jeg leverte for litt sida og som jeg følte var åtte sider med bevis på hvor lite jeg kan om økonomiske sammenhenger, også sto det «excellent paper! clear pass!» – og jeg bare, hey! rik finansdame neste! Neida. Men ble glad!

    Jeg har dessuten, for første gang dette semesteret, klart å lese alt av pensum til ei forelesning. Svøper meg inn i den tilfredsstillelsen i stedet for tanken om alt det jeg ikke har rukket å lese resten av høsten. (To uker til eksamen…)

    Kristine Graneng

    Ukas musikk

    Dette har vært ei dårlig musikkuke igjen, altså ingen nye tilskudd på spotify-lista mi, men en kamerat fra München har spilt inn denne som definitivt var et lite høydepunkt.

    Uka som kommer

    Fineste Kari har hatt bursdag, og vi er invitert på middag! + FABELDYR!!  + jeg skal hjem og gjøre ingenting i helga (det vil si, jeg skal jo sikkert gjøre noe, men jeg ikke, og det er fint!)

    Hva har dere hørt på denne uka? Gjort noe spennende?