• Åh, så herlig det skal bli med helg, tenkte jeg, men da fredag ettermiddag omsider kom, så pakka jeg sekken full av bøker og bunkra meg opp i sofaen med dataen i fanget så fort jeg kom inn døra hjemme. Jeg skal levere utkast på de neste kapitlene av masteren på mandag, og jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med. Føles det som i det minste. Nu vel, helg betyr tross alt to dager å gruble på, og denne helga betyr attpåtil lørdagsgrøt hos bestemor. Det ordner seg.

    Kristine Graneng

    Over til noe helt annet: For omtrent ett år sida spurte jeg hvem dere er, og det var så koselig å lese! Jeg er jo stort sett den samme (om enn gråere i håret og noen livserfaringer rikere), men siden da har dere blitt over dobbelt så mange. Kan ikke dere skrive litt om dere selv? For eksempel

    ⭐︎ hvem er du?
    ⭐︎ hva holder du på med om dagene?
    ⭐︎ hvorfor leser du bloggen min?
    ⭐︎ hva gleder du deg til/over?

    eller hva som helst annet som faller dere inn, så får jeg metta nysgjerrigheten min – også har jeg noe å glede meg til å lese jeg òg!


  • August

    Kristine Graneng

    22. juli: Vær så snill. Nok nå. Om 22. juli i München, da terroren kom så nærme igjen.

    50 mål for høsten: Femti punkter som fulgte meg gjennom høsten. Noen har jeg krysset av, andre har blitt stående. En fin høst ble det i hvert fall. Dere får gi meg et hint om dere vil ha en oppdatering på hvordan det gikk.

    Den store fjellforelskelsen: Jeg skreiv om ferieturen vår i slutten av juli, etappe for etappe. Dagen vi kjørte gjennom Sveits var den aller fineste. Drømmer meg tilbake til fjellene som enda gir meg sommerfugler i magen.

    Harry Potter and the Cursed Child: Også var jeg på reise tilbake til Potter-magien. Nesten som i gamle dager.

    Uka som var: 34: I august begynte jeg med ukesresyméene mine, som har forandra seg så smått gjennom høsten men som har vært der hver uke helt frem til juleferien. Uke 34 handla mest om eksamensskriving, et nytt gammelt skrivebord og god kaffe.

    September

    Kristine Graneng

    Seterlørdag på Snåsa: Ei av høstens fineste helger på bursdagsfeiring hos Sanna på Snåsa.

    En litt forvirrende lørdag: Da Silje, Kari og Marita overraska med velkommen hjem-middag.

    Uka som var: 38: Om det som var ei skikkelig opp-ned-uke, da jeg måtte belage meg på nok en eksamen, men fikk så mange koselige ord og endelig kom meg på skrivekurs.

    En guide til München

    Oktober

    Kristine Graneng

    Bjørn Tore og pusen: Portrettfotografering med Bjørn Tore og en liten pus som ville være med.

    Ladekaia: Kari og jeg besøkte Ladekaia, spiste kanelsnurrer, drakk kakao og så utover den grønne fjorden.

    Om å dra på utveksling: Noen tanker jeg gjorde meg da jeg var på utveksling med en oppfordring om bare å gjøre det hvis du har lyst.

    → Mens det synker inn: En av de fine turen med Petter og Raja i høst, i juletreskogen og med kakao i fjæra.

    → Elgjakt: Og enda en av de fine turene, da jeg endelig fikk være med på elgjakt, kanskje den eneste dagen i oktober som var virkelig ruskete.

    November

    Kristine Graneng

    → Skrivemåned: Jeg fikk den fantastisk dårlige ideen å delta på NaNoWriMo i den travleste eksamenstida. Men litt skreiv jeg da i det minste.

    → Make America great again: En novemberonsdag som var tung å våkne til.

    → Hvordan overleve eksamen: Mine aller beste tips for å gjøre det bra på eksamen (og til å komme seg gjennom perioden før med passe lave skuldre).

    → Fiskesuppe hos Kari: Da Kari hadde hatt bursdag og diska opp med treretters.

    Desember

    Kristine Graneng

    → I denne søte førjulstid: Desember kom, og jeg skreiv om sånt jeg ville gjøre før jul.

    «Det er så mange steder vi snakker om å reise. Til Italia. Til en gammel industriby i Polen. Langt, langt nord. Men en av de siste helgene i november, da tok vi oss fri begge to og dro til et av fineste stedene man kan ta med seg kjæresten sin – hjem.»
    → En weekendtur hjem

    → Uka som var: 49: Noen av de fineste øyeblikkene fra uke 49.

    → God jul! og et tilbakeblikk på da vi tjuvstarta jula

    Og dét var 2016 sett gjennom bloggen. Et så fint og innholdsrikt år. Så mange spennende opplevelser, så mange små øyeblikk som har fått feste seg, selv om det også har vært så vilt stressende til tider. Også har det vært så fint at dere har hatt lyst til å følge meg – enten dere har vært med på hele året eller har kommet til etter hvert – at dere har kommet med tips og oppmuntrende ord. Det er alltid så hyggelig å høre at dere leser, enten dere sier det til meg eller legger igjen en kommentar. Hva har vært deres favorittinnlegg, og hva vil dere lese mer av i året som kommer? Jeg gleder meg i hvert fall til å komme i gang med 2017.

    Håper dere alle får en fin inngang inn i det nye året! Stor nyttårsklem.


  • Det er så utrolig at 2016 snart er over, men det er det altså. Om ei lita uke bikker vi over i 2017. Men før det har jeg lyst til å henge igjen litt i året som var og mimre om alt det som har skjedd. Jeg tenkte vi kunne ta en titt på noen av de mest leste innleggene her det siste året og noen av mine favoritter.

    Her er første halvår!

    Januar

    Kristine Graneng

    “Ja, nå må vi lære oss å skrive 2016,” sa dama på samvirkelaget en smule oppgitt da jeg var innom for å hente noe på posten den andre dagen i det nye året. Det er kanskje noe av det vanskeligste det, når man går inn i et nytt år – å ikke bli hengende igjen i det gamle. Kanskje er det derfor vi trenger å lage så mye leven og bråk i det klokka slår tolv, for å virkelig få det inn at nå er vi ferdig med det forrige og allerede står med begge føttene i det som en gang var fremtiden.

    → Heisann, 2016: Om tankene mine for det nye året.

    → Bokåret 2015: Jeg oppsummerte bokåret med den beste forfatteren, det fineste sitatet, skuffelsen og boka som fikk meg til å tenke. (Snart på tide med ei oppsummering av dette bokåret også, jo!)

    → Hvordan lære språk: Opptaksbrevet fra universitetet i München kom, jeg delte noen tips til hvordan man kan lære språk og fikk noen tips tilbake.

    → Petter og hunden: Om da Petter, Raja og jeg var ute på myra på bursdagen hans.

    → Jeg sovner til lyden av bølgene og våkner til lyden av jagerfly: Om hvordan sånt som føles så trygt for meg, kan føles så utrygt for andre.

    Februar

    Kristine Graneng

    Kiel-tips: Jeg mimret tilbake til måneden i Kiel 2015 med en liten Kiel-guide.

    Influensauke: Halve februar lå jeg nede med influensa og forsøkte å finne noen lyspunkter.

    Den siste uka: Så flytta jeg ut av hybelen på Berg, tok med flyttelasset hjem og pakka kofferten for å dra til München.

    Mars

    Kristine Graneng

    München & Wilhelm Röntgen: Om de første dagene i München.

    «Dere vet hvordan forfattere bruker årstidene til å formidle noe? Våren er glede og forelskelse; det fallende løvet om høsten er livet som nærmer seg slutten. Slik virket det som om også været ville fortelle en historie da vi sto på den åpne plassen i Dachau forrige fredag. Kjølig, stille vind. Bare trær.»

    Dachau: Vi var på besøk i konsentrasjonsleiren Dachau. Så uvirkelig.

    Salzburg: Også var vi i Salzburg, som var mye triveligere og fult av Mozartkuler.

    Neuschwanstein, kongelig øl og gule gensere: Vi besøkte et eventyrslott.

    → Påskeeggjakt i Englischer Garten: Påskedager i München.

    April

    Kristine Graneng

    Væroptimisme: Et tilbakeblikk til Oslo-sommeren 2015.

    → Rothenburg ob der Tauber, del I: Jeg og Ida tok turen til Rothenburg ob der Tauber, en skikkelig eventyrby.

    → Uka som var: Da München-livet begynte å bli hverdag.

    → Prunus triloba: Og om da München begynte å blomstre.

    → Skolen min: Det aller mest leste innlegget i år var dette, som jeg skreiv da det ble bestemt at den gamle barneskolen min skulle legges ned.

    → Botanisk hage i München, del I: Mamma kom på besøk og jeg tok henne med til den botaniske hagen.

    Mai

    Kristine Graneng

    → Fjærland: Tilbakeblikk på en sommerdag i Fjærland.

    → Passau – byen ved de tre elver: En søndagstur til Passau.

    «Å være hjemme i Norge og å være i München føles som to forskjellige verdener. Én verden der livet består av dager på lesesalen, busser som står i rushtrafikken og pastellhus; en annen der livet består av lange frokoster med egg og kaffe, våronn og steinplukking en fredags formiddag og katter som smyger seg rundt føttene mine mens jeg sitter og skriver.»

    → Fredag i Trøndelag: Jeg dro ut av München-bobla og hjem for noen dager.

    → Tranøya: Anders og Emil plukka meg opp med båten på brygga vår og tok meg med til Tranøya.

    → 30 ting som kan gjøre noen glad

    → 17. mai: En av de beste dagene i året.

    → Stokkøya & Linesøya, del I: Og så en siste tur før jeg dro tilbake til München.

    Juni

    Kristine Graneng

    → Trønderjenter i München, del III: Sanna kom på besøk!

    → Sankthans: Det var midt på sommeren, vi spilte fotball i parken og jeg plukket blomster på vei hjem.

    → Å være bra nok: Jeg grudde meg til presentasjon på tysk og lurte på hvorfor det er så nødvendig å få bekreftelse på at man er god nok for å tro det selv. Også delte dere sånt dere er gode på, som var veldig fint å lese! :)

    → Kino under stjernehimmelen og lynglimt i det fjerne

    Juli

    Kristine Graneng

    Garmisch-Partenkirchen og Partnachklamm: Camilla og jeg dro til Garmisch-Partenkirchen, og jeg drømte om å flytte dit – til fjellene og sauene og turstiene.

    → 7 tips til bedre mobilbilder

    → Boktips: Jeg tipset om de beste bøkene jeg leste i sommer.

    → Måneskinn på Olympiaberget: Petter kom, og vi hadde piknik på toppen av Olympiaberget i den aller fineste solnedgangen.

    → Hohensalzburg og Sachertorte: En tur tilbake til Salzburg sammen med Petter, Ida og Jørgen, med øl, festningsverk og sachertorte.

    Og det var januar-juli, sju måneder av et år som har vært så veldig innholdsrikt. Neste halvdel kommer senere en dag!


  • Denne uka føles det som om jeg har levd mer i andres liv enn mitt eget. Min verden har liksom vært i stillstand i febertåka, vært begrensa til å ligge på sofaen på stua og være sammenkrølla i senga. Forkjølelsen måtte jo komme til meg òg en gang i høst, og når den først skulle komme, så har timinga vært upåklagelig. Men nå kjenner jeg virkelig at jeg savner lesesalplassen min.

    Heldigvis (og uheldigvis) skjer det ting i verden utenfor òg, til og med når jeg ikke er helt med. Her er noen av ukas tankevekkere.

    Håper dere får ei fin helg!

    Kristine Graneng

    Att drömma om ett torp

    Elsa Billgren drømmer om hus på landet (hvem gjør vel ikke det?), og i den anledning har hun fått en kommentar fra en leser om hvordan rike bymennesker kjøper eiendom på bygda, driver prisene i været og lar husene stå tomme halve året. Elsa har svart på kommentaren, men det aller mest spennende synes jeg er diskusjonene i kommentarfeltet. Skjærer litt i hjertet å lese om alle de som har måttet flytte langt unna hjemplassen sin, om hvor vanskelig det kan være å komme inn på boligmarkedet, selv langt ute på bygda, selv om det i grunn ikke har så mye med drømmen om sommerhus på landet å gjøre.
    (Også gjør det meg sånn passe glad over at det ikke er helt svenske tilstander i Norge.)

    «hvad med at støtte ham IRL?»

    Kristine Graneng

    Jeg har luska rundt i kommentarfeltet på Skam-siden òg, for det er sånt man kan gjøre når man er syk. Det er så fint hvordan folk engasjerer seg i livene til fiktive personer, både på norsk og dansk og svensk og engelsk. De er sinna på Vilde når hun skriver meldinger uten å tenke seg om, heier på Isak og Even. Så herlig.

    Og hvis du ikke veit hvorfor du bør se Skam enda, sier Hanapee det så bra her.


  • Da klokka ringte seks i dag, hoppa jeg ut av senga, kjente den nervøse kriblinga i magen. Ute lå snøen i måneskinnet. Jeg slengte ullteppet over skuldrene og gikk ned i kjelleren, skrudde på tv-en. Det føltes litt som julaften. Den følelsen varte ikke lenge. NRK viste et rødt kart, bare noen få blinkende stater var igjen. TV2 hadde allerede utropt vinneren. Donald Trump. Burde vi være overraska?

    Mens EU på mange måter representerte en elite som ikke forstår folket i Brexit-debatten, representerte Hillary denne eliten ved valget i USA. Det er i hvert fall slik jeg oppfatter det. Og det at folk gir uttrykk for en slik avstand, det er helt greit – det er demokrati – selv om avstanden i seg selv er et stort problem. Det som virkelig skremmer meg er at hvordan denne avstanden får gi seg uttrykk – i fremmedfrykt og rasisme. Misfornøyde mennesker raser mot andre som også står utenfor. De bygger murer av ord og hatefulle ytringer. Hvorfor er det slik? Hvorfor leter man ikke etter gode løsninger i stedet – sammen? Hvorfor skjønner ikke de fleste av oss at det fornuftige er å bygge broer for å komme over en slik avstand?

    9. november har sterk historisk gjenklang. 9. november 1923 forsøkte Hitler seg på et statskupp – på mange måter et startsskudd for det som skulle komme senere. 9. november 1938 var krystallnatta, da jødeforfølgelsene i Europa under Hitler virkelig begynte.

    Nå har også USA fått sin 9. november – amerikanerne har valgt en ny president som har fått ri frem på en bølge av fremmedfrykt, kvinnefiendtlighet og forrakt for de demokratiske systemene vi har bygd opp over mange, mange år. Hvorfor skjer dette? Bør vi ikke heller bygge oss opp sammen i stedet for å tråkke hverandre ned?

    Muren i Berlin ble revet ned, også det en 9. november. Vi må rive ned de murene vi er i ferd med å bygge opp mellom oss. Make America great again har plutselig fått en ny betydning.